Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsparring vs inseminerting - og dyrenes forhold til forplantning.


Recommended Posts

Skrevet

Du skrev at i din bok var sånn og slik, mens min mening/etter min bok mener jeg noe annet - derav at vi har ulike bøker ;)

Ah :P

Uansett synes jeg det blir rart å si at arter som onanerer bare har sex for å reprodusere.

Jeg er overbevist om at mennesker og dyr har mye av de samme instinktene, men at vi har en abstrakt hjerne som gir oss et behov for å legge all mulig mening i ting.

Jeg er sikker på at om dyr hele livet levde med en visshet om at de skal dø så hadde muligens de også begynt å tilbe en og annen stolpe eller stein.

Mulig de gjør det for alt jeg vet.

Det var forøvrig forsvinnende liten forskjell på A som nyfødt og kattungene vi hadde før som nyfødte. Akkurat de samme behovene og den samme potingen.

Mennesket i sin opprinnelige form, totalt blottet for påvirkninger fra omgivelser og en overaktiv hjerne.

Det er forskjell på mennesker og dyr, ikke misforstå meg, men den ligger i hjernen, ikke i de grunnleggende fysiske behovene som næring, sex og søvn.

Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen :P

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men mennesker har sex hele året, uavhengig av hormonell syklus. Hunder parrer et par dager per løpetid, og det er driften om reproduksjon som styrer de. Det er mulig det er nytelse koblet til det, men

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Spør fjorten mennesker og få sytten meninger. Men atte folkens? Er det bare jeg som synes det er feil å snakke om hunders reproduksjon som sex? På samme måte som at en voldtektsmann ikke hadde sex me

Skrevet

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Dobbeltposter fordi tråden ble skilt ut og jeg ikke rakk svare.

Men finnes det noe argument overhodet? Det blir jo gjort, men jeg har aldri hørt noen argumenter for? Jeg er rett og slett nysgjerrig. I mitt hode er ethvert samleie ( for enkelhetsskyld) uten samtykke et overgrep uansett offerets hjernekapasitet.

Men jeg forstår jo at mange må tenke annerledes, for det er vel få som ville gjennomført det hvis de så på det som en reell voldtekt slik jeg ser det.

Edit: TommyAk, djeeeses, jeg tviler ikke. ..

Skrevet

Jeg har faktisk aldri hørt et godt argument for det (men så skjer det kanskje som regel i det skjulte og folk veit egentlig at det er galt?)

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Skrevet

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Det der vil ikke jeg kalle tvangsparring ihvertfall, tvang er for meg når tispa absolutt ikke har annet valg uansett hvor mye hu protesterer. Men ja, det er sikkert noen som synes det er tvang, men folk er rare :P

Skrevet

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

  • Like 1
Skrevet

Men finnes det noe argument overhodet?

For å få valper fra akkurat den kombinasjonen? Folk går jo over lik for å vinne, så hvorfor ikke for å få valper liksom :)

Skrevet

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Skrevet

For å få valper fra akkurat den kombinasjonen? Folk går jo over lik for å vinne, så hvorfor ikke for å få valper liksom :)

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

Inntil nylig var jo det at griser ikke følte smerte på lik linje med mennesker et argument for å kastrere uten bedøvelse. Eller er det det enda?

Skrevet

En ting er å holde tispa når hannhunden først har kommet seg opp (de kan skade seg relativt stygt om en skulle finne på noe annet), det er noe helt annet å holde tispa fast til hannhunden er på.

Skrevet

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Det der har jeg med undring registrert, for han min er jo som regel alltid interessert og ikke vanskelig å be. Han har også skjønt hvilke dager som gjelder, og har roen utenom eggløsningsdagene på damene. MEN det har skjedd vi har møtt på løpetid og etter et sniff så har han bare vært totalt uinteressert på tross av tispen sto som et gira lys. Hun ene trykte seg til og med under han (ei som hadde stukket av), mens han bare ignorerte henne (heldigvis), cirka 90 kilo til sammen av to stykk hunder som har bestemt seg for å parre kan bli en real treningsøkt for en stakkars hundeeier :lol:

  • Like 1
Skrevet

"Holde fast" som i holde litt i tispa så hun ikke hopper unna, gjøre det lettere for hannhunden og treffe f.eks - helt greit.

"Holde fast" som i 3 personer for at tispa ikke skal drepe hannhunden = ikke greit. En slik tispe hadde jeg sendt hjem og sagt 'sorry mac'. ....

  • Like 2
Skrevet

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Kanskje det blir regnet som "ikke så farlig" fordi det er mye gjort av erfarne oppdrettere? Nei, jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.

Men jeg kjenner at for meg krysser tvangsparring en etisk grense på et plan som ikke inseminasjon gjør, nettopp fordi det må være ekstremt ubehagelig for tispa. Både mentalt og fysisk.

Det er mye det er kultur for, særlig i hundeverden, sånn som innavl, avl på unge tisper og hanner, ikke ta anbefalte helsesjekker, ikke kartlegging av mentalitet osv. Det gjør det jo ikke etisk riktig av den grunn. Det er heller ingen jeg kjenner som syns at tvangsparing er greit, så jeg veit ikke hvor mye det blir gjort av sånt, for å være helt ærlig.

---

Å holde ei tispe så hun ikke prøver å gå unna mens hannen henger, er ikke tvangsparing for meg. Hvis hun virkelig ikke vil, så holder det ikke at en står og holder i halsbåndet. Hunder er mer agile (hva heter det på norsk?) enn det :)

Skrevet

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

De som driver med sånt har neppe noen etiske skrupler med å gjøre det, og trenger vel da heller ikke å rettferdiggjøre det. Det er bare noe de gjør fordi de skal produsere valper.

Skrevet

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Siden du parafraserer meg, så sa jeg det også fordi det vil være ulike formeninger om hva tvangsparring er.

Noen mener at hundene skal klare absolutt ALT selv, og helst skal eierne sitte inne og drikke kaffe mens neste valpekull unnfanges. De tar ikke høyde for uerfarne hunder som kan trenge en hjelpende hånd, eller faren for skader når hunder får forsøke på egen hånd.

Andre har ingen grenser for hva de gjør for å få til drømmekombinasjonen.

Jeg har fått høre om oppdrettere som har en smal bås/stativ-sak tispa står i, hvorpå hannhunden kommer bakfra og bedekker henne. Ingen mennesker holder henne, men tispa får ikke flyttet seg stort.

Jeg har hørt argumentasjon som at hannhunden blir for tung for tispa å ha på ryggen (gigantraser), og jeg har hørt argument som går på tidsbesparing. Nedover kontinentet er det de som har oppdrett/hannhund/handling/grooming/hunderiet som fulltidsgeskjeft, og da er tid penger.

Jeg tar ikke side her, jeg bare skisserer ytterpunktene.

Skrevet

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Jepp!

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Skrevet

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Skrevet

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Skrevet

Har ikke tid til å quote.

Å definere tvangsparring må da være relativt enkelt. Tispa vil ikke og blir parret mot sin vilje. Hvordan man velger å utføre det er irrelevant. Om de får praktisk hjelp når parringen er i gang blir noe annet. De fleste tisper som ikke vil gjør vel ganske tydelig utrykk for det ved å kjempe i mot eller prøve å flykte vil jeg tro, jeg ser for meg at det burde være rimelig enkelt å oppfatte.

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Skrevet

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Du behøver ikke å hisse deg sånn opp bare fordi jeg personlig ikke ville ha gjort det :) Det har forresten kommet mange friske og raske valper ut av far/datter parring, uten at jeg synes det er noe å strebe etter.

Jeg kommer til å prøve å strekke meg langt for å ikke insiminere, men må man så må man, og jeg er absolutt ikke imot det. Og om tispa hadde avvist hannen så hadde ikke vi fått vite om det. Men når man veit om det så hadde jeg endret valget mitt.

Uten å tilegne hunder menneskelige følelser så er jeg ganske sikker på at dem vet hva dem parrer, og vil dem ikke så mener dem at det ikke er riktig far til å videreføre genene sine (i naturen så velger dem jo også den sterkeste, de vil ikke ha dritt til å videreføre sine gener) Men jeg veit ikke jeg altså, jeg veit bare at jeg ville ikke gjort det :)

Skrevet

Men ei tispe som er inseminert vet da ikke hva hun er inseminert med og hvem sine valper hun bærer videre??

Jeg tenker at man bør få til en naturlig parring, kanskje enda viktigere på kull 1. men av og til kan det være behov for inseminering og det er jo egentlig greit :-) Med tvangsparring så er ikke det greit, og da tenker jeg tvangsparring som å tviholde en tispe som ikke vil hverken det ene og det andre. Men å holde en hånd i halsbånder for å kontrollere litt slik at de ikke røsker seg fra hverandre ved heng må da være greit? :-) Da står tispa og lar seg parre frivillig selvsagt. Vi støtter opp tispen litt da min hannhund er en del større og tyngte enn henne og for å forhindre frariving, tispa stilte seg frivillig og lot han bestige uten å mukke. Etterpå holdt vi en hånd på begge to for å hindre frarivelse ;-)

  • Like 1
Skrevet

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Kan jo være så enkelt som at du har en rang i flokken din, og at gamle tispa er et stykke ovenfor denne hannhunden?

--

Ser en del mener at man ikke burde inseminere på første kull, og i prinsipp er jeg helt enig. For min del visste jeg at tispa uten problem lot seg pare, at hun ikke var spesielt kresen - hun hadde glatt paret seg med både min hannhund, hans bror som bodde i samme hus og veldig gjerne den gamle gordon setteren som passerte oss da vi sto utenfor NVH og ventet på å ta utstryk og blodprøve. Hun kastet seg frem i båndet etter han og sto og hyyyylte - mann skulle hun ha. Eieren bare lo og lurte på om det var en som var "klar". :icon_redface: Hun kommer fra tispelinjer som er veldig fruktbare. Med henne så valgte jeg å bruke akkurat den hannhunden jeg hadde mest lyst til å bruke, og siden han døde for en del år siden, så ble det inseminasjon. En annen tispe vil jeg kanskje tenke annerledes med, fordi jeg gjerne ikke føler meg så sikker som jeg gjorde med Ida. :)

Edit: Tvangsparing er for meg forkastelig. Hadde aldri fått meg til å gjøre noe sånt.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...