Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan står det til med retriever rasene?


Recommended Posts

Skrevet

I "raser du ikke ville hatt" tråden kommer flat frem ganske ofte, og selvom jeg har og er vokst opp med flat skjønner jeg hvorfor :P Nå er det ganske gammelt, men jeg synes dette blogginnlegget er tankevekkende http://waternuts.blogspot.no/2012/05/flat-coated-retriever-en-jakthund.html . Jeg tror ikke en god flat er et sånt masete, stresset vimsehode som mange aldri kunne tenke seg å ha i hus, men det er kanskje langt mellom gode eksemplarer. Det skal jo være en rase som evner å jobbe hardt, konsentrere seg, være stille mens andre jobber, slappe av mellom slagene, ha guts nok til å apportere i alt mulig terreng, osv. Jeg tror det er mange oppdrettere som avler bare fordi hunden er snill og grei og har vært på utstilling. Men de aller fleste flatter er jo snille hunder, så jeg synes det burde ligge mye mer bak.. Min flat er feks både fin og veldig snill, men jeg hadde aldri avlet på han av den grunn. For det første er han ekstremt skuddredd, og han sliter med separasjonsangst, er krypt, kan stresse seg opp i himmelen og beyond, har generelt dårlig avreagering og er ikke den tøffeste gutten i gata (jeg er glad i han selvom altså :P ). Da jeg fant ut at søsteren hans har hatt et kull kjente jeg at jeg ble litt skeptisk..

Hadde det hjulpet med strengere avlskrav? I kravene står det "Hvis hunden IKKE er jaktpremiert gjelder følgende krav til utstillingsresultater: 2xHP fra JK/UK eller 2x1AK eller en av hver av disse". Jeg skjønner ikke helt hvorfor et sånt utstillingsresultat erstatter en jaktpremiering.. Har det vært vurdert å endre kravene sånn at blir likere de setterene har? De kan vel ikke bli utstillingschampions uten jaktpremiering? Det er jo dumt at retrieverne blir avlet på som rene selskapshunder når det faktisk ikke er det det er.. Jeg er ikke inne i retrievermiljøet, så jeg håper det er noen her som vet litt om hva som foregår, og om det oppdretteren i bloggen ovenfor skriver er noe mange er enig i eller ikke. :)

Skrevet

Kjenner ikke så mange flatter jeg (desverre for jeg liker de jeg!) men har gått på kurs i vinter med en flat. Tror ikke den kommer fra et særlig bra oppdrett, eier fortalte de fikk kjøpe den for redusert pris fordi det ble oppdaget at mor og far var søskenbarn eller noe sånt etter at parringa allerede var gjort, men en skikkelig kul hund! Den er bare ren familiehund men når den fikk jobbe på kurset vi gikk på- wow sier jeg bare. Snakker om at den elska å få noe å gjøre! Og den jobba skikkelig bra, veldig lettlært og knallfin hund. "Synd" den bare er familiehund for den hadde virkelig hatt utbytte av å få jobbe oftere! :) Litt OT kanskje men jeg følte meg skravlete i dag :D

Aner ingenting om avlen på flatten men hvis det er som det står på den bloggen du linker til høres det ikke helt bra ut. Kanskje strengere avlskrav må til? Noen som er inne på flat som har peiling? :)

Skrevet

Du refererer til de gamle kravene, men om du hadde visst hvor mye jobb det var for å få 2x exc fremfor 2x vg med det nye systemet........ Ingen ytterligere kommentarer på den...

Kravene du referer til er Retrieverklubbens minimumskrav for å komme på deres valpeliste, altså minimum. Et minimum av krav til avlsdyrene, ikke noen anbefaling. Så må man jo vurdere hvor høyt man skal legge lista da. Er det bra at det kun står 2 kull der i året? At alle kan stå der?

I Sverige er dette kravene for å stå på FRK sin valpeliste:

Krav på anvisade kullar via valpförmedlingen och för annonsering på hemsidan:

Hälsokrav

  • Båda föräldrarna skall vara friröntgade på höfterna och ögonlysta. Föräldrarna får ha främre Y-sömskatarakt, men ej någon annan form av katarakt (tex katarakt ÖP) eller andra ärftliga ögonsjukdomar, tex PRA. Ögonlysningsresultatet ska vara högst1 år gammalt vid tidpunkten för parning. Samma gällande vid insemination, max 1 år gammalt vid tappnings tillfället.
  • Inavelsgraden skall ej överstiga SKK:s rekommendation på en max inavelsgrad på 6,25 %. Avelsrådet kan hjälpa till att räkna ut inavelsgraden men om man vill vara säkrare på snabbare hantering så kan du själv gå in på SKK-avelsdata och göra en sk. "provparning". Då får man fram inavelsgraden på kombinationen.
  • Varken tik eller hanhund skall användas i avel före 2 års ålder vid parningstillfället. En tik bör ej ha fler än 4 kullar. En hanhund får inte ha fler än 75 valpar.
  • Tidigare beslut från 2002 om prövotid rörande PNP/RD restriktion har ändrats på FRK fullmäktige 2011. Detta innebär att RD drabbad individ själv, föräldrar till drabbad individ samt eventuellt redan producerad avkomma ej får användas i avel.
  • Hund med känd ärftlig defekt skall ej användas i avel.

Meritkrav

  • Båda föräldrarna skall vid en objektiv bedömning ha befunnits vara rastypiska såväl exteriört som jaktligt och mentalt.
  • Utställning: Lägsta krav är ett 1:a pris (hund som erhållit HP i veteranklass uppfyller kraven) i unghunds/jaktklass/öppenklass på officiell utställning före 2011-01-10 alternativt ett "very good" erhållet efter 2011-01-10 i unghundsklass, jaktklass, öppenklass, veteranklass, championklass på officiell utställning.
  • Jaktprov: 2:a pris i någon klass på officiellt jaktprov.
  • Dispens kan ges av avelsrådet, för hund med utländska blodslinjer som inte är representerade i Sverige (max 4 kullar) gällande lägre meriter dock ej hälsostatusen. Kontakta själv avelsrådet innan valpförmedlingen och bifoga dispens utlåtande från avelsrådet.

Så kan man jo spørre seg - er det da riktig og utelate en hund med godkjent mentalttest, som går i LP kl 3 og som er VCH å stå der fordi den ikke har 2.premie på jakt?

I en ideell verden hadde naturligvis alle hunder hatt 1.AK på jakt, vært friske ovs. men i realiteten fungerer det ikke slik, ei heller er det en garanti for bedre valper...

Skrevet

Kjenner ikke så mange flatter jeg (desverre for jeg liker de jeg!) men har gått på kurs i vinter med en flat. Tror ikke den kommer fra et særlig bra oppdrett, eier fortalte de fikk kjøpe den for redusert pris fordi det ble oppdaget at mor og far var søskenbarn eller noe sånt etter at parringa allerede var gjort, men en skikkelig kul hund! Den er bare ren familiehund men når den fikk jobbe på kurset vi gikk på- wow sier jeg bare. Snakker om at den elska å få noe å gjøre! Og den jobba skikkelig bra, veldig lettlært og knallfin hund. "Synd" den bare er familiehund for den hadde virkelig hatt utbytte av å få jobbe oftere! :) Litt OT kanskje men jeg følte meg skravlete i dag :D

Aner ingenting om avlen på flatten men hvis det er som det står på den bloggen du linker til høres det ikke helt bra ut. Kanskje strengere avlskrav må til? Noen som er inne på flat som har peiling? :)

Jeg har egentlig inntrykk av de aller fleste flatter liker å jobbe, ihvertfall de jeg har møtt :) Jeg synes ikke det er noe i veien med arbeidsmoralen til min, men akkurat som jakthund hadde han vært litt udugelig pga skuddredsel.

Du refererer til de gamle kravene, men om du hadde visst hvor mye jobb det var for å få 2x exc fremfor 2x vg med det nye systemet.... Ingen ytterligere kommentarer på den...

Kravene du referer til er Retrieverklubbens minimumskrav for å komme på deres valpeliste, altså minimum. Et minimum av krav til avlsdyrene, ikke noen anbefaling. Så må man jo vurdere hvor høyt man skal legge lista da. Er det bra at det kun står 2 kull der i året? At alle kan stå der?

I Sverige er dette kravene for å stå på FRK sin valpeliste:

Krav på anvisade kullar via valpförmedlingen och för annonsering på hemsidan:

Hälsokrav

  • Båda föräldrarna skall vara friröntgade på höfterna och ögonlysta. Föräldrarna får ha främre Y-sömskatarakt, men ej någon annan form av katarakt (tex katarakt ÖP) eller andra ärftliga ögonsjukdomar, tex PRA. Ögonlysningsresultatet ska vara högst1 år gammalt vid tidpunkten för parning. Samma gällande vid insemination, max 1 år gammalt vid tappnings tillfället.
  • Inavelsgraden skall ej överstiga SKK:s rekommendation på en max inavelsgrad på 6,25 %. Avelsrådet kan hjälpa till att räkna ut inavelsgraden men om man vill vara säkrare på snabbare hantering så kan du själv gå in på SKK-avelsdata och göra en sk. "provparning". Då får man fram inavelsgraden på kombinationen.
  • Varken tik eller hanhund skall användas i avel före 2 års ålder vid parningstillfället. En tik bör ej ha fler än 4 kullar. En hanhund får inte ha fler än 75 valpar.
  • Tidigare beslut från 2002 om prövotid rörande PNP/RD restriktion har ändrats på FRK fullmäktige 2011. Detta innebär att RD drabbad individ själv, föräldrar till drabbad individ samt eventuellt redan producerad avkomma ej får användas i avel.
  • Hund med känd ärftlig defekt skall ej användas i avel.

Meritkrav

  • Båda föräldrarna skall vid en objektiv bedömning ha befunnits vara rastypiska såväl exteriört som jaktligt och mentalt.
  • Utställning: Lägsta krav är ett 1:a pris (hund som erhållit HP i veteranklass uppfyller kraven) i unghunds/jaktklass/öppenklass på officiell utställning före 2011-01-10 alternativt ett "very good" erhållet efter 2011-01-10 i unghundsklass, jaktklass, öppenklass, veteranklass, championklass på officiell utställning.
  • Jaktprov: 2:a pris i någon klass på officiellt jaktprov.
  • Dispens kan ges av avelsrådet, för hund med utländska blodslinjer som inte är representerade i Sverige (max 4 kullar) gällande lägre meriter dock ej hälsostatusen. Kontakta själv avelsrådet innan valpförmedlingen och bifoga dispens utlåtande från avelsrådet.

Så kan man jo spørre seg - er det da riktig og utelate en hund med godkjent mentalttest, som går i LP kl 3 og som er VCH å stå der fordi den ikke har 2.premie på jakt?

I en ideell verden hadde naturligvis alle hunder hatt 1.AK på jakt, vært friske ovs. men i realiteten fungerer det ikke slik, ei heller er det en garanti for bedre valper...

Takk for svar! Håpet noen som driver med flat skulle svare, jeg vet lite om hvordan det egentlig funker.. Men du som sikkert møter veldig mye flatter, synes du generelt kvaliteten er høy? Jeg får av og til inntrykk av at de som står "utenfor" får et dårligere inntrykk av rasen enn det som er realiteten.. Feks har jeg vært mye med schäfere det siste året, og jeg synes alltid det er rart når folk sier det skal være så vanskelig å få tak i en trivelig schäfer, det er jo så mange av de :P

Skrevet

Takk for svar! Håpet noen som driver med flat skulle svare, jeg vet lite om hvordan det egentlig funker.. Men du som sikkert møter veldig mye flatter, synes du generelt kvaliteten er høy? Jeg får av og til inntrykk av at de som står "utenfor" får et dårligere inntrykk av rasen enn det som er realiteten.. Feks har jeg vært mye med schäfere det siste året, og jeg synes alltid det er rart når folk sier det skal være så vanskelig å få tak i en trivelig schäfer, det er jo så mange av de :P

Kort sagt, siden jeg begynte har aldri så mange startet på jaktprøve som nå (har ikke data, men mitt inntrykk), og flere er "familiehunder" eller utstillingshunder. Altså ikke bare rene jakthunder, eller hunder med eiere som er meget interessert i jakt.

Helsemessig står det supert til i forhold til HD/AD. 261 røntget i fjor, 14 som ikke var fri (3 D, resten C), 98 for AD, 2 som ikke var fri. En del anmerkninger på øynene dog, og vi sliter fortsatt med kreft.

Mitt forhold "ute" i miljøet er mange fine individer, joda noen stressa finnes det jo, men har pr d.d møtt 1 individ med feil mentalitet. Og jeg tror de fleste hadde apportert jeg, noen fordi de elsker det, andre fordi de ble lært opp...

Jeg pleier å si til de som skal ha valp at det skal godt gjøres å få en ufordragelig flat. Så kan man bli litt mer selektiv og heller få på plass andre ting man ønsker seg :) Det er få kombinasjoner som ikke oppfyller minimumskravene, heldigvis :)

Skrevet

Nå er jeg ganske ny i flatverdenen, men har etterhvert møtt flere med flat og snakket med eierne og de fleste jeg har møtt har trent jakt med hundene sine. Har jo møtt en del som bare er familiehunder også, men for meg virker det som om flere bruker flaten til det den er laget for.

Min egen flat elsker å bære og apportere, noe hun har gjort av seg selv siden hun var liten og hun elsker å jobbe. Så det kan nok tenkes at det blir ett jaktkurs på oss etterhvert :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...