Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en Alaskan Malamute på 7 måneder, han er snill som dagen er lang! Han er underdanig når han møter andre hunder og nysgjerrig på katter. Han er jo enda valpete av seg så han virker jo kanskje litt for ivrig i blant, men det er aldri noe aggressivitet inni bildet.

Før vi kjøpte AM'en våres så leste vi mye om rasen, blant annet at hannhundene kan være aggressiv mot andre hannhunder. Vi har ikke opplevd dette.

Men jeg leste for noen dager siden at noen kan bli mer aggressive og dominant når de er fylt 2 år, noe jeg syntes hørtes litt merkelig ut.

Er det andre som har erfaringer angående dette og sin malamute?

Dette ble et litt rotete innlegg, men jeg vil gjerne vite om noen har merket drastiske endringer i gemytt når AM'en dems har vokst seg til.

La også med et bilde av gullgutten våres!

post-12413-0-16012600-1374609385_thumb.j

Skrevet

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

  • Like 2
Skrevet

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

Ja, selv har jeg bare hatt tisper før så er vel derfor jeg ikke har tenkt særlig over det.

Skrevet

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

  • Like 1
Skrevet

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

Tusen takk for svar, er bare så redd for at vår kjære muttmutt skal forandre seg veldig. Ser det liksom ikke helt for meg når han er snill med store og små.

Men spiller ikke sosialiseringen noe inn på dette?

Skrevet

Det stemmer og er ikke så rart i det hele tatt. Nå er han jo bare et barn og som med mennesker så kommer gjerne alvor med alderen. Barn vil bare leke og ha det gøy. Når det gjelder AM så er det ikke bare hanner, tispe og tispe trenger heller ikke og være en god match selv om hannene kanskje er hakket værre. Det beste du kan gjøre er og kun treffe allrighte hunder slik at han blir trygg, usikkerhet vil jo bare forsterke evt hundeaggresjon, og aller helst bare holde deg til hunder dere begge kjenner. Min kunne fint gå løs med hannhunder han kjente. Men dere bør være forberedt på at han kanskje ikke kan gå løs sammen med andre hann hunder etterhvert som han blir eldre.

Skrevet

Så flott hund! Og han så virkelig veldig snill ut :D

Når det gjelder hannhundsaggresivitet, er det først om et par mnd, når unghunden din er ca 9 mnd gammel og den fysiske kjønnsmodningen starter, at du normalt vil kunne begynne å merke tendenser til det som kan utvikle seg til samkjønnsaggressivitet. Hunden din er ikke voksen nok for å ha utviklet noe sånt ennå, men det betyr jo ikke at det trenger å gjøre det heller :)

Også er jeg helt enig med det Malamuten skriver over :)

Han nærmer seg den "magiske" alderen, og det er et par ting du kan gjøre for å øke sannsynligheten for at din AM blir fin med andre hannhunder :) For det første bør hunden din få henge med trygge, voksne hannhunder (og tisper, da; men faste hannhundkompiser er ekstra viktig i denne perioden) han allerede kjenner, slik at han gjennom dem kan lære hvordan en voksen hannhund skal forholde seg til andre voksne hannhunder. Gjerne gå turer sammen, la dem leke litt kanskje, være sammen over lengre tid, rett og slett få omgås naturlig. For det andre er det greit å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur; i hilsesituasjoner er det jo ofte litt ekstra stress og tendenser til konflikt, og du vet aldri om den andre hunden vil være fin mot din hund. De fleste hunder er snille med valper/unghunder, men du vil nok merke at i løpet av kort tid vil enkelte hannhunder bli stive i språket og gretne eller til og med sinte mot hunden din. Så det er best å unngå, tror jeg, i det minste til hunden din er godt over 2 år og stabil i forhold til andre hannhunder :)

Lykke til, håper dere overlever sommerheten ;)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for flotte tips dere :)

Skal ta han med til pappa på søndag så han kan være litt med dem sin hannhund .

De kjenner hverandre og går greit sammen, så da håper jeg det fortsetter :)

Og sommeren er fæl synes mutte, men han har blitt bedre vant til vann nå, så kanskje han blir glad i å bade :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...