Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en Alaskan Malamute på 7 måneder, han er snill som dagen er lang! Han er underdanig når han møter andre hunder og nysgjerrig på katter. Han er jo enda valpete av seg så han virker jo kanskje litt for ivrig i blant, men det er aldri noe aggressivitet inni bildet.

Før vi kjøpte AM'en våres så leste vi mye om rasen, blant annet at hannhundene kan være aggressiv mot andre hannhunder. Vi har ikke opplevd dette.

Men jeg leste for noen dager siden at noen kan bli mer aggressive og dominant når de er fylt 2 år, noe jeg syntes hørtes litt merkelig ut.

Er det andre som har erfaringer angående dette og sin malamute?

Dette ble et litt rotete innlegg, men jeg vil gjerne vite om noen har merket drastiske endringer i gemytt når AM'en dems har vokst seg til.

La også med et bilde av gullgutten våres!

post-12413-0-16012600-1374609385_thumb.j

Skrevet

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

  • Like 2
Skrevet

Det gjelder ikke bare Am, men de aller fleste hunder endrer seg i 2års alder, da regnes de gjerne for voksne og ferdig med puberteten. Hannhundene her i hus har blitt vanskeligere i forhold til andre hanner. Tispene ble bare roligere i forhold til det aller meste.

Ja, selv har jeg bare hatt tisper før så er vel derfor jeg ikke har tenkt særlig over det.

Skrevet

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

  • Like 1
Skrevet

Det er sånn ja, at AM kan endre seg veldig og bli hannhundagressive når de når to års alderen. De er kjent for å være vanskelige på akkurat dette punktet dessverre.. Men det trenger ikke å bli et veldig stort problem for dere.

Tusen takk for svar, er bare så redd for at vår kjære muttmutt skal forandre seg veldig. Ser det liksom ikke helt for meg når han er snill med store og små.

Men spiller ikke sosialiseringen noe inn på dette?

Skrevet

Det stemmer og er ikke så rart i det hele tatt. Nå er han jo bare et barn og som med mennesker så kommer gjerne alvor med alderen. Barn vil bare leke og ha det gøy. Når det gjelder AM så er det ikke bare hanner, tispe og tispe trenger heller ikke og være en god match selv om hannene kanskje er hakket værre. Det beste du kan gjøre er og kun treffe allrighte hunder slik at han blir trygg, usikkerhet vil jo bare forsterke evt hundeaggresjon, og aller helst bare holde deg til hunder dere begge kjenner. Min kunne fint gå løs med hannhunder han kjente. Men dere bør være forberedt på at han kanskje ikke kan gå løs sammen med andre hann hunder etterhvert som han blir eldre.

Skrevet

Så flott hund! Og han så virkelig veldig snill ut :D

Når det gjelder hannhundsaggresivitet, er det først om et par mnd, når unghunden din er ca 9 mnd gammel og den fysiske kjønnsmodningen starter, at du normalt vil kunne begynne å merke tendenser til det som kan utvikle seg til samkjønnsaggressivitet. Hunden din er ikke voksen nok for å ha utviklet noe sånt ennå, men det betyr jo ikke at det trenger å gjøre det heller :)

Også er jeg helt enig med det Malamuten skriver over :)

Han nærmer seg den "magiske" alderen, og det er et par ting du kan gjøre for å øke sannsynligheten for at din AM blir fin med andre hannhunder :) For det første bør hunden din få henge med trygge, voksne hannhunder (og tisper, da; men faste hannhundkompiser er ekstra viktig i denne perioden) han allerede kjenner, slik at han gjennom dem kan lære hvordan en voksen hannhund skal forholde seg til andre voksne hannhunder. Gjerne gå turer sammen, la dem leke litt kanskje, være sammen over lengre tid, rett og slett få omgås naturlig. For det andre er det greit å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur; i hilsesituasjoner er det jo ofte litt ekstra stress og tendenser til konflikt, og du vet aldri om den andre hunden vil være fin mot din hund. De fleste hunder er snille med valper/unghunder, men du vil nok merke at i løpet av kort tid vil enkelte hannhunder bli stive i språket og gretne eller til og med sinte mot hunden din. Så det er best å unngå, tror jeg, i det minste til hunden din er godt over 2 år og stabil i forhold til andre hannhunder :)

Lykke til, håper dere overlever sommerheten ;)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for flotte tips dere :)

Skal ta han med til pappa på søndag så han kan være litt med dem sin hannhund .

De kjenner hverandre og går greit sammen, så da håper jeg det fortsetter :)

Og sommeren er fæl synes mutte, men han har blitt bedre vant til vann nå, så kanskje han blir glad i å bade :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...