Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal jeg tolke dette?:

Da Tyson, staffen min, var unghund var det flere situasjoner hvor han havnet i trøbbel med andre hunder.

En gang (tror jeg) da han var løs mens de andre gangene har vært mens han har vært i bånd.

På grunn av dette har vi holdt ham unna alle hunder untatt min mor sine eldre hunder, samt min samboers bestemors hund. Tinka, som hun heter har hisset på seg Tyson ved å fotfølge ham rundt i eiendommen og løpt etter ham, svært påtrengende, dersom han har lekt eller gjort litt vesen utav seg, men ellers har de gått overens.

Nå er han snart fem år gammel og for tre dager siden kom jeg hjem fra en tur til Nord- Norge og med meg hadde jeg en 1 1/2 år gammel dachs hannhund, som skulle flytte til min mor.

Vi lot hundene snuse på hverandre mens de var i bånd og hundene suste rundt hverandre i noe jeg ikke helt var sikker på var et angrep eller voldsom lek. Vi tok hundene med på tur og lot dem snuse på hverandre "i smug".

Da vi kom tilbake og satte dachsen tilbake i løpestrengen sin var det noe som skjedde som gjorde at Tyson kom fri og rett som det var styrtet han bort til dachsen. Jeg kjente igjen den samme måten de omgikk hverandre på, som jeg ser når Tyson leker med Tinka og overbeviste resten av familien om å la hundene være for dette ville jeg se! Resultatet var at begge hundene byttet på å jokke på hverandre, men selv om den mye yngre hannhunden irettesatte Tyson, kraftig, ble ikke Tyson sint på noe vis. Han rygget bare tilbake litt før de begge tok opp "leken". La seg ned mens dachsen fikk LOV til jokke på ham!

Hva skjedde her??

Tyson lekte med en annen, fertil hannhund??

Eller; hva betyr den jokkinga?

Har jeg i snart fire år fullstendig mistolket hunden min?

Har jeg virkelig holdt ham unna andre under når han egentlig er en omgjengelig fyr? Han er bare "på" når han står i bånd, virker det som.

Ville dere prøvd å la ham treffe flere hunder? Uten bånd?

Hva skjer??

Skrevet

Jeg hadde ei tispe som hata alt og alle (hunder) i bånd, med når hun var løs, så var hun relativt omgjengelig. Det gikk alltid helt fint så lenge det ikke var noe ball eller noe å krangle om. men hvis man har en hund som man vet kan reagere på noen hunder, så hadde jeg ikke latt han hile på forskjellige fremmede hunder. Finn heller noen få hundevenner som han kan få leke med gjevlig som du vet det går bra med. Hvis han får en dårlig opplevelse med en fremmed hund, så kan det plutselig bli verre med alle andre hunder pga en ådrlig opplevelse.

  • Like 2
Skrevet

Kan også være medvirkende faktorer at noen hunder er bedre og tydeligere på hundespråk, kjemien mellom hundene og så videre. Pluss uten bånd, slik som du nevnte.

Jokking kan bety så mangt, men oftest observerer jeg det ved stress, hyperseksualitet og innimellom ved erting. Blant annet er det ei tispe som eeelsker å gire opp hannen min med å ri ett par jokk på han, og han biter på hver eneste gang. Det ender opp med godmodig leking og god stemning der :) Jeg ser også at min hanne har verdens lengste lunte på riing fra andre hunder som kommer av stress, hyperseksualitet og så videre, mens riing fra en hund som prøver seg på dominans får klar beskjed om å kutte tøyset sitt.

  • Like 3
Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Skrevet

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund :) viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd.

Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Skrevet

Det Malamuten sier her om å møtes i bånd først og gå litt tur sammen er veldig lurt. Min hund gneldrer gjerne på andre hanner, men hvis vi bare går ved siden av dem i et par minutter, er alt fint og han oppfører seg pent etterpå. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...