Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hundeaggressiv likevel?


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Hvordan skal jeg tolke dette?:

Da Tyson, staffen min, var unghund var det flere situasjoner hvor han havnet i trøbbel med andre hunder.

En gang (tror jeg) da han var løs mens de andre gangene har vært mens han har vært i bånd.

På grunn av dette har vi holdt ham unna alle hunder untatt min mor sine eldre hunder, samt min samboers bestemors hund. Tinka, som hun heter har hisset på seg Tyson ved å fotfølge ham rundt i eiendommen og løpt etter ham, svært påtrengende, dersom han har lekt eller gjort litt vesen utav seg, men ellers har de gått overens.

Nå er han snart fem år gammel og for tre dager siden kom jeg hjem fra en tur til Nord- Norge og med meg hadde jeg en 1 1/2 år gammel dachs hannhund, som skulle flytte til min mor.

Vi lot hundene snuse på hverandre mens de var i bånd og hundene suste rundt hverandre i noe jeg ikke helt var sikker på var et angrep eller voldsom lek. Vi tok hundene med på tur og lot dem snuse på hverandre "i smug".

Da vi kom tilbake og satte dachsen tilbake i løpestrengen sin var det noe som skjedde som gjorde at Tyson kom fri og rett som det var styrtet han bort til dachsen. Jeg kjente igjen den samme måten de omgikk hverandre på, som jeg ser når Tyson leker med Tinka og overbeviste resten av familien om å la hundene være for dette ville jeg se! Resultatet var at begge hundene byttet på å jokke på hverandre, men selv om den mye yngre hannhunden irettesatte Tyson, kraftig, ble ikke Tyson sint på noe vis. Han rygget bare tilbake litt før de begge tok opp "leken". La seg ned mens dachsen fikk LOV til jokke på ham!

Hva skjedde her??

Tyson lekte med en annen, fertil hannhund??

Eller; hva betyr den jokkinga?

Har jeg i snart fire år fullstendig mistolket hunden min?

Har jeg virkelig holdt ham unna andre under når han egentlig er en omgjengelig fyr? Han er bare "på" når han står i bånd, virker det som.

Ville dere prøvd å la ham treffe flere hunder? Uten bånd?

Hva skjer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som hata alt og alle (hunder) i bånd, med når hun var løs, så var hun relativt omgjengelig. Det gikk alltid helt fint så lenge det ikke var noe ball eller noe å krangle om. men hvis man har en hund som man vet kan reagere på noen hunder, så hadde jeg ikke latt han hile på forskjellige fremmede hunder. Finn heller noen få hundevenner som han kan få leke med gjevlig som du vet det går bra med. Hvis han får en dårlig opplevelse med en fremmed hund, så kan det plutselig bli verre med alle andre hunder pga en ådrlig opplevelse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også være medvirkende faktorer at noen hunder er bedre og tydeligere på hundespråk, kjemien mellom hundene og så videre. Pluss uten bånd, slik som du nevnte.

Jokking kan bety så mangt, men oftest observerer jeg det ved stress, hyperseksualitet og innimellom ved erting. Blant annet er det ei tispe som eeelsker å gire opp hannen min med å ri ett par jokk på han, og han biter på hver eneste gang. Det ender opp med godmodig leking og god stemning der :) Jeg ser også at min hanne har verdens lengste lunte på riing fra andre hunder som kommer av stress, hyperseksualitet og så videre, mens riing fra en hund som prøver seg på dominans får klar beskjed om å kutte tøyset sitt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund :) viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd.

Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Malamuten sier her om å møtes i bånd først og gå litt tur sammen er veldig lurt. Min hund gneldrer gjerne på andre hanner, men hvis vi bare går ved siden av dem i et par minutter, er alt fint og han oppfører seg pent etterpå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...