Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan jobbe for å begrense bjeffing?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen hunder bjeffer mer enn andre, og enkelte raser har lavere terskel for å bjeffe.
Hvordan har du/dere jobbet for å holde bjeffing på et akseptabelt nivå? :) Både i ulike situasjoner og med ulike hunder. Ignorerer du? Belønner du? Avbryter du? Hvordan går du frem? :)

Har fått valp av en rase som er kjent for å ha mye lyd og bjeffing. Merker at det er uvant at han tyr så fort til lyd i ulike situasjoner og ble inspirert til å starte tråd for å høre hvordan andre jobber for å holde lyden nede :) (Ikke ment for å være en tråd om min sin bjeffing altså, vi plages ikke enda men er alltid greit å høre hvordan andre løser ting) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har finsk lapphund, som jo er kjent for å være en snakkesalig rase. Jeg er allergisk mot gneldring, men har endt opp med et individ (han er litt over 2 år nå) :)

Først og fremst så jeg etter foreldre som var relativt stille, altså mer stille enn gjennomsnittet av rasen, blant de andre egenskapene vi så etter. Far har lyd (men ikke mer enn mange andre, om du skjønner, han er nok mer gjennomsnittlig), men mor er stille av seg, noen varselboff og litt bjeff i lek, så det var innafor for oss.

Når vi fikk valpen i hus var vi bevisste fra dag 1 på lyd. De gangene han bjeffet"på oss" (masebjeffing/oppmerksomhetsbjeffing) ignorerte vi, og dette forsvant egentlig veldig fort. Bjeffing på hunder etc har vi resolutt fjernet ham fra situasjonen så sant det går an, og han bjeffer stort sett sjeldent her også. Min har dog fått endel piping istedetfor, og dette er sjeldent bevisst (virker det som), men det mest effektive har egentlig vært å gi ham en oppgave, eksempelvis ligg stille og hold kjeft :P

Resultatet er en hund av en "kjent" gneldrerase med påfallende lite lyd. Han kan fint bjeffe, men plukker det sjeldent frem, han varsler ikke på besøk, folk etc, men det er i et fåtall situasjoner han åpner kjeften skikkelig. Enkelte mener å tro at lapphunder skal gneldre ustanselig, det syns jeg personlig er på trynet, men de skalkunne bjeffe når det er behov for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en bjefferase. Japaneren er en varsler og en innbruddsalarm, de er temmelig på alerten og har en skarp lyd.

Vi har ikke kommet dit vi vil enda, men siden denne rasen har blitt brukt som alarm så betyr det at de bjeffer til eier kommer. Så når han bjeffer så går jeg umiddelbart helt bort til ham og ber ham om å slutte, blokkerer utsikten (han bjeffer mot det han ser ut vindet/hører ut døren) og ber ham gå inn. Eventuelt roper vi på ham og roser masse når han kommer. Hvis vi ser at han får oppheng på å stille seg ved vinduet for å bjeffe, så får vi ham til å gå og legge seg på plassen så han ikke stresser seg opp med selvforsterkende varsling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du sett på Hundlands? De har jakker ned i xxs: https://www.hundlands.com/en/collections/hundagare
    • Ikke bare du som var syk i jula. Det var også han med den andre hunden, som jeg ikke vil at min hund skal omgås. Så da fikk junior være med på juleselskap. Herlig 🎄❤️
    • Min første hund ble angrepet av naboens store aggressive hund. De betalte veterinæren, og jeg valgte å ikke anmelde. Tror bare det å få en ekstra-regning på denne måten, fikk de til å passe bedre på hunden sin. For det gjorde de 👍 Jeg tenker at en anmeldelse vil bli henlagt uansett. De har kanskje tatt lærdom av denne hendelsen?
    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...