Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan jobbe for å begrense bjeffing?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen hunder bjeffer mer enn andre, og enkelte raser har lavere terskel for å bjeffe.
Hvordan har du/dere jobbet for å holde bjeffing på et akseptabelt nivå? :) Både i ulike situasjoner og med ulike hunder. Ignorerer du? Belønner du? Avbryter du? Hvordan går du frem? :)

Har fått valp av en rase som er kjent for å ha mye lyd og bjeffing. Merker at det er uvant at han tyr så fort til lyd i ulike situasjoner og ble inspirert til å starte tråd for å høre hvordan andre jobber for å holde lyden nede :) (Ikke ment for å være en tråd om min sin bjeffing altså, vi plages ikke enda men er alltid greit å høre hvordan andre løser ting) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har finsk lapphund, som jo er kjent for å være en snakkesalig rase. Jeg er allergisk mot gneldring, men har endt opp med et individ (han er litt over 2 år nå) :)

Først og fremst så jeg etter foreldre som var relativt stille, altså mer stille enn gjennomsnittet av rasen, blant de andre egenskapene vi så etter. Far har lyd (men ikke mer enn mange andre, om du skjønner, han er nok mer gjennomsnittlig), men mor er stille av seg, noen varselboff og litt bjeff i lek, så det var innafor for oss.

Når vi fikk valpen i hus var vi bevisste fra dag 1 på lyd. De gangene han bjeffet"på oss" (masebjeffing/oppmerksomhetsbjeffing) ignorerte vi, og dette forsvant egentlig veldig fort. Bjeffing på hunder etc har vi resolutt fjernet ham fra situasjonen så sant det går an, og han bjeffer stort sett sjeldent her også. Min har dog fått endel piping istedetfor, og dette er sjeldent bevisst (virker det som), men det mest effektive har egentlig vært å gi ham en oppgave, eksempelvis ligg stille og hold kjeft :P

Resultatet er en hund av en "kjent" gneldrerase med påfallende lite lyd. Han kan fint bjeffe, men plukker det sjeldent frem, han varsler ikke på besøk, folk etc, men det er i et fåtall situasjoner han åpner kjeften skikkelig. Enkelte mener å tro at lapphunder skal gneldre ustanselig, det syns jeg personlig er på trynet, men de skalkunne bjeffe når det er behov for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en bjefferase. Japaneren er en varsler og en innbruddsalarm, de er temmelig på alerten og har en skarp lyd.

Vi har ikke kommet dit vi vil enda, men siden denne rasen har blitt brukt som alarm så betyr det at de bjeffer til eier kommer. Så når han bjeffer så går jeg umiddelbart helt bort til ham og ber ham om å slutte, blokkerer utsikten (han bjeffer mot det han ser ut vindet/hører ut døren) og ber ham gå inn. Eventuelt roper vi på ham og roser masse når han kommer. Hvis vi ser at han får oppheng på å stille seg ved vinduet for å bjeffe, så får vi ham til å gå og legge seg på plassen så han ikke stresser seg opp med selvforsterkende varsling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...