Schoep (20) er død.

[Ozzy]

http://www.kjendis.no/2013/07/21/kjendis/hund/john_unger/dyr/dod/28266244/

" Bildet, og historien om Unger og hans leddgiktsyke blandingshund, gikk som en farsott på nettet. I løpet av én uke ble bildet sett to millioner ganger. Facebook-gruppa «Schoep and John» har i dag 183 000 følgere.

Det var på denne Facebook-gruppa at Unger torsdag natt norsk tid kom med den triste beskjeden: Schoep er død.

Blandingshunden ble 20 år gammel, og var sammen med Unger fra tidlige valpedager av. "

[tm100011]

Jeg er kanskje kynisk som synes at det kanskje var på tide. Historien fasinerte meg aldri selv om jeg ser de tette båndene de må ha hatt. Men heg stnes det er grenser for hvor langt man skal ka det gå før et dyr får slippe smerte og plager,

[Emilie]

En viktig del av det å ha et virkelig tett bånd til en hund, er å innse at man bør la den slippe, før smertene blir så sterke at hunden ikke lenger klarer å sovne av seg selv. Jeg har liten sympati for Unger. Å holde hunden i live så lenge var direkte egoistisk og slemt!

[ida]

Hm. I Aftenposten i dag (jupp, den gamle damen får Aftenposten på dørmatten hver morgen), var det (kort gjenfortalt) en ung amerikansk mamma (gift med en norsk diplomat eller noe) som sa at i Norge er det bare èn riktig måte å oppdra barn på. Alle små skal i seng klokka sju, godteri skal man spise på lørdager (nå fikk ikke hennes barn godteri noe oftere, men ikke nødvendigvis på lørdag), i bursdager skal det være pølse i lompe osv og alle ser litt ned på dem som lar barna leke ute til sent på kveld. I USA må man selv finne ut hva som er best for seg og sine, det er ingen ferdig "oppskrift" på den samme måten som her. Jeg syns hun hadde rett i mye av det hun sa. Kanskje det ikke bare er negativt å ha felles normer og regler for det meste, men det er kanskje ikke den eneste riktige måten å gjøre ting på, heller.

Jeg føler at det er litt sånn med hundeholdet vårt, også. Selv om vi er enige og forstår veldig godt hvorfor gamle hunder, eller hunder med skader eller lyter bør få slippe å leve mer, kan det være andre virkeligheter enn vår som er like sann og riktig for noen andre.

[Emilie]

Hvis en hund ikke klarer å falle i søvn pga smerter, så burde det virkelig ikke være noen tvil om hva som er det rette å gjøre.

[tm100011]

Rene fakta har vel ikke noe med hva som er sannhet å gjøre? Har jeg brukket armen så er ikke det så mye å lure på mener jeg:)

[tm100012]

Jeg synes det er vanskelig å si noe om hvordan livskvaliteten Unger sin hund var, men jeg synes å huske at jeg leste at den fikk veldig god veterinæroppfølging.

Helt generelt er jo ikke alderdom i seg selv en sykdom, så en del tilpasninger kommer jo med årene, men jeg håper at jeg evner å se når nok er nok for mine egne dyr. Vanskelig nok, sikkert, så jeg tror nok jeg kommer til å rådføre meg med veterinær(er) den dagen jeg skulle begynne å tvile på livskvaliteten og livsgleden hos dyret.

[patricia]

Stakkars dyr, bli kjendis pga sine plager og smerter og sin egoistiske eier...bra at den endelig har fått slippe.

[Guest 2ne]

Jeg har leddgikt, og har tidvis hatt så vondt at jeg har slitt med å sove. Jeg hadde aldri latt en hund leve med sånne smerter.

[tm100011]

Jeg har leddgikt, og har tidvis hatt så vondt at jeg har slitt med å sove. Jeg hadde aldri latt en hund leve med sånne smerter.

Der har du et godt poeng. Når man selv kjenner på smerte daglig eller over lengre perioder i strekk, så vet man noe om hvor vondt og utmattende det er.

Jeg sliter selv med store smerter i skjelettet i perioder, (uten at jeg skal legge ut om det), og det hadde aldri falt meg inn å holde så lenge på et dyr at det må spesielle metoder til for å få den til noe så elementert som å sove.

Men ja, når tiden er kommet for å vurdere rollen som som den som skal avgøre liv eller død, så er det et vanskelig valg og situasjonen må vurderes nøye.

Men akkurat i denne saken, så synes jeg at det har gått alt for langt. Selv om hunden nok har fått den beste behandling av både eier og veterinærer.

[Tabris]

Jeg synes dette er en interessant diskusjon. Et par av dere sier at dere selv har slitt med smerter - men betyr det at dere ønsker at dere ikke lenger levde? Selvsagt skal man avlive en hund som går konstant med store smerter, men jeg tenker at når man blir gammel så blir man litt stiv støl og har mer vondter. Men det er vel ingen eldre mennesker som ønsker å dø av den grunn? Det er først når man blir så dårlig at det går utover livskvaliteten og at smertene overtar hverdagen at man ikke vil mere.

Så er jo selvsagt det vanskelige spørsmålet - når har en hund passert den grensen? Det er jo ingen fasitsvar på det, men jeg har på mine hunder sett tydelig når øynene ikke glitrer av liv og lyst lenger og de ikke trives.

[tm100011]

Når man opphøyer dyr på samme nivå som mennesker, da blir jeg rett og slett skremt. Sånn, da var det sagt.

Dyr kan ikke snakke vårt verbale språk, vi må derfor ta avgjørelser for de. Jeg tror dessuten at hunder ikke har helt den samme tankegangen som oss.

Jeg kan legge til at med min sykdom, som er kronisk og dødelig, så har jeg vært så syk og hatt så store smerter at ja, jeg har oppriktig ønsket å dø. Å få slippe plagene og smertehelvete, tankene og redselen. Vi gar ikke aktiv dødshjelp i dette landet, og jeg gruer meg til det røyner på, nettopp fordi jeg vet jeg må pine meg gjennom.

Er det greit å utsette dyrene våre for et liv med daglige smerter og plager som gjør at de ikke lenger kan leve normalt og ha et fullverdig liv?

Jeg synes ikke det.

[Guest 2ne]

Et par av dere sier at dere selv har slitt med smerter - men betyr det at dere ønsker at dere ikke lenger levde?

Jeg hadde smerter hver dag i 7 år. Utsikten for at det blir sånn igjen er ganske stor, så jeg prøver å nyte mitt lille friminutt fra de smertene jeg har nå. Det jeg tenker er at det hadde vært greit å være et dyr, sånn at noen lot meg slippe.

[Tabris]

Jeg kjenner jeg synes det er slitsomt å diskutere når noen legger ord og meninger i munnen på meg for så å stemple det de tror jeg mener som "skremmende". Hva er hensikten med det?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

[Guest 2ne]

Jeg kjenner jeg synes det er slitsomt å diskutere når noen legger ord og meninger i munnen på meg for så å stemple det de tror jeg mener som "skremmende". Hva er hensikten med det?

Hæ? Du spurte jo? Vi svarte? Jeg har ikke tillagt deg noen mening jeg, du spurte om jeg (de av oss som lever med kroniske smerter) noen gang har ønsket å dø, og jeg (vi) svarte på det. For min del så har det ikke vært noe uttalt ønske om å dø, men jeg har i perioder ikke vært overdrevent hypp på å leve heller. Det hadde vært enklere å være hund f.eks, ingen syns at en hund skal måtte leve med smerter hver dag, mens om et menneske uttaler en sånn tanke, så er man egoistisk og negativ.

[Tabris]

Det var ikke rettet mot deg. Jeg synes det er en interessant problemstilling, og mener det ikke er gitt at en hund ikke kan ha god livskvalitet selv om den har smerter i blant. Hvor grensen skal gå er jo det vanskelige.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

[Emilie]

Det var ikke rettet mot deg. Jeg synes det er en interessant problemstilling, og mener det ikke er gitt at en hund ikke kan ha god livskvalitet selv om den har smerter i blant. Hvor grensen skal gå er jo det vanskelige.

Smerter i blant ja. Da antar jeg at iblant ikke innbefatter det å bli hindret å utføre helt grunnleggende ting som å sove. Hadde du vært i tvil om hva du ville gjort med din firbeinte i en sånn situasjon?

[tm100011]

Jeg kjenner jeg synes det er slitsomt å diskutere når noen legger ord og meninger i munnen på meg for så å stemple det de tror jeg mener som "skremmende". Hva er hensikten med det?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

Denne var vel rettet mot meg, siden jeg har en setning i et innlegg i denne tråden som inneholder ordet "skremmende"? Ikke lett å være på diskusjonsforum bestandig når man må gjette seg til hva som menes og hvem det er rettet mot:-)

Jeg forstår ikke innlegget ditt for å være helt ærlig. Dvs, jeg kan lese ordene og jeg forstår hva du skriver, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du anklager meg for å tillegge deg ord og meninger, for deretter å "stemple" deg, som hva da?

[Tabris]

Smerter i blant ja. Da antar jeg at iblant ikke innbefatter det å bli hindret å utføre helt grunnleggende ting som å sove. Hadde du vært i tvil om hva du ville gjort med din firbeinte i en sånn situasjon?

Nei, hvis man har problemer med grunnleggende ting som soving, spising og generell bevegelse pga smerter så vil jeg jo våge å påstå at det går utover livskvaliteten. Jeg tenkte mer generelt, det er normalt for både mennesker og hunder at vi får diverse stivheter og vondter når vi blir eldre. Men jeg mener at en hund trenger ikke automatisk å avlives av den grunn. Det var poenget jeg forsøkte å få frem.

Denne var vel rettet mot meg, siden jeg har en setning i et innlegg i denne tråden som inneholder ordet "skremmende"? Ikke lett å være på diskusjonsforum bestandig når man må gjette seg til hva som menes og hvem det er rettet mot:-)

Jeg forstår ikke innlegget ditt for å være helt ærlig. Dvs, jeg kan lese ordene og jeg forstår hva du skriver, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du anklager meg for å tillegge deg ord og meninger, for deretter å "stemple" deg, som hva da?

Slik jeg leste deg så anklaget du meg for å opphøye hund på samme nivå som menneske, noe som slett ikke var mitt poeng med min sammenligning. Poenget mitt med det jeg skrev i mitt første innlegg ser du ovenfor, i svaret til Emilie.

[tm100011]

Setningen var rettet mot det diskusjoen handler om, hvor langt man er villig til å gå for å holde liv i et dyr.

Tilbake til diskusjonen: jeg har selv hatt hund med forkalkninger i albuen og Spondylose i ryggen. Livet hennes var godt, plagene til tross, men jeg vurderte situasjonen hele tiden. Så lenge hun hadde en tilnærmet smertefri tilværelse på Rimadyl og fungerte normalt så var det greit. Hadde hun ikke gjort det så hadde jeg ikke noen betenkeligheter med å la henne slippe.

Nå døde hun brått av seg selv av kreft i vinter, så jeg slapp heldigviså ta en avgjørelse for henne.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Ganzie]

Jeg synes dette er en interessant diskusjon. Et par av dere sier at dere selv har slitt med smerter - men betyr det at dere ønsker at dere ikke lenger levde? Selvsagt skal man avlive en hund som går konstant med store smerter, men jeg tenker at når man blir gammel så blir man litt stiv støl og har mer vondter. Men det er vel ingen eldre mennesker som ønsker å dø av den grunn? Det er først når man blir så dårlig at det går utover livskvaliteten og at smertene overtar hverdagen at man ikke vil mere.

Så er jo selvsagt det vanskelige spørsmålet - når har en hund passert den grensen? Det er jo ingen fasitsvar på det, men jeg har på mine hunder sett tydelig når øynene ikke glitrer av liv og lyst lenger og de ikke trives.

Vel, jeg har kroniske smerter, og til tider er det så ille at jeg ikke får sove. (eller noe annet for den saks skyld) Jeg ønsker ikke et slikt liv for noen, og den dagen noen av dyrene mine får kroniske smerter så skal de få slippe. Nettopp fordi jeg vet hvor ille det er, og jeg ønsker ikke at min egoisme skal påføre andre lidelse.

Og for å svare på spørsmålet ditt, ja, det er tider hvor jeg har ønsket at også vi mennesker kunne avlives, da vet jeg hva jeg hadde valgt.

[Emilie]

Nei, hvis man har problemer med grunnleggende ting som soving, spising og generell bevegelse pga smerter så vil jeg jo våge å påstå at det går utover livskvaliteten. Jeg tenkte mer generelt, det er normalt for både mennesker og hunder at vi får diverse stivheter og vondter når vi blir eldre. Men jeg mener at en hund trenger ikke automatisk å avlives av den grunn. Det var poenget jeg forsøkte å få frem.

Selvsagt ikke, hunder blir gamle og vondter får de som følger. Det er ikke slemt å holde liv i en hund som har litt vondt innimellom. Nå uttalte jeg meg på vegne av den spesifikke saken, hvor jeg mener at Unger har gått langt over streken av hva som er forsvarlig. I tillegg er han blitt kjendis, for noe som fremstår som vakkert, når det i virkeligheten er desillusjonert og egoistisk. Det er rett og slett uetisk, av mannen og av media, sett fra mitt ståsted.