Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er det "greit" å avle på hunder som "bare" gjør det godt på utstillinger? Jeg spør oppriktig fordi jeg lurer! Så er ute etter hva folk mener, og ikke frekke svar fordi jeg spør idiotisk eller noe slikt :) Jeg tror jeg mener at "de må da kunne komme med noe annet enn utseende"(tenker ikke på helse og gemytt, mer om de kan brukes til noe osv.), men er ute etter å høre litt hva som menes :)

Dette kom opp i Akkurat Nå

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle ten

Problemet med det du sier, er at det er skremmende mye kunnskapsløshet blant både utstillere, oppdrettere og ordinære hundeeiere. Derfor er utstilling et av flere verktøy for å få litt hjelp, når eier

Hahaha! Denne tråden er litt all over the place ja! Men problemstillingen er veldig interessant synes jeg. I en ideell verden synes jeg at avlskriterier skulle være basert på 3 ting, alle med samm

Skrevet

Personlig tenker jeg dette må jo bli veldig raseavhengig. På min rase er jo andre resultater enn utstilling (og helse såklart) en bonus. Jeg kan ønske meg at flere mentaltester hundene, men det er nok et stykke frem i tid, og jeg får vel heller prøve å gjøre mitt til at dette blir mer vanlig.

Skrevet

Personlig antakelse:

1) Fordi man tror en hund er definert etter hva som er utenpå.

2) Fordi man setter hundens ytre definisjon som viktigere enn indre definisjon. Det er enkelt å ha en problemhund i en kjeller/bur/bortgjemt i hverdagen, det er ikke enkelt å få en hund som ikke likner rasestandarden til å vinne på utstilling.

3) Fordi utstillinger = berømmelse = fancy titler = selger mer = berømmelse og/eller penger = positiv forsterkning hos eier.

But that's just me :P

Skrevet

Tenker at om man er ute etter bestemte linjer,så velger man kanskje på det hunder som har gjort det godt på utstilling for å plukke en uten alt for store feil. I tillegg så er det ikke lett å få se de som aldri blir stilt.

Skrevet

Siden trådstarter ser bort fra helse og gemytt, så står vi jo ikke igjen med så mye annet enn bruksegenskaper i tillegg til utstillingsresultat.

Min rase var opprinnelig en gårdshund som bidro med en rekke ulike oppgaver - fra ren vokting av gården til å trekke melkekjerrer med 300 liter melk til ysteriene, litt gjeting, litt ditt og litt datt.

I Norge har vi ingen offisielle konkurranseformer som kan fortelle meg noe om hundene har sine opprinnelige bruksegenskaper intakt - for de skulle ikke gjete som en border collie, men hjelpe bonden å drive kveget til fjøset; kyr som gjerne visste hva de skulle uansett, og det var andre raser som ble brukt mer enn berneren til dette.

I Sverige har de noe som heter arbetsprov, som er en offisiell sport, hvor hunden drar ei kjerre gjennom ei løype med ulike utfordringer (grind, bro, tunnel, svinger, osv), og skal gjøre jobben på kommandoer (høyre, venstre, stopp, start, osv). Men dette handler jo primært om læring, og hundens arbeidslyst kan således etter min mening sees like lett på en lydighetsbane som på et arbetsprov. Da er vel weightpulling mer interessant, i forhold til at en berner skal være bygget sunt nok til å kunne trekke 300 liter melk. Men igjen - det er ingen bernere som trenger å utføre den jobben i dag, og de færreste er vel nok muskulært og i kondisjon til å delta i den type konkurranser.

Men jeg liker kvikke bernere som liker å jobbe, som har arbeidslyst og -glede, som viser samarbeidsevne og adre rasetypiske trekk. Jeg liker at berneren er den poteten de opprinnelig skulle være, men det må ikke dras ut til en offisiell konkurransebane for min del når jeg velger hannhunder - i så fall hadde jeg heller ikke fått mange hannhunder å velge mellom. Men jeg setter meg inn i hannhundens personlighet og atferd, på samme måte som at jeg leser kritikker og studerer hundens konstruksjon og type.

Jeg liker dog å vise til hva egne tisper har oppnådd - både for at tale og handling skal gå hånd i hånd, og for å gå foran og vise at også bernere kan prestere noe.

  • Like 3
Skrevet

2) Fordi man setter hundens ytre definisjon som viktigere enn indre definisjon. Det er enkelt å ha en problemhund i en kjeller/bur/bortgjemt i hverdagen, det er ikke enkelt å få en hund som ikke likner rasestandarden til å vinne på utstilling.

Bare for å kommentere: Jeg har tilgode å se en hund som er mentalt dårlig vinne på utstilling. Enten de er svake og trekker seg eller skarpe og viser det, så kan det være en og annen dommer som ser gjennom fingrene med det og premiere disse individene, men det er sjelden de når helt opp i det lange løp.

  • Like 6
Skrevet

Bare for å kommentere: Jeg har tilgode å se en hund som er mentalt dårlig vinne på utstilling. Enten de er svake og trekker seg eller skarpe og viser det, så kan det være en og annen dommer som ser gjennom fingrene med det og premiere disse individene, men det er sjelden de når helt opp i det lange løp.

Hva menes med "mentalt dårlig" her? Menes det bruksegenskaper eller gemytt?

Så senest på forrige utstilling jeg var på en hund med dårlig gemytt som utagerte på alt og alle bli ny norsk champion...

Skrevet

Hva menes med "mentalt dårlig" her? Menes det bruksegenskaper eller gemytt?

Så senest på forrige utstilling jeg var på en hund med dårlig gemytt som utagerte på alt og alle bli ny norsk champion...

Jeg mener gemytt, og jeg skrev vel at "jeg har tilgode å se". Jeg er ikke tilstede overalt på alle utstillinger og ser hva alle dommere gjør, jeg kan bare kommentere ut fra mine erfaringer :)

Skrevet

Jeg er glad jeg kan ha to tanker i hodet samtidig jeg, og ønske meg en hund som både er pen på utsiden og innsiden, i en og samme hund. Da stiller jeg hund for å få bedømt utsiden, så går jeg en mentaltest for å få bedømt innsiden.

Flaks for meg at man ikke trenger å være enten eller, egentlig.

Skrevet

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon.

"Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

  • Like 16
Skrevet

Seriøse oppdrettere ser vel an helheten før de velger avlsdyr. Man avler jo på hunder som ligger nært opp til standarden, dvs at hvis en rase skal være tillitsfull og vennlig så avler man ikke på aggressive eller engstelige individer. Det eksteriøre er altså ikke det eneste man ser på. Det med bruksegenskaper er en litt annen historie. Bearded collie er for eksempel utkonkurrert som gjeterhunder av andre raser som egner seg bedre. Vil man ha en gjeter så kjøper man ikke beardis, men border collie, for å si det sånn. Gjeteregenskapene er derfor ikke viktige for de fleste beardisoppdrettere (det finnes unntak).

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon.

"Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

Dessuten, selskapshunder er brukanes også! Stor helsegevinst, både psykisk og fysisk å ha hund (og annet kjæledyr).

  • Like 7
Skrevet

Dessuten, selskapshunder er brukanes også! Stor helsegevinst, både psykisk og fysisk å ha hund (og annet kjæledyr).

Preachin' to the choir my man! :)

  • Like 2
Skrevet

Bare for å kommentere: Jeg har tilgode å se en hund som er mentalt dårlig vinne på utstilling. Enten de er svake og trekker seg eller skarpe og viser det, så kan det være en og annen dommer som ser gjennom fingrene med det og premiere disse individene, men det er sjelden de når helt opp i det lange løp.

Og om ikke dommeren dømmer slikt ser andre det, ryktet går...

--

Forøvrig meget godt poeng, Mari!

Men jeg spør TS jeg; Om du ser bort fra helse og utstilling, hva mener du f.eks en chihuahua bør kunne vise til for å avles på da?

For raserelatert er det uten tvil i mine øyne...

  • Like 1
Skrevet

Så senest på forrige utstilling jeg var på en hund med dårlig gemytt som utagerte på alt og alle bli ny norsk champion...

Det er trist at sånt slipper gjennom. Vi opplevde det motsatte på siste utstilling vi var på - der ble en hund utvist fra ringen (etter å ha vunnet sin klasse med CK) nettopp fordi han begynte å oppføre seg dritalt og til slutt beit eieren sin.

  • Like 5
Skrevet

Jeg mener gemytt, og jeg skrev vel at "jeg har tilgode å se". Jeg er ikke tilstede overalt på alle utstillinger og ser hva alle dommere gjør, jeg kan bare kommentere ut fra mine erfaringer :)

Insinuerte ingenting, bare lurte :) Jeg vet kun om dette ene, nylige tilfellet. Hunden oppførte seg riktig nok greit i ringen, men ikke rett utenfor ringen (hverken før eller etter den hadde vært i ringen). Det er kun ett tilfelle, men så har jeg heller ikke vært på veldig mange utstillinger. Jeg tenkte mitt i det stille...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Insinuerte ingenting, bare lurte :) Jeg vet kun om dette ene, nylige tilfellet. Hunden oppførte seg riktig nok greit i ringen, men ikke rett utenfor ringen (hverken før eller etter den hadde vært i ringen). Det er kun ett tilfelle, men så har jeg heller ikke vært på veldig mange utstillinger. Jeg tenkte mitt i det stille...

Jeg vet opptil flere. Noen med dårlig gemytt som ikke kommer fram i utstillingssituasjonen. Da kan ikke dommern vite noe om det og gjøre noe med det. Dommern er prisgitt å dømme det han ser der og da, og det er ikke mye, derfor er utstillingsresultater ikke noe bevis på godt gemytt. Desverre har jeg også sett hunder som viser dårlig gemytt i ringen vinne :(

Skrevet

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon.

"Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

Jeg bryr meg heller ikke om at bikkja skal hevde seg og bli N LCH, N BCH eller IPO world champion blablabla whatever.

Bryr meg iallefall ikke om N UCH sånn sett, bikkja mi kunne hverken blitt N BCH eller N UCH, (eller NO da, for å være kjedelig korrekt) - men hun er en Labrador, og hun er en - sorry for selvskryt - steikanes bra hund i samfunnet.

Hvilket er den tredje gruppa jeg ikke ser diskutert her (gruppe 1 og 2 værende "utstillingshund" og "brukshund"). Eventuelt den fjerde, for en hund som ikke trenger å se bra ut eller som ikke trenger å være en dritbra brukshund - kan allikevel være rimelig søppel i samfunnet. Det vil si en hund med nervøse, skarpe, aggressive eller andre dårlige trekk som gjør at den krever mye arbeid for å bli et velfungerende individ. Hverken utstilling, bruks eller selskapshunder har avlskriterier som baserer seg på "er denne bikkja en bra samfunnsborger?". Selskapshunder er vel således den gruppa - paradoksalt nok - som matcher dette kriteriet nærmest, men at han flotte fido ala chihuahua og søte nala ala pomeranian bare måtte få noen valper krever liksom ikke at disse to små hundene har en genetisk pakke som oser stabile hunder med grunnleggende bra egenskaper.

Det er egentlig det jeg helst vil ha. En hund som jeg trenger å gjøre minst mulig med for å få en bra hund i samfunnet. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg mener det er viktigst for meg. At det i bunn og grunn, før jeg som eier kommer inn og legger resten av arbeidet ned, er en kvalitetshund. Et kvalitetsfundament å bygge på. En hund jeg kan stole på i de fleste situasjoner, om det er en flokk barn som "overfaller" oss eller om det er en sykkel som brått kommer opp bak oss. Om det er å være hjemme i 6 timer, søppelbilen som rumler forbi huset eller nyttårsraketter. Eller utagering mot andre hunder, kjønnsaggressjon eller usikkerhet. Jepp, det er ikke alt dette som er genetisk betinget, men det er vel en generell enighet om at NOE er genetisk betinget. Og det skader jo ikke akkurat å avle videre på gode egenskaper?

Bikkja mi ligger nært dette. Hadde hun ikke hatt skaden i foten hadde jeg antakeligvis avlet på henne, selv om hun neppe ville fått noe mer enn good på utstilling. Fordi halen står rett opp, i stedet for å være en forlengelse av ryggen. Utrolig viktig for å være en bra hund i dagens samfunn - NOT. Hun ser ut som en labrador, og halen er (i følge det jeg har blitt fortalt) en aldri så liten odd one out. Ingen andre i slekta har det tilbake 5 generasjoner. Må helt ærlig si at i valget mellom en hale som står rett ut og dermed muligheten til å få cert på utstilling, versus en hund som er ufattelig behagelig og tvers igjennom er en kvalitetshund som samfunnet har godt av (alle barna i nabolaget kjenner henne, alle hundene går godt overens med henne, hun sprer glede og trygghet, er miljøfast, tåler å bli forlatt alene uten tidsbegrensning, enkel å motivere med mat og lek og er generelt uproblematisk) - så er valget enkelt. Sistnevnte tar jeg heller tusen ganger. Omså det er en blandingshund egentlig, utseendet er mindre viktig så lenge det ikke går utover hundens helse og livskvalitet.

Igjen, for min del, altså.

Skrevet

For min del er det viktig å få en sunn og mentalt stabil hund. Derfor er det viktig at de som avles på gjennomgår tester og man er oppdatert på hvilke helseproblemer det eventuelt er innefor rasen og at det blir gjort mest mulig for å forebygge disse.

Har blitt litt skremt av ekstremt fokus innen noen raser på utseende og rendyrking av enkelte utseendemessige kjennetegn slik at kun fokus på premierínger på utstillinger kan gi noen skumle resultater, men er vel ikke så aktuelt akkurat det i de rasene som spesifikt interesserer meg, så vidt jeg kjenner til.

Dermed førsteprioritet for meg er mentalt stabile og gode helsemessige linjer, harmonisk ytre etter rasestandard et stort pluss.

Skrevet

Jeg vet opptil flere. Noen med dårlig gemytt som ikke kommer fram i utstillingssituasjonen. Da kan ikke dommern vite noe om det og gjøre noe med det. Dommern er prisgitt å dømme det han ser der og da, og det er ikke mye, derfor er utstillingsresultater ikke noe bevis på godt gemytt. Desverre har jeg også sett hunder som viser dårlig gemytt i ringen vinne :(

Sorry dobbeltposting men siden det ikke går an å kopiere quotes inn i edit-innlegg så får det bare være. Dette er det jeg mente med min tidligere påstand om at "en problemhund kan enkelt holdes innendørs" - fram til utstilling. At den ikke er aggressiv i ringen betyr da ikke at den ikke har problemer ellers i livet. Det kan jo være alt mellom himmel og jord av drittal-hund-oppførsel som finnes i hjemmet, men som ikke vises i utstillingsringen. Synes overhodet ikke det er noen garanti for at det er en hund uten problematisk mental helse, selv om den oppfører seg normalt i en utstillingsring.

Men det er kanskje bare meg det :P

Skrevet

Men en oppdretter bør kunne ha mer enn en tanke i hodet på en gang som 2ne skrev. Det holder ikke for meg at det er en god hund i samfunnet - den skal se ut som den rasen den er også. Samme hvor trivelig og frisk hunden ellers er så hadde jeg ikke brukt en hund med så store avvik fra standarden at den fikk good på utstilling i avl. Man kan få til begge deler faktisk, og så mange potensielle avlshunder som det finnes bare på en så liten rase som min så ser jeg i alle fall ikke poenget med å bruke hunder med slike eksteriøravvik i avl på en mer tallrik rase.

  • Like 1
Skrevet

Ja takk, begge deler? Familiehund og "samfunnsborger" vil alltid være pri 1 for meg, det er jo familiehund hunden er størstedelen av tida si. Men så har det seg sånn at jeg syns det er trivelig å svippe innom sykehjemmet med hunden min, jeg syns også at LP er artig, og syns det er råkult når han gjør det godt på utstilling. Jeg vil ikke bare ha en av delene, jeg vil ha alt. Og det er DET jeg mener bør være fokus i avl, helhetlige gode hunder. Derfor syns jeg det er dumt når hunder som ikke ligner rasen sin blir avlet på fordi de er snille, det er derfor jeg syns utstilling skal være en del av puslespillet, men langt ifra alt.

  • Like 1
Skrevet

Mye bra som sies av flere her, derfor quoter jeg ikke.

Med kniven på strupen kan jeg lage meg en prioriteringsliste i mitt avlsarbeid - men i utgangspunktet ser jeg etter en helhet som har alt, og oppfyller et minstekrav for meg på både helse, gemytt, eksteriør, levealder, stamtavle, bakgrunn og "personlighet".

Jeg mener for eksempel i utgangspunktet at en avlshund bør være en CK verdig i min rase, for å brukes. Avlsreglene krever derimot very good, noe særdeles få ikke er i stand til å oppnå om de forsøker litt.

Men ingen regel uten unntak - mitt neste planlagte kull blir etter en hannhund som "kun" har fått excellent. Men jeg vet hvorfor han ikke er stilt siden han var en uferdig ettåring (han er fire år nå, og jeg mener selv at han er av CK-kvalitet, og derfor har jeg ikke pushet på å få ham utstilt ASAP for å få dokumentert den CK'en jeg fra før av mener han lett skal ha).

Jeg har også mine krav og ideal i forhold til statistikk på hofter og albuer når jeg velger hannhund til mine tisper. Men jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har firet på egne krav, fordi hannen er utenlandsk, de har en annen tradisjon for hva de røntger og bruker enn i Norge, og jeg må derfor fire på de kravene til fordel for å få nytt blod.

Også videre.

Avl er hele tiden en forhandlingssituasjon med seg selv, hvor helheten består av mange komponenter, og hva slags vekting de ulike komponentene får kan variere fra kombinasjon til kombinasjon - også fordi det er ulike tisper med ulike "pakker" en skal finne hannhund til.

Når jeg som oppdretter jobber mot neste generasjon, ser jeg for meg sunne, snille familiehunder som ser ut som rasen de er registrert som og kan leve et langt og godt liv. Fordi det er det familien som skal kjøpe valpen vil ha og skal bruke de til. Jeg personlig ønsker selvfølgelig enda mer, men det er et minstemål.

Og jeg vil tro de fleste andre oppdrettere på min rase kan være enig i det avlsmålet. Forskjellen går i på hvor en legger lista og hvordan en definerer og begrenser de ulike komponenetene i helheten.

  • Like 11
Skrevet

Utstilling er en måte å bevare raser på. Det synes jeg er viktig. Samtidig er selvfølgelig andre ting også svært viktige, men de bedømmes ikke på utstillinger. Hvis alle gjorde som du kunne tenkt deg Kangi, med sine skjønne labradorer som kanskje har "ubetydelige" feil, så ville etterhvert labradorene sluttet å se ut som labradorer, ville kanskje slutte å være labradorer - og er det ønskelig?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...