Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en et år gammel flatcoated. Hun har siden hun var liten hatt "mye" lyd i seg og du hører om hun er misfornøyd. Dette har hun blitt mye bedre på inne, slik at det nå er slutt på piping om hun kjeder seg.

Men... Vi sliter fremdeles ute. Vi prøver å trene litt jakt, men hun har de siste gangene startet med å pipe mens hun venter på apport. Særlig hvis vi er flere som trener sammen og hun må vente på tur.

I tillegg har hun en rullegardin som går ned når vi er i nærheten av vann. Å ha henne med på stranda er håpløst, for hun piper/gråter dersom hun ikke får løpt ut i vannet og herjet. Hun er ikke så verst når det bare er oss to, men hvis det er barn ol som bader går den berømte rullegardinen ned. Det er rett og slett gråting på høyt nivå.

Tips til hvordan vi kan jobbe med dette? Jeg prøver å rose hver eneste gang hun kutter ut og tar kontakt, men så fort hun har fått belønning er det rett ned med rullegardinen igjen og tilbake til piping.

Skrevet

Ingen som har noen gode råd?

I dag har vi vært på stranda igjen. Denne gangen sammen med 4 andre hunder. De fikk løpe løse alle sammen, men det var bare min som pep og oppførte seg som en tulling. Dog ga det seg etter litt tid og hun klarte etterhvert å slappe av uten piping/sutring.

Er det mengdetrening som må til? For meg virker det som all kjefting preller av henne og at avledning ikke virker. Må jeg bare vente henne ut?

Skrevet

Tror du hun er bevisst på sin egen piping, eller kommer det bare av seg selv?

Jeg tror uansett ikke at kjefting er konstrutivt i en slik situasjon. Jeg har en pinscher (og pinschere er kjente for å ha lett for å pipe) som prøvde seg med piping som valp. Vi var forberedte på det, og ignorerte det 100%. Det fungerte veldig for oss, og nå piper hun kun i situasjoner hvilken som helst hund ville ha pepet.

Jeg ville belønnet ønsket atferd. Er hun avslappa og rolig, får hun springe til vannet. Piper og stresser hun, får hun ikke gjøre noe annet enn å gå pent fot. Og så ta det i muuuseskritt, ikke forvent at hun går langs hele stranda uten et pip på første forsøk :)

Uva stresser forresten også før sporstart, men hun piper ikke. Det har hjulpet veldig å ta en liten touch med henne før hun får starte. Jeg setter meg ned på huk med henne, stryker og snakker til henne. Hun roer seg og samler seg, så kan vi gå. Jeg aner ingenting om jakt-trening, men kanskje du kan prøve noe sånt?

Skrevet

Flats har vel endel lyd, men jeg ville kjørt masse mengdetrening kombinert med å overse lyd og hindret henne i å oppnå noe når hun piper. Å få henne lydløs ved vann kan ta mange timer over mange dager, kanskje uker. Ville også kjørt rotrening i de situasjonene, få henne til å være rolig og se andre hunder bade, uten at hun får lov selv. En tur til stranda trenger ikke bety hun får bade, det kan hun godt lære seg.

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Skrevet

Takk for tips. Jeg tror jeg skal begynne å gå en del til stranda på tider av døgnet hvor det ikke er mange mennesker der og få ned pipingen på det først. Så trappe opp med mennesker/hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...