Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei venninne som har hatt ei new forest/oldenburger på for i 4 år. Hesten er nå 20 år, men det synes ikke på henne, sprek som aldri før og har på de fire årene ikke vært syk en dag.

Sjokket var da mildt sagt meget stort da hun fikk en sms fra eier om at hesten skal avlives i august, etter 13 år var det nok penger ut av vinduet for deres del. Venninne tilbyr seg å ta over hesten, men det er ikke aktuelt, hesten skal dø der den har stått de siste åra...

Så, har noen noe tips? Jeg synes det her er for gæli, man avliver da ikke en frisk hest når noen vil ha den, vel?

Skrevet

Synd å si, men eier står med siste ordet, og dersom eier mener at hesten skal avlives, så blir det sånn.

Venninnen din kan kanskje tilby seg å betale summen eier evt. ville fått for avliving? Skrive kontrakt på at hesten skal stå der den står til den ender sine dager? Nå vet jeg ikke hva venninnen din betaler på hesten, men i og med at du skriver "etter 13 år var det nok penger ut av vinduet for deres del", regner jeg med at det ikke er alt. Kanskje venninnen din kan tilby seg å ta absolutt alle utgifter på hesten?

Skrevet

Synd å si, men eier står med siste ordet, og dersom eier mener at hesten skal avlives, så blir det sånn.

Venninnen din kan kanskje tilby seg å betale summen eier evt. ville fått for avliving? Skrive kontrakt på at hesten skal stå der den står til den ender sine dager? Nå vet jeg ikke hva venninnen din betaler på hesten, men i og med at du skriver "etter 13 år var det nok penger ut av vinduet for deres del", regner jeg med at det ikke er alt. Kanskje venninnen din kan tilby seg å ta absolutt alle utgifter på hesten?

Er stygt redd for at det her ender med avlivning, ja..

Hun har tilbudt seg å ta over hesten 100%, siden dette kom så brått på, har hun ikke særlig oppsparte midler til å betale noe særlig for henne heller.

Hun har skaffet hesten ny stallplass (har siste halvåret stått alene) med masse utegang og hestekompiser, men eiere mener det er viktigere at hun dør der hun har bodd...

Skrevet

Her føler jeg at du ikke forteller alt, for det er tydelig en økonomisk belastning for eier selv om den er på for. Hvem betaler hovslager, stalleie, grovfor, tilleggsfor, tannpleie, veterinær etc?

Jeg har respekt for de eiere som velger å avlive en hest som ikke er interessant for markedet, fremfor å la den bli en kasteball

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Skrevet

De har delt utgiftene som var på ca 3000 kr i måneden. Det er nok interessen det står på.

Jeg har ikke mye respekt for eiere som avliver friske hester når alternativet er at den kommer til en den kjenner og som har tatt vare på den de siste fire årene..

  • Like 2
Skrevet

Det er selvfølgelig trist at venninnen din mister en hest hun er glad i – men uttrykket "død hest lider ikke" er kanskje fint å holde seg fast til i en tid som dette.

3000,-/mnd. er veldig lite for å holde hest. Og venninnen din hadde ikke råd til å komme opp med en kjøpesum engang? Da er jeg tvilende til at hun har råd til å holde hesten alene i det hele tatt, synd å si. Særlig når det er en såpass gammel hest, som av all sannsynlighet kommer til å trenge en god del tann- og veterinærbehandlinger, kanskje også kiro og massør for å fungere optimalt. (Dette er på ingen måte ment som en fornærmelse mot venninnen din, bare en "reality check" :) )

Skrevet

Nei, det er klart at en død hest ikke lider, men den lider neimen ikke nå heller.

3000 er veldig lite, men det koster faktisk ikke mer der den er nå.

Nei, hun har ikke råd til å hoste opp 10-15.000 på noen timer, men hun har null problemer med å holde den i drift. Penger er nok ikke interessant for eier heller, de vil nok bare bli kvitt utgifter og ekstra arbeid for noen de egentlig ikke har interesse for.

Det her er uansett ikke poenget, vi vil bare finne en mulighet til å beholde hesten sånn at hun kan leve livets glade dager fram til det er på tide å ta henne.

  • Like 2
Skrevet

Det går ikke an at hun kjøper den og de setter en dato litt utpå høsten hvor hesten skal være betalt? Så får hun litt tid på seg til å hoste opp kjøpesummen?

  • Like 1
Skrevet

Gamle hester trenger ikke nødvendigvis og koste masse penger i vet og kiropraktor regninger. Og nå skal den jo avlives uansett så da spiller det vell ingen rolle om den blir syk om et år eller 3, om man ikke har råd til behandling da så har hesten uansett fått et år eller flere ekstra. Jeg har respekt for at gamle hester eller hester med handikapp avlives fremfor salg, men forstår det ikke når man har kjentfolk som vil ha den og ta vare på den. Trist.

Skrevet

Nei, det er klart at en død hest ikke lider, men den lider neimen ikke nå heller.

3000 er veldig lite, men det koster faktisk ikke mer der den er nå.

Nei, hun har ikke råd til å hoste opp 10-15.000 på noen timer, men hun har null problemer med å holde den i drift. Penger er nok ikke interessant for eier heller, de vil nok bare bli kvitt utgifter og ekstra arbeid for noen de egentlig ikke har interesse for.

Det her er uansett ikke poenget, vi vil bare finne en mulighet til å beholde hesten sånn at hun kan leve livets glade dager fram til det er på tide å ta henne.

Koster ikke mer? Om hva om noe endrer seg drastisk?

Hva om hesten til vinteren ikke tåler det grovforet som er skaffet, og de må kjøpe nytt? Har hun da 15-20.000 stående klart til å betale fórleverandøren?

Om hesten plutselig får kompliserte tannproblemer, har hun da 6.000 klart til tannbehandling + en evt reise?

Om hesten blir forfangen, og må ha tilretteletting av så mangt, har hun da midler til dette?

Min mening er at om du ikke klarer å skaffe deg 20.000 iløpet av kort tid, så har du ikke råd å ha hest.

Dette er en hobby som er så utrOlig mye dyrere enn et hundehold noen ganger vil bli.

På et billig år så koster én hest meg ca 60.000 i året, det er ikke en hobby man går inn i med tompengpung (selv om mange dessverre gjør det, og hester får lide for det)

Skrevet

Beg tror jeg hadde gjort akkurat det samme selv. Her er det mye som spiller inn fra eiers side vil jeg tro, og som hesteeier selv gjennom mange år så kan jeg ikke se hva som er galt med dette.

Skrevet

Ser ikke helt problemet med om eier ikke kan hoste opp 20 000 nå? Om hesten blir akutt syk om 2- 4 - 20 -40 mnd så kan den jo avlives da og ha et fint liv frem til det? Greia med å avlive gamle hester som ingen vil/kan ha - eller problemhester - eller syke - for all del, men når man har et hjem stående klart til den, så blir det veldig feil i mine øyne å ikke gi den den siste gode tiden den kan ha.

Og virker jo ikke som eier sier det er "penger eller livet" på hesten heller?

Nei, enig med TS her utifra det hun skriver.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Slakteprisen for hest er jo ingenting lenger. Av og til må man til og med betale for å slakte de - så at hun skal måtte betale 10-20 tusen for en 20 år gammel gamp som skal slaktes er jo hårreisende.

Rimelig pris vil være kanskje 5 000,- om ikke mindre. Slakteprisen for en hest på 550 kilo vil være sånn ca. 2500,- kroner liksom - og 550 kilo hest er en stor hest.

Jeg kjenner jeg er ambivalent i forhold til hva jeg mener om saken, jeg forstår eier og jeg forstår frustrasjonen til fôrvert.

Jeg tror ikke det er sånn at eierne ikke er glad i hesten, avgjørelsen de har tatt viser at det er de - hun har hatt det bra hos dem, og de har hatt kontroll på hvordan hun har hatt det. Jeg tenker at jeg kanskje ville valgt samme løsning

Skrevet

Jeg var i en slik situasjon en gang med min første fórhest. Hun var da 16 år, og de som eide henne ville slakte henne. Men jeg var heldig og fikk tak i 6000 kroner og fikk kjøpt henne da. Dette er dog mange år siden, men hun lever nå i beste velgående i en alder av 23!

Utrolig kjipt for fórvert, det skjønner jeg. Men de som eier henne bryr seg jo virkelig om henne. Det er jo også de som har the final word i dette her uansett. Selvom det er veldig kjedelig.

Skrevet

Det går ikke an at hun kjøper den og de setter en dato litt utpå høsten hvor hesten skal være betalt? Så får hun litt tid på seg til å hoste opp kjøpesummen?

Hun klarte å hoste opp 15.000 tidligere i dag. Eier sa det var greit og lykken var stor, før eier ombestemte seg helt ut av det blå.. Det her er helt håpløst, at de har hestens beste i tankene har jeg ingen tro på.

  • Like 1
Skrevet

Å herregud, da hadde jeg blitt rimelig forbanna egentlig. Når de først sa det var greit, for så å ombestemme seg..
Litt av noen folk, sorry altså.

Skrevet

De er rett og slett ondskapsfulle. Venninna dro innom for å be de om å endre mening, da ble hun hysjet på, naboene kan jo ikke se at hun står å griner på trappa dems, vutt.

Skrevet

Går hesten på noe medisiner? Isåfall kan den ikke leveres til slakt. Det kostet litt over 4000 tilsammen å avlive hesten min som ikke skulle slaktes, kan jo håpe de ikke er interessert i å betale det. Ellers høres hele greia helt merkelig og tragisk ut.

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns det er moralsk forkastelig å ta grovt betalt for en 20 år gammel hest, en symbolsk sum på ett par tusen ja, men 15.000 er bare hårreisende. For øvrig Julnil, om en av mine (unge) hester hadde fått behov for halvparten av det du listet opp, så hadde den fått ei kule i panna uansett.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men 15.000 er ikke mer enn symbolsk sum? Det du får for de pengene i dag er sånne som egentlig ikke er omsettelige.

Seriøst? 15000 er IKKE en symbolsk sum - om du mener det så har du for mye penger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...