Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er kanskje feil forum men skitt au...

Hva gjør man om man kjører på et vilt dyr? Ring 02800 (politiet) og de vil videreformidle kontakt med den lokale viltnemnda slik at de kan rykke ut og søke med ettersøkshund/avlive dyret dersom det er nødvendig.

Ikke gjør som i dette tilfellet :icon_cry::cry:

Hadde det ikke vært for bikkjene mine så hadde det stakkars dyret lidd en seig og smertefull død.

  • Like 8
Skrevet

Og husk, ingen sak er for liten...!!

I dag fant hunden min en liten fugl i grøftekanten. Den kunne ikke fly, den løp kun rundt og flagret med vingene. Usikker tok jeg og nabobarna til oss fuglen, puttet den i et gammelt hamsterbur. Ringte den lokale dyrebeskyttelsen for å få veiledning - fikk direktenummer til viltnemnda. Ringte førstemann på lista jeg fant, og alt jeg sa var følgende:

"Heisann, jeg er Kangerlussuaq, og jeg fikk telefonnummeret ditt fra dyrebeskyttelsen. Jeg har en liten fugleunge vi mistenker har brukket vinge her, og er usikker på hva vi skal gjøre"

"Hvor er du"

"Jeg er i *adressen*"

"OK, kommer med en gang"

Jeg trengte ikke si mer, det var ingen tvil, det var bare "smekk, jepp, nå kommer vi!"

Og vips var en mann i refleksvest på plass innen kort tid, han så på fuglen og konstaterte den kun var underutviklet, ikke brukket noe vinge. Rask service, og dyret får en sjanse til å komme seg på beina.

Heller en gang for mye, enn en gang for lite! Fantastisk jobb disse i viltnemnda gjør, skal sende en mail eller legge inn en hyggelig hilsen i avisa tenkte jeg :)

Skrevet

Ååh så fælt! :cry: Fy så flaks at det var du som gikk der!

Gjelder forøvrig om man har skabbrev også - de lider! Fikk en på tunet mitt for et par år siden, fikk stengt den inne og fikk tak i viltnemda som kom og fikk skutt den.

  • Like 2
Skrevet

Det der er dessverre ikke helt uvanlig, jeg blir like sint hver gang! Så godt at du fant henne.

Vi som jobber med det (vel, mest gubben her) er forberedt til å dra ut når som helst på døgnet 365 dager i året, så ingen må være redde for å ringe!

Og som nevnt over, ingen sak er for liten, det er ikke bare hjortevilt som teller. Fuglunger, svaner og harer er bare noen av sakene som vi har håndtert :)

Skrevet

Og husk, ingen sak er for liten...!

I dag fant hunden min en liten fugl i grøftekanten. Den kunne ikke fly, den løp kun rundt og flagret med vingene. Usikker tok jeg og nabobarna til oss fuglen, puttet den i et gammelt hamsterbur. Ringte den lokale dyrebeskyttelsen for å få veiledning - fikk direktenummer til viltnemnda. Ringte førstemann på lista jeg fant, og alt jeg sa var følgende:

"Heisann, jeg er Kangerlussuaq, og jeg fikk telefonnummeret ditt fra dyrebeskyttelsen. Jeg har en liten fugleunge vi mistenker har brukket vinge her, og er usikker på hva vi skal gjøre"

"Hvor er du"

"Jeg er i *adressen*"

"OK, kommer med en gang"

Jeg trengte ikke si mer, det var ingen tvil, det var bare "smekk, jepp, nå kommer vi!"

Og vips var en mann i refleksvest på plass innen kort tid, han så på fuglen og konstaterte den kun var underutviklet, ikke brukket noe vinge. Rask service, og dyret får en sjanse til å komme seg på beina.

Heller en gang for mye, enn en gang for lite! Fantastisk jobb disse i viltnemnda gjør, skal sende en mail eller legge inn en hyggelig hilsen i avisa tenkte jeg :)

Jeg lurer mest på hva de sa da du presenterte deg med "Kangerlussuaq" på telefonen jeg. :P

Så bra du oppdaget det, jaktlykke!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...