Pus vs valp trøbbel

[Chiara]

Vi hentet valpen vår for ti dager siden. Til nå går alt strålende, med unntak av litt napping som jeg regner meg vil gå over når vi er konsekvente på å irettesette. Enn så lenge har vi holdt stua adskilt fra resten av huset, og pus har da 100% kontroll der, men kan komme og gå i stua som hun vil. Underveis har vi forsøkt å ha katten litt i stua der hun har stativet sitt og en stor romdeler å rømme til. Av og til har vi også hatt valpen i bånd på pus sitt territorium så de kan lukte på hverandre under litt kontrollerte former.

Det har gått tålig greit til nå, men valpen forstår jo ikke at hun må være forsiktig med pus, og i kveld da pus satt i sofaen hoppet valpen opp og nappet. Mens jeg løp bort for å ta henne, så fikk hun tak i pus og nappet skikkelig og fikk ordentlig tak i skinnet på pus. Katten vrælte og løp avgårde (naturlig nok), men nå kjenner jeg at jeg blir utålmodig.

Når kan jeg vente at de kommer litt mer overens? Hva kan jeg gjøre for å venne de til hverandre?

[PrimaDonna]

Hm? Denne var ikke enkel å svare. Hvor har katten maten sin?

[Toril]

Hvis det er en voksen katt dere har så er ikke ti dager lenge.

Sørg for at katten har flere muligheter til å holde seg i høyden,og pass valpen som en smed så den IKKE får plage katten. Ikke la dem være alene sammen,og det skulle bli flere situasjoner lik den du beskriver så ikke løp mot dem.Gå rolig samtidig som du prøver å få valpens oppmerksomhet.

Lykke til,det går seg nok til .

[Justisia]

Sørg for å holde valpen under kontroll når katten er tilstede, og lær valpen at katten er off-limit.
Den tid jeg hadde katt og fikk valp i huset, sørget jeg for at valpen ikke plaget katten. En katt kan gjøre stor skade på en valp. Om katten og hunden blir bestiser, det er for meg underordnet. Det som betyr noe for meg, eller betydde - da jeg ikke vil ha katt igjen, er at de godtok hverandre og at valpen ikke plaget katten. Så det er trening, trening og enda mere trening.

Sørg for at kattens do og mat er på et sted hvor valpen ikke slipper til dersom dere skulle miste kontrollen over valpen slik at den plager katten.

Å skrive at en valp på 9-10 uker ikke kommer overens med katten er litt i drøyeste laget kanskje, da det er snakk om en valp som er nysgjerrig, vil leke og gjerne smake på dette snodige dyret. 10 dager er ikke mye. Det går seg til, men start trene kontakt med valpen og innkalling, slik at du etter hvert vil kunne klare å få den fra å løpe/gå etter katten.

Kompostgrinder eller dørgrinder er ypperlig for å la katten få et sted å være i fred for plagsomme valper.

[Chiara]

Ja, det er vel heller katten som ikke går overens med valpen

Pus har mat og kasse utenfor rekkevidde, på et annet rom. Hun er også mye ute. Hun er bare ett år, men generelt vant med hunder, så jeg er ikke så redd for at hun skal ta valpen. Vi får heller ta tiden til hjelp og prøve å bestikke med godbiter når lilleulv oppfører seg sånn som vi ønsker.

Vi bruker kompostgrind i døråpningen, ja. Hun kommer som regel på innkalling, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og ta tiden til hjelp.

Det vi ønsker er kun at de skal klare å være i samme rom uten trøbbel, og at pus kan få tilbake plassen sin på fanget vårt i sofaen

[PrimaDonna]

Ja, det er vel heller katten som ikke går overens med valpen

Pus har mat og kasse utenfor rekkevidde, på et annet rom. Hun er også mye ute. Hun er bare ett år, men generelt vant med hunder, så jeg er ikke så redd for at hun skal ta valpen. Vi får heller ta tiden til hjelp og prøve å bestikke med godbiter når lilleulv oppfører seg sånn som vi ønsker.

Vi bruker kompostgrind i døråpningen, ja. Hun kommer som regel på innkalling, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og ta tiden til hjelp.

Det vi ønsker er kun at de skal klare å være i samme rom uten trøbbel, og at pus kan få tilbake plassen sin på fanget vårt i sofaen

Vi har også katt vant til hund, katten skader ikke valpen. Jeg setter kattematen på kjøkkenbenken, valpen rekker nesten opp, før eller siden får de seg en velberegnet rapp på snuten. Da er mye gjort.

Kraftig pip, det piplet litt blod, den har ikke arr da. Etter det, blir valpen mer skeptisk. Med vår nå, holdt det ikke bare med én rapp, valpen måtte liksom finne ut hvor grensen gikk.

Er det dårlig gjort?

De gjorde det, da jeg vokste opp, kanskje for at katten skulle ha maten i fred, kjøkkenet var stedet dyrene fikk være.

Trodde det var slik det skulle gjøres

Kattekassen er utenfor valpens rekkevidde, (og ikke alle liker katt på kjøkkenbenken eh).

I samme rom, unngikk at de er i samme høyde. Valpen vi har nå, hadde vært hos oss i tre uker før det, vi var to tilstede da. Handlet litt om at valpen hadde aldri sett katt før, lot den snuse på kattens ting, se katten på avstand mens vi beroliget. Det var mye styr, mye arbeid, det tok tid før de kom overens. Ved tre-fire mnd kunne de være uten oppsyn, i samme rom i, samme høyde over tid-vi trengte ikke passe på lengre.

Katten vår er ikke overmåte interessert i valper. Til slutt blir den tatt til nåde. Av og til.

Til oppmuntring. Katten vår, kom overhodet ikke overens med valpen under-syv mnd på bildet. Det har mest med valpen å gjøre, uredd, masse energi, jaktinstinkt og mot sier de lærde, ligger *svett* mye arbeid og tid bak.

(Og hvem vet om det varer).

[Frida og fuglehundene]

Katter kan bruke flere uker og mnder på å bli kjent med og akseptere andre katter og hunder

[Guest Belgerpia]

Unnskyld - men du sier at det er katten som ikke går overens med valpen? Det var vel valpen som grabba tak i katten så den vrælte eller, etter min mening så har den all mulig grunn til å skygge banen.

1. Det er IKKE farlig om katten lafser til valpen, det er ytterst skjelden de treffer øyne

2. Det går an å fortelle valpen med store bokstaver at katten er OFF LIMIT - og da mener jeg store bokstaver sånn at den forstår at det faktisk ikke er lov.

Avlede valpen med godbiter er etter min mening tull og vas - fortell valpen at den overhodet ikke har lov til å oppsøke katten, jakte katten eller på noen som helst måte terrorisere katten.

Jeg tør vedde på at når dere får valpeskinnet under kontroll så vil katten føle seg trygg og de vil bli venner.

Jeg har alltid hatt både hund og katt (ikke siste fem årene) og jeg har aldri latt valper få lov til å terrorisere kattene - kattene derimot har fått lov å gjøre som de vil med hundene. Jeg har ikke vært snill heller mot valper som har vært "på" kattene - de har fått beskjed så de ikke har glemt det igjen for å si det sånn - jakte katt er ikke lov, bite på katt er ikke lov osv.

Leke sammen og tulle med hverandre kan de gjøre når valpen har lært å styre hvor hardt den biter.

[Rotaflor]

Jeg hadde 2 eldre katter når jeg fikk valp.

Gikk vel ca. 3 måneder før jeg dro fra dem uten å plassere de i forskjellige rom. Før det observerte jeg alltid hva som foregikk når de møttes.

Det er fint hvis katten har et trygt sted den kan observere hva hunden holder på med. Bak ei grind, eller høyt oppe på et skap eller noe.

Tror ikke valpen forstår at den må være forsiktig før den blir litt eldre. Katten er nok ganske god på å treffe øynene til valpen og valpen forstår ikke alltid kattens signaler.

En av kattene jeg hadde freste og skjøt rygg først, og så slo i lufta med klørne. Den andre slo først og freste etterpå.

[Toril]

Det Belgerpia sier!!!!! Tusen ganger bedre forklart enn det jeg prøvde og akkurat sånn skal det gjøres!

[Chiara]

I dag forsøkte jeg meg igjen. Jeg hentet katten og lot henne legge seg til på stativet sitt (sikkert 160 høyt) og koste med henne. Lilleulv kom løpende, men da avviste jeg valpen og irettesatte med "kssjt" for å skape avstand. Tror ikke det tok mer enn 10-15 sekunder før hun tok fokus vekk fra pus og satte seg pent. Da gikk jeg tilbake til pus og etter to-tre sånne runder la hun seg bare på gulvet ved føttene mine helt rolig.

Jeg har jo visst hele veien at det er opp til oss å skape en holdbar relasjon mellom dem, men jøss! Tok valpen ut etterpå og da kom katten etter. Tok en ny runde der, og så kunne de ligge på plenen, en meter fra meg på begge sider. :-)

[Chiara]

Takk for svar alle sammen. Det er så uvant situasjon da jeg kun har hatt voksen hund tidligere (omplassering). Jeg er mye mer positivt innstilt i dag enn i går kveld. Det er ikke løst ennå, men med streng irettesettelse fra oss og med tiden til hjelp så regner jeg med det løser seg. :-)

[PrimaDonna]

Hvordan går det?

[Taratroll]

Det går seg til i 9 av 10 tilfeller.

Vi har en stor, sær hannkatt, og begge valpene har hatt litt vanskeligheter med å forstå at han skal være i fred.

Når vi fikk første valp nektet katta å komme inn på tre uker. Fortvilt situasjon, men jeg satt grensene for valpen, så etterhvert våget katten seg inn igjen. Valpen var overivrig på pus helt til jeg flyttet kattematen i kjelleren. Pus fikk også satt valpen på plass med noen "dask". Aldri noen skade, men redselshyl. Ille å se og høre, men her har det vært løsningen. Jeg har ikke mulighet til å passe på konstant heller. De aksepterte hverandre såpass at de kunne sove sammen på sofaen, men ikke tett inntil hverandre. Nærkontakten var snute mot snute innimellom. Det har vært omtrent likt med valp nr.2. Vi grensesetter for valpen, men katten har også fått sette henne på plass. Valpen syns det er gøy å jage pus når han løper, men er han rolig holder valpen seg rolig også.

Løsningen hos oss var vel egentlig å flytte kattematen ned i kjelleren. Pus hopper over trappegrinda og har valpefri sone nede. Han er ikke mye i stua enda, men har sine plasser som er ute av rekkevidde for valpen her også. Når pus blir tryggere vil valpen bli roligere også, tror jeg. Ps. Vi har chihuahuavalper.