Gå til innhold
Hundesonen.no

Bonsai tre


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

a0ee63c17f5a4626907dd19372a23bc4.jpgTreet ovenfor er coleus, praktspragle eller hva de heter på norsk. De vokser veldig fort og får etterhvert en tykk og tre-aktig stamme. De er enkle å knyte ned og skjære i, så man kan få til veldig mye tøft etterhvert :)

Jeg har mange i vinduet nå som står å vokser seg til. Eneste er at de må klippes/stusses mye, ellers blir de litt sånn lang-greinete også blir det langt imellom blarne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan foregår denne formingen og bindingen av trærne? Hvordan styrer man hvordan de blir liksom?

Man binder grenene for å styre treet slik man vil ha det. F.eks kan man flette/tvinne to grener sammen, også blir de etterhvert til en tykk stamme siden grenene vokser inn i hverandre.

For å få fin stamme-struktur kan man fjerne større grener for eksempel, også blir hullet som er igjen veldig sånn trestamme-aktig etterhvert som tiden går.

30251_tree_hole_499159.jpg

Også syns jeg det er fint når man ser litt røtter og lar de få luft øverst slik at de også får stamme-struktur :)

field%20maple%20bonsai%20root%20over%20r

Her er røttene oppå en stein, veldig stilig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve dette, men jeg klarer ikke engang å holde en potteplante i live. Jeg glemmer den av, rett og slett. Mulig det hadde vært annerledes med noe som faktisk krevde mer?

Hvor mye, og hva slags jobb krever de? Og hvordan begynte dere med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve dette, men jeg klarer ikke engang å holde en potteplante i live. Jeg glemmer den av, rett og slett. Mulig det hadde vært annerledes med noe som faktisk krevde mer?

Hvor mye, og hva slags jobb krever de? Og hvordan begynte dere med dette?

Kommer helt an på tresort, men de fleste tilfeller så skal ikke trærne stelles noe mer utover "normalt" i et halvt år av gangen. Man skal ikke trimme dem for ofte, for det er ganske hard behandling de får, og da trenger de til på å styrke seg til ny kapperunde.

Man kan enten starte med å så frø. Da tar det gjerne et par år før man kan klippe første gang mener jeg å huske. Eller så kan du gå ut i skogen og finne deg et lite tre, ta det inn, putt det i en potte, og så stelle og klippe den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve dette, men jeg klarer ikke engang å holde en potteplante i live. Jeg glemmer den av, rett og slett. Mulig det hadde vært annerledes med noe som faktisk krevde mer?

Hvor mye, og hva slags jobb krever de? Og hvordan begynte dere med dette?

Mange typiske bonsai-trær typer er vanskelige trær som er enkle å vanne for mye, for lite osv. Og de fleste typiske bonsaitrær bruker _mange_ år på å vokse noen mm. Men siden man kan bruke hva som helst til bonsai, så kan man jo også gjøre det så enkelt som det passer en.

Pengetrær f.eks, enkle sukkulent-aktige planter som krever lite vann og fint kan tørke ut imellom vanningene.

Praktspragle som jeg har, krever mye vann men det er også det eneste de krever (i tillegg til lys, da). Så lenge man vanner hver dag-hver tredje dag (kommer an på krukken de står i) så overlever de på det og ingenting annet. Men så vokser de jo så fort at man må styre litt med å trimme de jevnlig. De skal f.eks ikke få blomstre ferdig, da dør de visstnok. Man skal bare knipe vekk blomsterknoppene som kommer for å unngå det.

Jeg begynte med det fordi jeg syns potteplanter er veldig koselig og gjør veldig mye for innemiljøet for min del. Jeg MÅ ha vinduskarmer fulle av grønne ting. Liker grønnplanter best, men orkideer er jo veldig koselig å ha når man får de til. Alt jeg vet har jeg googlet og lest meg frem til. Det er en koselig hobby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Okay! Tirsdag bestiller jeg to typer frø (kanskje til og med tre) og det blir acer palmatum, cercidiphyllum japonicum (fun fact: treet lukter kake/godteri på høsten :D) også frister det jo med prunus serrulata, men jeg er usikker på om jeg gidder å bestille fra Asia og USA. De to første artene kommer jeg hvert fall til å bestille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Kjøpte meg et spøkelsestre (corokia cotoneaster) på impuls i går. Bildet er forresten ikke mitt, bare et random et fra google. En skikkelig hardfør sak som tåler litt nybegynnerfeil og det er jo ganske perfekt for meg :P Jeg har trimma den ganske hardt tilbake, da det var tre "stammer" på den, og jeg bare ville ha en. Per dags dato ser det bare ut som en kvist, men det blir spennende å se hvordan det blir når den vokser til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først kjøpte jeg de jeg syns var finest, og da ble det dette og dette. Men så leste jeg at det er et som er ganske hardfør, og kanskje ikke sååååå vanskelig, så kanskje det er håp om at det faktisk går an, og det er dette. Så de tre. :P

Jeg kjøpte frø fra det siste du linker til, og fulgte med en lapp med instruksjoner, men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre... Hjelp? Har ikke skikkelig nett så får ikke googlet og nerdet ordentlig enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte frø fra det siste du linker til, og fulgte med en lapp med instruksjoner, men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre... Hjelp? Har ikke skikkelig nett så får ikke googlet og nerdet ordentlig enda.

Jeg fikk de i dag og, jeg er skikkelig usikker på hva jeg gjør! :lol:

Jeg har googla litt rundt, og det står forskjellig litt her og der, men det jeg har kommet fram til at jeg gjør nå, er at frøa ligger i varmt vann i seks timer (leste at man skal bytte noe av vannet når det blir kjøligere, sånn at det hele tida er litt varmt, men jeg har også lest at romtemperatur er fint :lol: ). Så putter jeg det i en liten sånn plastikkblomsterpotte hvor jeg har en blanding av jord og sånne små, hvite kuler (perlitt?) som holder på fuktighet, og gjør jorda mer drenerende, pluss litt bark. Legger frøa oppi der, putter det i en tett pose, og så inn i kjøleskapet i 60 dager (hvis man husker det, så kan man bytte på å ha det i forskjellige etasjer i kjøleskapet, starte øverst, så gå ett og ett hakk nedover, så opp igjen. Passe på at jorda er fuktig (men ikke våt), og så se om det spirer etter hvert. :lol: Hvis noe spirer før det har gått 60 dager, så kan det plantes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk de i dag og, jeg er skikkelig usikker på hva jeg gjør! :lol:

Jeg har googla litt rundt, og det står forskjellig litt her og der, men det jeg har kommet fram til at jeg gjør nå, er at frøa ligger i varmt vann i seks timer (leste at man skal bytte noe av vannet når det blir kjøligere, sånn at det hele tida er litt varmt, men jeg har også lest at romtemperatur er fint :lol: ). Så putter jeg det i en liten sånn plastikkblomsterpotte hvor jeg har en blanding av jord og sånne små, hvite kuler (perlitt?) som holder på fuktighet, og gjør jorda mer drenerende, pluss litt bark. Legger frøa oppi der, putter det i en tett pose, og så inn i kjøleskapet i 60 dager (hvis man husker det, så kan man bytte på å ha det i forskjellige etasjer i kjøleskapet, starte øverst, så gå ett og ett hakk nedover, så opp igjen. Passe på at jorda er fuktig (men ikke våt), og så se om det spirer etter hvert. :lol: Hvis noe spirer før det har gått 60 dager, så kan det plantes.

Takk! Må få tak jord og sånne kuler da :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Man må etterligne høsten, vinteren og ut mot våren, rett og slett :) Hadde man kjøpt frø på høsten, kunne man plantet frøa i potter og sette dem ute, da får man en naturlig stratifisering og spiring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Må få tak jord og sånne kuler da :D

Ja, aner ikke om det funker, da! :lol: Det står egentlig i "oppskriften" jeg fikk med at man skal bruke coir (som jeg googla meg fram til at er noe fibergreier laga av de håra på kokosnøtter), eller vermikulitt (som er et eller annet grus-tre-aktig greier, eller kompostert bark. Ingen av disse hadde de på Plantasjen her. :lol: Men kjøpte litt orkidèbark, også hadde jeg såjord og de perlittkulene fra før. Tok bare bittelitt av barken, for jeg vet ikke om den kanskje er tilsatt for mye næring. Er noen som bruker torvmose også, så jeg da jeg googla.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må etterligne høsten, vinteren og ut mot våren, rett og slett :) Hadde man kjøpt frø på høsten, kunne man plantet frøa i potter og sette dem ute, da får man en naturlig stratifisering og spiring.

Snødde her i dag da, kanskje jeg skulle planta og satt dem ut? Etter å hatt dem i varmt vann?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik mener på tro og ære at det bare er tull å ha det i kjøleskapet og sånt, så jeg har lovet å ofre ETT frø til å gjøre det på hans måte: å la det være i lunka vann til det spirer. :lol:

To be continued.

Haha jeg leste ikke når jeg bestilte, så har 18 frø, så kan prøve litt forskjellig - ikke dumt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Snødde her i dag da, kanskje jeg skulle planta og satt dem ut? Etter å hatt dem i varmt vann?

Kanskje. Det kommer helt an på om det blir kaldere :) Jeg hadde lagt dem i kjøleskapet (øverst til nederst til øverst). Da har du samtidig ganske full kontroll om de spirer også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje. Det kommer helt an på om det blir kaldere :) Jeg hadde lagt dem i kjøleskapet (øverst til nederst til øverst). Da har du samtidig ganske full kontroll om de spirer også :)

Blir forhåpentligvis ikke kaldere enn det er nå. For nå er det skikkelig høst her :lol:

Lagt to i vann bare, så får jeg gjøre litt forskjellig med resten , har ikke såjord eller noe nå, så de får vente. Kanskje spare noen til høsten igjen, men de må vel tas inn før det blir minusgrader ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...