Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlsrett på tispevalp


Ludde
 Share

Recommended Posts

Men hvorfor skal du da vurdere og ikke følge avtalen?

hva med oppdretteren oppi dette?

Vedkomede har jo gått inn i avtalen på lik linje som deg, og når du nå svarer at du ikke hadde fått denne hunden uten avtale - så sier det segselv egentlig...

Amenity : Joda, men dette er også utgifter vedkommede også hadde hatt på en hund uansett? Ikke?

Hun har jo selv at hun ikke hadde fått kjøpe akurat denne valpen, uten denne typen avls avtale.

Om det er rett og bruke sånne avtaler, eller om de er allrigthe - det får da være en annen debatt.

Syntes det er dårlig gjort og vurdere og ikke følge en slik avtale når det var grunnen til at hun fikk hunden.

At Ludde kanskje ikke hadde tenkt godt nok igjennom hva en slik type avtale innebar - syntes jeg ikke oppdretter av hunden skal måtte "svi for".

Regner med at Ludde ikke føler seg lurt inn i denne avtalen, men at hun har gått inn i den som ett voksent menneske.

Syntes synd på oppdretter jeg, om han/hun ikke får gjennomføre avtalen som er gjort. Da den sikkert er en del av fremtidige planer.

Regner ikke med at valpen ble satt ut på denne type avtale, uten at det var i tankene til oppdretter.

Toya, her var det mange ting å ta tak i!

Først og fremst så vil jeg poengtere at det er svært sannsynlig at jeg kommer til å la henne ha ett kull på hunden. Ikke fordi jeg har lyst, eller fordi jeg føler meg bundet til juridisk, men fordi en avtale er en avtale (så du kan bare trekke til deg piggene;-)

Når du sier at det får være en annen diskusjon om det er rett å bruke sånne typer avtaler, så vil jeg si meg uenig! Jeg startet denne tråden, fordi jeg ønsket å høre andres synspunkter på bruk av avlsrett og foravtaler. Ikke for å diskutere meg og min oppdretter, men det er naturlig at det blir en del av det, så det får jeg bare være forberedt på.

Du kjenner ikke meg, men jeg regner med at du kjenner oppdretteren min. Det er helt OK, og det er helt OK om du viser henne denne tråden også, for jeg har ikke skrevet noe her, som jeg ikke har sagt til henne direkte.

Men fordi dette er et åpent forum, kan jeg ikke forklare alle omstendigheter rundt dette, så det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Men hovedårsaken til at jeg synes det er vanskelig å oppfylle avtalen, er at min hund er veeeeldig plaget med innbildt svangerskap og er deprimert i to måneder etter hver løpetid. Jeg trener og konkurrerer med henne i Agility, og i disse to mnd er hun dessverre helt umulig å jobbe med. Hun ønsker bare å ligge hjemme å være sofapotet og kose. I tillegg spiser hun nesten ingen ting, og er bare trøtt og slapp. Kaster jeg en ball til henne, sitter hun bare å ser dumt på meg:-) Dette ønsker jeg ikke, hverken for min eller hennes del, så jeg har aller mest lyst til å sterilisere henne. Vet at ett kull, kan eventuelt gjøre henne bedre på sikt, men det er det ingen garantier for.

En annen ting som gjør det vanskelig for meg å holde avtalen, er at jeg og oppdretter bor ganske langt fra hverandre, og jeg synes det er fryktelig vanskelig å sende henne fra meg for to mnd. Oppdretter har også en veldig annerledes livssituasjon en meg, så tenker det vil bli en veldig stor overgang for henne å flytte dit på slutten av svangerskapet. Jeg har lest litt om forskning på prenatalt stress, og bekymrer meg veldig både for "mor og barn". Jeg er også veldig redd for at noe skal gå galt under fødselen, og at jeg skal miste min beste venn og treningskompis!

Men igjen så vil jeg poengtere at jeg ikke har bestemt meg for å bryte avtalen, jeg bare tenker litt høyt!

Og for å komme tilbake til topic, så selv om jeg ikke føler meg lurt på noe som helst vis, kommer jeg ikke til å signere på en slik avtale ved en senere anledning, og jeg har også frarådet oppdretter om å bruke den igjen, fordi den sår rom for tvil, siden den ikke er juridisk bindene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity : Joda, men dette er også utgifter vedkommede også hadde hatt på en hund uansett? Ikke?

Jo, men uten avtalen hadde ikke oppdretter hatt "fortjeneste" på hunden i og med valpekull. Som eier kunne ha hatt selv uten denne avtalen. Så det blir feil, mener jeg, å si at man FÅR en hund gratis ved å få en valp som kompensasjon for å ha fødd på, stilt ut, ev trent og konkurret frem meritter med, en hund som oppdretter så bruker (og der oppdretter garantert reklamerer for valpene med foreldredyrenes meritter).

Jeg sier ikke at man ikke skal følge opp en avtale man har gått inn i, men at denne avtalen, med full pris på hunden, ikke nødvendigvis er en prismessig gunstig avtale for kjøper.

Selv har jeg/har hatt avtale med oppdretter der jeg kjøper hund til redusert pris, jeg stiller, trener, er ansvarlig for hundens ve og vel, og eier hunden på papiret med alt det medfører av forsikringer osv, mens oppdretter får et kull. Men dette er oppdrettere jeg har et personlig forhold til, anser som venner, og som jeg deler syn med vedr avl, genetikk, helse, etikk osv. Jeg hadde ikke gått inn i slike avtaler med noen jeg ikke kjenner godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya, her var det mange ting å ta tak i!

Først og fremst så vil jeg poengtere at det er svært sannsynlig at jeg kommer til å la henne ha ett kull på hunden. Ikke fordi jeg har lyst, eller fordi jeg føler meg bundet til juridisk, men fordi en avtale er en avtale (så du kan bare trekke til deg piggene;-)

Når du sier at det får være en annen diskusjon om det er rett å bruke sånne typer avtaler, så vil jeg si meg uenig! Jeg startet denne tråden, fordi jeg ønsket å høre andres synspunkter på bruk av avlsrett og foravtaler. Ikke for å diskutere meg og min oppdretter, men det er naturlig at det blir en del av det, så det får jeg bare være forberedt på.

Du kjenner ikke meg, men jeg regner med at du kjenner oppdretteren min. Det er helt OK, og det er helt OK om du viser henne denne tråden også, for jeg har ikke skrevet noe her, som jeg ikke har sagt til henne direkte.

Men fordi dette er et åpent forum, kan jeg ikke forklare alle omstendigheter rundt dette, så det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Men hovedårsaken til at jeg synes det er vanskelig å oppfylle avtalen, er at min hund er veeeeldig plaget med innbildt svangerskap og er deprimert i to måneder etter hver løpetid. Jeg trener og konkurrerer med henne i Agility, og i disse to mnd er hun dessverre helt umulig å jobbe med. Hun ønsker bare å ligge hjemme å være sofapotet og kose. I tillegg spiser hun nesten ingen ting, og er bare trøtt og slapp. Kaster jeg en ball til henne, sitter hun bare å ser dumt på meg:-) Dette ønsker jeg ikke, hverken for min eller hennes del, så jeg har aller mest lyst til å sterilisere henne. Vet at ett kull, kan eventuelt gjøre henne bedre på sikt, men det er det ingen garantier for.

En annen ting som gjør det vanskelig for meg å holde avtalen, er at jeg og oppdretter bor ganske langt fra hverandre, og jeg synes det er fryktelig vanskelig å sende henne fra meg for to mnd. Oppdretter har også en veldig annerledes livssituasjon en meg, så tenker det vil bli en veldig stor overgang for henne å flytte dit på slutten av svangerskapet. Jeg har lest litt om forskning på prenatalt stress, og bekymrer meg veldig både for "mor og barn". Jeg er også veldig redd for at noe skal gå galt under fødselen, og at jeg skal miste min beste venn og treningskompis!

Men igjen så vil jeg poengtere at jeg ikke har bestemt meg for å bryte avtalen, jeg bare tenker litt høyt!

Og for å komme tilbake til topic, så selv om jeg ikke føler meg lurt på noe som helst vis, kommer jeg ikke til å signere på en slik avtale ved en senere anledning, og jeg har også frarådet oppdretter om å bruke den igjen, fordi den sår rom for tvil, siden den ikke er juridisk bindene.

For det første, jeg aner ingen verdens ting om deg, oppdretter - annet enn det som skrives i denne tråden.

Jeg reagerer som jeg gjør - fordi jeg selv er oppdretter - ( nei jeg sier ikke at jeg opererer med like avtaler) Men avtale er i min bok en avtale.

Om du syntes at jeg har piggene ute - når jeg skriver som jeg gjør nå - vil jeg ikke at du ser meg skrive med piggene ute - for det er en VELDIG stor forskjell! :)

Derfor jeg ba om avtalen i sin helhet - er ikke for å henge ut noen av dere - men for å få dannet ett bilde av hvordan den faktisk så ut. Ikke bare hvem som har hatt de ulike utgiftene. :)

Alle bekymringer du har med unntak av problemene rundt innbilt svangerskap, visste du vel også før du inngikk avtalen? Eller har du eller oppdretter flyttet på dere etter avtalen ble laget?

Du visste at du ikke fikk valpen uten denne avtalen, du visste at den da måtte bo hos oppdretter ( og at denne da har ulik livssituasjon enn hva du og hunden er vant med fra før av? )

Da har du i alle fall lært, at du ikke signerer slike avtaler for fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt en lang prat med min oppdretter, og det blir valper på Pepsi i løpet av vinteren. Hjemme hos meg:-) Har også for ordens skyld fortalt henne om denne tråden, slik at den ikke kommer og biter meg i rompa ved en senere anledning:-)

Takk for alle innspill og synspunkter!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det høres jo ut som en grei løsning når saken er som den er :) Selv om du nå også tar hele jobben med kullet. Men jeg skjønner godt hvorfor du heller vil ha henne hos deg selv :)

Jeg ville personlig aldri gått med på en sånn avtale. Jeg sitter med alle utgiftene og risikoen og oppdretter får nesten hele fortjenesten. For det første vil jeg selv kunne vurdere om min hund bør gå i avl når den tid kommer. For det andre vil et kull kunne ødelegge en hel sesong. For det tredje vil jeg bruke tid og få større utgifter ved f.eks. utstillinger osv som jeg ikke nødvendigvis ville giddi om den ikke skulle avles på. Jeg ville risikert en død hund, og om oppdretter hadde tatt ekstra forsikring på hunden rundt svangerskap ville betydd fint lite. Hunden min kunne like fult død eller blitt kastrert, syk i lang tid osv. alt dette til en annen persons fortjeneste og fordel (da tenker jeg både på økonomisk og fordelene dette kullet vil ha for oppdretter innen rasen, fremtidig avl osv). Hva har jeg å tjene på en sånn avtale? Det finnes andre gode kull også, selv om man kanskje må lete litt og det kan ta litt tid. Prisen av en valp er omtrent det hannhundeier får. Uten en eneste risiko og ulempe annet enn å sette av noen ettermiddager til litt humping.

Jeg har sett en del oppdrettere gjøre det samme med hannvalper. Selger dem til fullpris og beholder avlsretten. Det de strengt tatt gjør er jo å mangedoble valpeprisen. Om hunden koster 15.000 og oppdretter har rett til to kull koster valpen i realiteten 45.000 kroner (grovt regna, for det finnes mange varianter av betaling til hannhundeier). Rimelig sleipt vil jeg si. Og eiern har jo alle utgiftene til premiering og helsetesting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valpekjøper hadde jeg aldrig vært med på en slik avtale nei. Jeg skal bruke tid og penger på og få helse og bruksresultater på hunden, jeg skal fore den og ta vare på den og i værste fall risikere og miste hunden om det blir komplikasjoner under svangerskap/fødsel, mens oppdretter skal sitte uten utgifter, uten risiko og cashe inn penger..? Nei, tror ikke det. Derimot kunne jeg vært med på en forverts-/deleie avtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...