Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Og jeg tenker - "jeg gir **** i sånt" - for seriøst:

Tørrfor er farlig - faktisk dødelig, det kan svelle må vite

Griseører er farlig - salmonella

Bein er farlig - kan splintres

Tyggeting er farlig - kan være giftig

Tennisballer er farlig - kan sette seg fast

Plastleker er farlig - kan inneholder giftstoffer.

Listen er ENDELØS

Det man synes å glemme midt oppi dette er at hunder er ALTETENDE, og i vill tilstand gjerne helst ville spist åtsler - dvs. halvråtne eller råtne dyredeler med den bakterieforekomsten det ville medføre.

Vi må seriøst slutte å være så vanvittig hysteriske for alt mulig.

Og ja - jeg kommer til å gi tyggeting med god samvittighet til nåværende og fremtidige hunder.

Det er langt farligere for hunder å gå tur langs en vei enn å spise snacks og tørrfor.

Skrevet

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all sånn skremselspropaganda jeg.

Målet med mitt hundehold er ikke og kommer aldri til å bli å holde liv i hunden så lenge som mulig. Målet mitt er og kommer alltid til å være å gjøre mitt beste for å gi mine hunder ett innholdsrikt og godt liv sålenge jeg er så heldig å få ha dem i livet mitt.

Heller ett lykkelig liv i 10 år enn ett liv med diverse restriksjoner i 15 for å si det sånn..........

Skrevet

Jeg kjenner jeg er skeptisk, jeg. Dama har fått foretatt en håranalyse av hunden sin som viser aluminium, arsenikk og kvikksølv i mengder innenfor referanserammene og med beskjed om at de finnes i alle tester som utføres.

Dette blir på mystisk vis til at vi må slutte å gi hundene bein av råhud fordi de er et biprodukt av lærindustrien. :huh:

Forøvrig er råhud IKKE garvet, så hva garveprosessen har med saken å gjøre forstår jeg ikke helt (men så kjøper jeg heller ikke at mineralanalysen forklarer hvorfor hunden hennes har nervøst gemytt, I guess that's just me).

Hvis noen kan vise til at råhud ikke regnes som dyremat i Norge (hva FDA mener spiller liten rolle, vi bor ikke i USA) og også kan inneholde farlige mengder av, vel, noe som helst egentlig, så skal jeg for all del ta det alvorlig. Men dette? Nja, skeptisk.

Skrevet

Labradoren min spiser alt, unntatt disse hvite formede beinene/tyggeknutene. De lukter hun på og går vekk :P Vettug bikkje jeg har :whistle:

Guest Jonna
Skrevet

Husker for noen år tilbake så var det (den gang) en renomert oppdretter som gikk ut å skylte på VOm og hundemat for den store % valper som døde og tisper som fødte døde eller mistet kull.

Mange oppdrettere skulle den hang slutte med v&h, næringsinnholde måtte være feil, påstander om produksjon osv osv.

Så ja, jeg tar slike ting med en STOR klype salt.

Skrevet

Det er klart at hvis hovedvekten av hundens næringsinntak består av slike bein så ville jeg kanskje tenkt meg om en gang eller to. Men at de får slike en gang hvert "jubelår" kan jeg ikke engang i min villeste fantasi engan tro er spesielt farlig.

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Susanne

Skrevet

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Hmmm... Jeg vet ikke om det er mangel på kunnskap eller om du bare ikke tenkte så langt - men jeg håper nå du forstår det er konkret og ekstrem stor forskjell på å få i seg carcinogene og/eller tungmetalliske kjemikalier, enn å få i seg litt fordervet mat? Som du sier, en hundemage tåler mer pga bakteriefloraen og syre, fordervet mat er mest ubehagelig å spise nettopp pga de levende organismer som tar hus i forråtnelsen - sopp, mugg (selv om mugg kan skape en del ekle kjemikalier da :P ) , bakterier og andre snyltedyr. KJEMIKALIER er jo en helt annen line of business. Kroppen er ikke laget for å f.eks behandle aluminium, faktisk er aluminium det eneste stoffet som finnes i enorme mengder fritt i naturen (endog ikke alene, men i andre kjemiske forbindelser) som INGEN organismer nyttegjør seg av. Derfor er ikke den gjengse organismes kropp klar til å takle slike stoffer, det være hund eller menneske. Aluminium er som kjent knyttet til celleforandringer (kreft) og nedbrytning av nervevev (særlig i hjernen, dementhet, alzheimers etc).

Jeg hadde før sleika bortetter skogbunnen med sopp og spist en halvråtna elg, enn å fått i meg hormonforstyrrende kjemikalier fra industrien. Satt på spissen, da.

Skrevet

Liker ikke å gi sånt til hundene uansett. Klart de har fått slike ting innimellom, men liker helst å gi dem ting jeg vet hva er, for eksempel griseører, oksemuskler, kalkunnakker osv. Presset hud blir heller ikke helt mat synes jeg, blir litt som å gi hundene en skinnveske og tygge på. Ellers er det veldig mye sukker og salt i raffinert hundesnacks, derfor pleier de ikke å få så mye sånt heller.

Men jeg synes det er greit å opplyse folk om hva som faktisk finnes i disse pressede beina vi betaler i dyre dommer for. Om jeg vet at det er arsenikk og kvikksølv jeg gir hunden min, så velger jeg jo helst å avstå akkurat fra det.

Skrevet

Det er jo helt sikkert ikke allt av slike tyggeben som er tillsatt kjemikalier og annet drit, men hvorfor gidde å ta sjansen? Ikke synes mine de er noe spesielt gode uansett.. Man er absolutt ikke hysterisk fordi man ikke gir bikkja slike ting, som er antydet lengre opp her. J, jeg lurer på, hvorfor man er hysterisk hvis man velger å gi bikkja griseøre fremfor tyggeben? Bakterier fra døde dyr er helt naturlige, kjemikaliene is not.

Skrevet

Men er det de hvite knutene, eller alle tyggeben? Altså de som er mer hudfargede og? De sticksene? Casper liker det ikke uansett, han spiser de tynne sticksene når han får, men han gidder ikke gnage på de som er større.

Jeg er dritdårlig til å lese svensk, så jeg orket ikke lese igjennom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...