Gå til innhold
Hundesonen.no

Sende med barna alkohol på fest?


Aya
 Share

Recommended Posts

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Om du syns det er så greit, så skjønner jeg ikke hvorfor du lar deg tråkkes på tærne.

Nei si det. Det kan ha noe med at du følger opp med "syns du at du er et godt forbilde"?

Du bare skjønner ikke at du burde stoppe du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg har et ganske sunt forhold til alkohol. Er jo bare 23 år, men drikker veldig sjeldent, og er sjeldnere ute å "snurrer" som jeg kaller det :P Hjemme hos meg var det nulltoleranse for alkohol, men det var også hele tiden fokus på at man skulle hjem etter fest. Fikk aldri overnatte borte eller noe, så uansett henta de meg fra fest- og av den grunn at de måtte hente så ble det naturlig nok aldri senere enn 02.00. Blant mine ungdomsvenner var det en blanding av foreldre som sendte med alkohol, og foreldre med null-toleranse. Vi alle begynte å drikke rundt konfirmasjonsalder. Jeg ser i alle fall ingen sammenheng mellom vår/deres alkoholvaner i dag og om de fikk med seg hjemmefra eller ikke. Tror det er veldig mange andre faktorer som spiller inn! Det som var tilfellet mer eller mindre hver gang var jo at de også drakk mer enn de fikk med seg hjemmefra.

Jeg har jo ikke barn, og det er mange mange ! år før jeg skal ha barn, så jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre. Men per i dag tenker jeg at jeg ikke vil sende med alkohol. Nå er jeg også der at selv om søskenbarn osv kjøpte alkohol til meg da jeg var yngre, kjøper ikke jeg til mine yngre slektninger når de spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg som fikk med meg alkohyler hjemmefra før fylte 18, men nå er avholds, aldri drar på byen, aldri fester, tar meg ei cola hvis jeg skal kose meg, har fullført en mastergrad innen teknolog/realfag mens jeg er 23 år (kortest mulig normert tid i norge), har prikkfritt førerkort jeg har hatt siden jeg fyllte 18år, 3 års relevant arbeidserfaring parallellt med studiene og prikkfritt rulleblad - det er bare flaks og tilfeldigheter? :P Godt jeg ikke endte opp i grøftefylla selv om jeg så familiemedlemmer i fylla når alle var samlet på hytta til påske, liksom...

Edit: Poenget er altså at jeg også der enig i at det ikke er noen "A medfører B" her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også nevne at jeg ser antydningen til en liten trend at ungdommer kanskje drikker mindre i dag faktisk, men aner ikke om det er tilfellet da. Har jo vært en del rundt ungdommer i VGS alder det siste året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et oppriktig spm...

Men skal gi meg jeg ;)

Hvilket jeg svarte oppriktig på, og med tanke på at guttebarnet ikke gadd å være russ i år fordi han ikke så poenget med 3 uker på fylla, så har han neppe noen overdrevent usunne alkoholvaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket jeg svarte oppriktig på, og med tanke på at guttebarnet ikke gadd å være russ i år fordi han ikke så poenget med 3 uker på fylla, så har han neppe noen overdrevent usunne alkoholvaner.

Okei, jeg klarte ikke gi meg, for nå virker det bare som du tillegger meg meninger jeg ikke har.

Har ikke jeg sagt tydelig at jeg ikke tror det har noe med fremtidig syn på alkohol? Derimot har jeg sagt at jeg ikke syns noe om foreldre som bryter loven og gir ungene under 18år alkohol de kan ta med på fest. Så ikke bland hva jeg sier med hva AnetteH sa a!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg klarte ikke gi meg, for nå virker det bare som du tillegger meg meninger jeg ikke har.

Har ikke jeg sagt tydelig at jeg ikke tror det har noe med fremtidig syn på alkohol? Derimot har jeg sagt at jeg ikke syns noe om foreldre som bryter loven og gir ungene under 18år alkohol de kan ta med på fest. Så ikke bland hva jeg sier med hva AnetteH sa a!

Det har ikke noe med hva AnetteH skreiv å gjøre, det har noe med at du syns det er urovekkende at foreldre bryter loven og gir unger under 18 år alkohol (jeg går ut fra at det glasset til middagen også er urovekkende for deg?), samt at du oppriktig lurte på om jeg var et godt forbilde for mine barn. Jeg svarer oppriktig, så du slipper å uroe deg noe større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke noe med hva AnetteH skreiv å gjøre, det har noe med at du syns det er urovekkende at foreldre bryter loven og gir unger under 18 år alkohol (jeg går ut fra at det glasset til middagen også er urovekkende for deg?), samt at du oppriktig lurte på om jeg var et godt forbilde for mine barn. Jeg svarer oppriktig, så du slipper å uroe deg noe større.

Nå skal jeg si litt i mot meg, men samtidig ikke. Jeg tviler ikke på at du er et godt forbilde for ungene dine, og jeg syns det er kjempefint at dere har det forholdet du har med dem - for det er det ikke mange foreldre som har. Og fordi du har det forholdet, så har du den "tryggheten" selvom du sender med ungene dine alkohol.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkastelig å tenke tanken engang. :lol: Men at oppvekst, opplevelse av alkohol i hjemmet osv. er en medvirkende faktor på hvordan barnet/ungdomen takler alkohol, DET er jeg med på.

Jeg sa det ikke kategorisk, og det er helt åpenbart forskjell på folk (og ungdom), så sier ikke det vil virke på samme måte for alle. Jeg har derimot flere eksempler på: 1) venner som har vokst opp i familier hvor åpenhet står sentralt, og hvor de på en eller annen måte kommuniserer med sine foreldre at det drikkes alkohol på fest (ikke nødvendigvis at de får sendt med alkohol som jeg har blitt, det finnes forskjellige måter å gjøre det på), som jeg vil hevde har et sunt forhold til drikke i dag og i stor grad alltid har hatt det, og 2) venner som har hatt helt motsatt oppvekst, hvor det har vært nulltoleranse på alkohol, som har et forhold til alkohol som jeg syns er skremmende (ikke bare at det skjules, selv i voksen alder, men at det drikkes på en måte som jeg anser som usunn). Det er ikke enten eller, folk reagerer forskjellig på alkohol, og folk oppfører seg generelt forskjellig. Men jeg vil likevel takke min liberale oppvekst for mitt forhold til alkohol (noe jeg nyter og hygger meg meg, ikke noe jeg drikker for rusens skyld i seg selv).

På samme måte: Mormor sendte med meg kondomer når jeg dro til syden første gang uten mine foreldre. Jeg har, og har alltid hatt, mener jeg i hvert fall selv, et sunt forhold til sex. Det har nok mest med hver jeg er i utgangspunktet å gjøre, men oppveksten min har klart en del med saken å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. Vi hadde det veldig strengt hjemme. Jeg har aldri sett mamma og pappa full, de hadde et normalt forhold til alkohol og drakk det kun til maten på julaften og lignende anledninger Det var ikke lov å drikke eller røyke før man ble 18. Vi hadde også den regelen om at vi fikk betalt førerkortet om vi holdt oss unna det. Jeg har et vagt minne om at min bror ble busted i å drikke en gang, men likevel skulle mine foreldre betale førerkortet for han, så jeg tenkte alltid at jeg hadde det kortet å spille på :lol:

Jeg begynte å drikke rundt 16 års alderen. Jeg hadde en venninne som fikk alkohol av foreldrene sine. Det er nok sant som dere sier, vi endte alltid opp med mer drikke enn det hun fikk av foreldrene sine. Men jeg har aldri hatt skikkelig grøftefylla, og vi ble alltid hentet av foreldrene hennes. I dag føler jeg at jeg har et fornuftig forhold til alkohol. Jeg drikker maks 1 gang i måneden, og trives med å drikke i moderate mengder. I russetiden drakk jeg kun ved 2 anledninger, eller var det kanskje bare 1?

Når og om jeg selv får meg barn, vil jeg ha det som 2ne :) Jeg vil ha et veldig åpent forhold med barna mine, og jeg vil at de skal kunne prate med meg om alt :) Om jeg kjøper drikke til de eller ikke vet jeg ikke enda. Det får jeg ta når den tid kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd. Vi hadde det veldig strengt hjemme. Jeg har aldri sett mamma og pappa full, de hadde et normalt forhold til alkohol og drakk det kun til maten på julaften og lignende anledninger Det var ikke lov å drikke eller røyke før man ble 18. Vi hadde også den regelen om at vi fikk betalt førerkortet om vi holdt oss unna det. Jeg har et vagt minne om at min bror ble busted i å drikke en gang, men likevel skulle mine foreldre betale førerkortet for han, så jeg tenkte alltid at jeg hadde det kortet å spille på :lol:

*flir* Det kortet har ikke mine. De har sett med egne øyne at den funker ikke. Begge stesøskene ble tatt i å drikke og vips null førerkort. Billig for meg da gitt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flir* Det kortet har ikke mine. De har sett med egne øyne at den funker ikke. Begge stesøskene ble tatt i å drikke og vips null førerkort. Billig for meg da gitt!

Hehe, ja! Det var sikkert lurt av deg! Nei, når jeg hadde sett at det kortet kunne brukes om jeg ble oppdaget, så var det nok enda litt lettere for meg å luske meg rundt bak ryggen på de å drikke. Men jeg hadde nok prøvd meg på å drikke uansett.

Edit: Jeg prøvde også å røyke, i veldig ung alder. Tror jeg gikk i 5 klasse på barneskolen. Det var veldig enkelt når både jeg og venninnen min hadde fedre som røykte. Vi stjal litt av de og stakk i skogen med telt og tente opp. Men vi fant ut at det ikke var så kult likevel :P Det ble med det ene suget, og aldri igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser at jeg har ett relativt sunt forhold til alkohol. Foreldrene mine drikker omtrent aldri noen ting, og har vel aldri sett de drikke mer enn ett glass vin. Selv kan jeg kose meg med ett glass vin til maten, og litt mer om jeg er sammen med gode venner. Er definitivt ikke på grøftefylla hver helg.

Men jeg tror dere alle går glipp av noe litt viktig her. Jeg tror det har MYE mer å si hvem man er venner med, enn om man får alkohol med hjemmefra fra foreldrene. For 16-17 åringer er det hva venner gjør som ofte har mye å si, ikke nødvendigvis foreldre. Alkohol får man tak i uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når og om jeg selv får meg barn, vil jeg ha det som 2ne :) Jeg vil ha et veldig åpent forhold med barna mine, og jeg vil at de skal kunne prate med meg om alt :) Om jeg kjøper drikke til de eller ikke vet jeg ikke enda. Det får jeg ta når den tid kommer.

Men man trenger da ikke kjøpe alkohol til ungene for å ha et åpent forhold til dem.

Vi kjøper IKKE alkohol til ungene våre (vi har nå 3 tenårings-gutter). Vi drikker moderat hjemme, og er aldri beruset. Og snakker ofte med ungene våre om alkohol (og mye annet, som feks sex), og hvorfor vi ønsker at de skal drikke minst mulig ute.

Eldste på 19 år har fått et moderat alkohol-syn og bruk selv. Han drikker av og til, vet jeg, men ser at han begrenser seg veldig sammenlignet med kompiser. Jeg har sett han full EN gang i løpet av hele ungdomsperioden (da ble han kjørt hjem av en trener som skulle hente egen sønn og så hvilken tilstand min var i) - og det var første gang han drakk - og den sitter i han- pga fyllesyka dagen etter. Ofte drikker han ingenting på fest, og er den som kjører jentene og kompisene hjem til foreldrene sent på natten, etter heftig festing.

Han på 15 drikker ikke - og fester heller ikke (pga sin hjerneskade).

Han på 13 blir en utfordring, ser jeg….Han er "the wild child" i gjengen her, med liten evne til kritisk tenkning….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror dere alle går glipp av noe litt viktig her. Jeg tror det har MYE mer å si hvem man er venner med, enn om man får alkohol med hjemmefra fra foreldrene. For 16-17 åringer er det hva venner gjør som ofte har mye å si, ikke nødvendigvis foreldre. Alkohol får man tak i uansett.

Det tror jeg du har helt rett i. Guttevalpen henger med nerder og de ser ned på de som drikker :P Datterbarnet er i ett miljø der det er nulltoleranse for alkohol. Så jeg krysser det jeg har som kan krysses for at det fortsetter slik. For en kan aldri vite, brått er de ikke mors englebarn lenger :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer til å få med noe.

Jeg tror ikke på at han bare kommer til å drikke det han får av meg, og derfor ser jeg på det som poengløst. Det kan jo hende at han blir forbausende ærlig, men de fleste tenåringer forteller faktisk ikke foreldrene alt de gjør.

At han kommer til å drikke før han fyller 18 forventer jeg faktisk. Men jeg kommer ikke til å bli lovbryter for å hjelpe han .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

helt korrekt folkens jeg mener alle som driver med grøftefyll før 18 blir håpløse.. eller bare ikke? Guri dere liker å legge ord i folks munn.

Jeg bryr meg faktisk ikke fletta om hva folk gjør når det kommer til alkohol så lenge det ikke plager meg, jeg synes heller ikke at man burde drikke under 18. Men igjen ser jo "verden" rart på meg fordi jeg ikke har vært på fylla (jeg ser ikke poenget), og jeg har blitt ekskludert i mange år fra ting fordi jeg ikke drakk nok/var hard på flaska. Skjønner godt at folk begynner å drikke tidlig jeg, mtp press og sosialt press osv.

Men som jeg har påpekt så har nok alt noe å si på hver eneste unge, flere jeg kjente brøt jo alt av regler fra før, tviler de ville hørt etter på en ikke drikk alkohol f.ex, mens andre fungerte det på. Det her er jo såpass individuelt at ikke en ting passer til en annen.

Forøvrig ang fyll i hjemmet så har jeg vært på trekkspillfestival som liten og sett mange jeg kjente ganske fulle, og ettersom jeg vokste opp med brus i hånda mens andre drakk har jeg fortsatt ikke noe sterkt behov for å endre på det :P (ref så var aldri pappa og mamma det da), lærte hva skikkelig skeiv person betyr også :P når du går i en ganske rar vinkel midt på dagen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer til å få med noe.

Jeg tror ikke på at han bare kommer til å drikke det han får av meg, og derfor ser jeg på det som poengløst. Det kan jo hende at han blir forbausende ærlig, men de fleste tenåringer forteller faktisk ikke foreldrene alt de gjør.

At han kommer til å drikke før han fyller 18 forventer jeg faktisk. Men jeg kommer ikke til å bli lovbryter for å hjelpe han .

Hvis du er så prinsippfast om å ikke bli lovbryter og synes slikt er forferdelig - regner jeg med du ALDRI slipper bikkja utenom båndtvang, ALDRI kjører engang 2 km/t over fartsgrensa, selv i 90sonen på motorvegen med 3 felt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er så prinsippfast om å ikke bli lovbryter og synes slikt er forferdelig - regner jeg med du ALDRI slipper bikkja utenom båndtvang, ALDRI kjører engang 2 km/t over fartsgrensa, selv i 90sonen på motorvegen med 3 felt?

heh jeg tenkte litt på det :P noen regler kan brytes og andre ikke tydeligvis :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg var en av de som ikke fikk med alkohol hjemmefra, og har foreldre(*kremt*en mor) som var streng på det med alkohol. De visste at jeg drakk, prøvde å hindre det, men stilte fortsatt opp som sjåfør uansett hvor sent det var/hvor full jeg var. Fikk ikke kjeft eller noe, men kun kommentarer om at jeg kanskje skulle prøve å begrense meg/ta det rolig en helg.

Jeg ble en av de som var ute hver uke, gjerne tre ganger i uken. Jeg drakk hver dag i russetiden, og nesten hver dag når vennene mine som var svartruss var russ året før meg. Nå har jeg blitt mye mer voksen, og kan endelig sette pris på at ting har gått så bra som de har gjort. Jeg lærte mye om meg selv og ble mer voksen når jeg til slutt la festningen på hylla. Da skjønte jeg aldri hvorfor foreldrene mine ikke likte at jeg drakk, men jeg forstår det mer nå. Som Nina skrev så har det mye med hvem man henger med. I mitt miljø drakk vi ofte, jeg møtte nye folk på fest som drakk like mye, og da ble det en evig rulett.

Jeg er egentlig i mot at foreldre kjøper øl til barna sine, men når jeg tenker meg litt om så er det bedre med en 6-pack enn at ungen får fremmede til å ordne med sprit. Om jeg får unger en dag kommer jeg aldri til å kjøpe noe som helst av alkohol. Jeg vil også ha et forhold hvor man kan prate/la ungen spørre om alt, og i tillegg være veldig på det med å ta i mot alkohol/drinker fra andre. Ikke alltid like enkelt å nå igjennom til en tenåring, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er helt individuelt. Jeg har ikke lyst å utbrodere om min barndom, men i følge andre så burde jeg vært helt ute å kjøre selv. Jeg har hatt en veldig liberal mamma (pappa levde ikke da jeg ble ungdom). Vi har pratet om alt bla bla. Alikevel var det diverse grunner som nå tiliser at jeg burde vært alkoholiker/ute å kjøre. Men jeg drikker sjelden, nesten aldri. Har ikke noe i mot det, bare ser ikke poenget selv. Mamma har dog aldri kjøpt alkohol til meg, men jeg har kommet hjem full ekstremt mange ganger. Jeg drakk hver helg fra jeg var 13 til jeg var 17, og gjerne utover det også.

Jeg ser også andre trekker inn at det er bra med liberal oppvekst, vel. Om jeg får barn kommer jeg til å være ekstremt mye strengere enn hva mine foreldre var. Stikkord: Rusmissbruk og barnevern (og det var det ikke mine foreldre som drev med..)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er helt individuelt. Jeg har ikke lyst å utbrodere om min barndom, men i følge andre så burde jeg vært helt ute å kjøre selv.

ifølge andre har jeg gått glipp av veldig mye jeg :P fordi jeg ikke drakk meg full,hverken da eller nå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...