Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, tenk at jeg syns at jeg syns det er nedlatende at noen kaller forholdene vi har her hjemme urovekkende. Fy søren så følsom jeg er, liksom.

Om du syns det er så greit, så skjønner jeg ikke hvorfor du lar deg tråkkes på tærne.

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Skrevet

Om du syns det er så greit, så skjønner jeg ikke hvorfor du lar deg tråkkes på tærne.

Nei si det. Det kan ha noe med at du følger opp med "syns du at du er et godt forbilde"?

Du bare skjønner ikke at du burde stoppe du?

Skrevet

Nei si det. Det kan ha noe med at du følger opp med "syns du at du er et godt forbilde"?

Du bare skjønner ikke at du burde stoppe du?

Det var et oppriktig spm...

Men skal gi meg jeg ;)

Skrevet

Jeg vil påstå at jeg har et ganske sunt forhold til alkohol. Er jo bare 23 år, men drikker veldig sjeldent, og er sjeldnere ute å "snurrer" som jeg kaller det :P Hjemme hos meg var det nulltoleranse for alkohol, men det var også hele tiden fokus på at man skulle hjem etter fest. Fikk aldri overnatte borte eller noe, så uansett henta de meg fra fest- og av den grunn at de måtte hente så ble det naturlig nok aldri senere enn 02.00. Blant mine ungdomsvenner var det en blanding av foreldre som sendte med alkohol, og foreldre med null-toleranse. Vi alle begynte å drikke rundt konfirmasjonsalder. Jeg ser i alle fall ingen sammenheng mellom vår/deres alkoholvaner i dag og om de fikk med seg hjemmefra eller ikke. Tror det er veldig mange andre faktorer som spiller inn! Det som var tilfellet mer eller mindre hver gang var jo at de også drakk mer enn de fikk med seg hjemmefra.

Jeg har jo ikke barn, og det er mange mange ! år før jeg skal ha barn, så jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre. Men per i dag tenker jeg at jeg ikke vil sende med alkohol. Nå er jeg også der at selv om søskenbarn osv kjøpte alkohol til meg da jeg var yngre, kjøper ikke jeg til mine yngre slektninger når de spør.

Skrevet

Så jeg som fikk med meg alkohyler hjemmefra før fylte 18, men nå er avholds, aldri drar på byen, aldri fester, tar meg ei cola hvis jeg skal kose meg, har fullført en mastergrad innen teknolog/realfag mens jeg er 23 år (kortest mulig normert tid i norge), har prikkfritt førerkort jeg har hatt siden jeg fyllte 18år, 3 års relevant arbeidserfaring parallellt med studiene og prikkfritt rulleblad - det er bare flaks og tilfeldigheter? :P Godt jeg ikke endte opp i grøftefylla selv om jeg så familiemedlemmer i fylla når alle var samlet på hytta til påske, liksom...

Edit: Poenget er altså at jeg også der enig i at det ikke er noen "A medfører B" her.

Skrevet

Syns det nesten er urovekkende at man har en oppfatning om at alkohol hjemmefra eller ikke er avgjørende for hvor man havner i livet.

Det er jeg helt og holdent enig med deg i!

  • Like 1
Skrevet

Kan jo også nevne at jeg ser antydningen til en liten trend at ungdommer kanskje drikker mindre i dag faktisk, men aner ikke om det er tilfellet da. Har jo vært en del rundt ungdommer i VGS alder det siste året.

Skrevet

Det var et oppriktig spm...

Men skal gi meg jeg ;)

Hvilket jeg svarte oppriktig på, og med tanke på at guttebarnet ikke gadd å være russ i år fordi han ikke så poenget med 3 uker på fylla, så har han neppe noen overdrevent usunne alkoholvaner.

Skrevet

Hvilket jeg svarte oppriktig på, og med tanke på at guttebarnet ikke gadd å være russ i år fordi han ikke så poenget med 3 uker på fylla, så har han neppe noen overdrevent usunne alkoholvaner.

Okei, jeg klarte ikke gi meg, for nå virker det bare som du tillegger meg meninger jeg ikke har.

Har ikke jeg sagt tydelig at jeg ikke tror det har noe med fremtidig syn på alkohol? Derimot har jeg sagt at jeg ikke syns noe om foreldre som bryter loven og gir ungene under 18år alkohol de kan ta med på fest. Så ikke bland hva jeg sier med hva AnetteH sa a!

  • Like 1
Skrevet

Okei, jeg klarte ikke gi meg, for nå virker det bare som du tillegger meg meninger jeg ikke har.

Har ikke jeg sagt tydelig at jeg ikke tror det har noe med fremtidig syn på alkohol? Derimot har jeg sagt at jeg ikke syns noe om foreldre som bryter loven og gir ungene under 18år alkohol de kan ta med på fest. Så ikke bland hva jeg sier med hva AnetteH sa a!

Det har ikke noe med hva AnetteH skreiv å gjøre, det har noe med at du syns det er urovekkende at foreldre bryter loven og gir unger under 18 år alkohol (jeg går ut fra at det glasset til middagen også er urovekkende for deg?), samt at du oppriktig lurte på om jeg var et godt forbilde for mine barn. Jeg svarer oppriktig, så du slipper å uroe deg noe større.

Skrevet

Det har ikke noe med hva AnetteH skreiv å gjøre, det har noe med at du syns det er urovekkende at foreldre bryter loven og gir unger under 18 år alkohol (jeg går ut fra at det glasset til middagen også er urovekkende for deg?), samt at du oppriktig lurte på om jeg var et godt forbilde for mine barn. Jeg svarer oppriktig, så du slipper å uroe deg noe større.

Nå skal jeg si litt i mot meg, men samtidig ikke. Jeg tviler ikke på at du er et godt forbilde for ungene dine, og jeg syns det er kjempefint at dere har det forholdet du har med dem - for det er det ikke mange foreldre som har. Og fordi du har det forholdet, så har du den "tryggheten" selvom du sender med ungene dine alkohol.

  • Like 3
Skrevet

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkastelig å tenke tanken engang. :lol: Men at oppvekst, opplevelse av alkohol i hjemmet osv. er en medvirkende faktor på hvordan barnet/ungdomen takler alkohol, DET er jeg med på.

Jeg sa det ikke kategorisk, og det er helt åpenbart forskjell på folk (og ungdom), så sier ikke det vil virke på samme måte for alle. Jeg har derimot flere eksempler på: 1) venner som har vokst opp i familier hvor åpenhet står sentralt, og hvor de på en eller annen måte kommuniserer med sine foreldre at det drikkes alkohol på fest (ikke nødvendigvis at de får sendt med alkohol som jeg har blitt, det finnes forskjellige måter å gjøre det på), som jeg vil hevde har et sunt forhold til drikke i dag og i stor grad alltid har hatt det, og 2) venner som har hatt helt motsatt oppvekst, hvor det har vært nulltoleranse på alkohol, som har et forhold til alkohol som jeg syns er skremmende (ikke bare at det skjules, selv i voksen alder, men at det drikkes på en måte som jeg anser som usunn). Det er ikke enten eller, folk reagerer forskjellig på alkohol, og folk oppfører seg generelt forskjellig. Men jeg vil likevel takke min liberale oppvekst for mitt forhold til alkohol (noe jeg nyter og hygger meg meg, ikke noe jeg drikker for rusens skyld i seg selv).

På samme måte: Mormor sendte med meg kondomer når jeg dro til syden første gang uten mine foreldre. Jeg har, og har alltid hatt, mener jeg i hvert fall selv, et sunt forhold til sex. Det har nok mest med hver jeg er i utgangspunktet å gjøre, men oppveksten min har klart en del med saken å gjøre.

Skrevet

Interessant tråd. Vi hadde det veldig strengt hjemme. Jeg har aldri sett mamma og pappa full, de hadde et normalt forhold til alkohol og drakk det kun til maten på julaften og lignende anledninger Det var ikke lov å drikke eller røyke før man ble 18. Vi hadde også den regelen om at vi fikk betalt førerkortet om vi holdt oss unna det. Jeg har et vagt minne om at min bror ble busted i å drikke en gang, men likevel skulle mine foreldre betale førerkortet for han, så jeg tenkte alltid at jeg hadde det kortet å spille på :lol:

Jeg begynte å drikke rundt 16 års alderen. Jeg hadde en venninne som fikk alkohol av foreldrene sine. Det er nok sant som dere sier, vi endte alltid opp med mer drikke enn det hun fikk av foreldrene sine. Men jeg har aldri hatt skikkelig grøftefylla, og vi ble alltid hentet av foreldrene hennes. I dag føler jeg at jeg har et fornuftig forhold til alkohol. Jeg drikker maks 1 gang i måneden, og trives med å drikke i moderate mengder. I russetiden drakk jeg kun ved 2 anledninger, eller var det kanskje bare 1?

Når og om jeg selv får meg barn, vil jeg ha det som 2ne :) Jeg vil ha et veldig åpent forhold med barna mine, og jeg vil at de skal kunne prate med meg om alt :) Om jeg kjøper drikke til de eller ikke vet jeg ikke enda. Det får jeg ta når den tid kommer.

  • Like 1
Skrevet

Interessant tråd. Vi hadde det veldig strengt hjemme. Jeg har aldri sett mamma og pappa full, de hadde et normalt forhold til alkohol og drakk det kun til maten på julaften og lignende anledninger Det var ikke lov å drikke eller røyke før man ble 18. Vi hadde også den regelen om at vi fikk betalt førerkortet om vi holdt oss unna det. Jeg har et vagt minne om at min bror ble busted i å drikke en gang, men likevel skulle mine foreldre betale førerkortet for han, så jeg tenkte alltid at jeg hadde det kortet å spille på :lol:

*flir* Det kortet har ikke mine. De har sett med egne øyne at den funker ikke. Begge stesøskene ble tatt i å drikke og vips null førerkort. Billig for meg da gitt!

  • Like 3
Skrevet

*flir* Det kortet har ikke mine. De har sett med egne øyne at den funker ikke. Begge stesøskene ble tatt i å drikke og vips null førerkort. Billig for meg da gitt!

Hehe, ja! Det var sikkert lurt av deg! Nei, når jeg hadde sett at det kortet kunne brukes om jeg ble oppdaget, så var det nok enda litt lettere for meg å luske meg rundt bak ryggen på de å drikke. Men jeg hadde nok prøvd meg på å drikke uansett.

Edit: Jeg prøvde også å røyke, i veldig ung alder. Tror jeg gikk i 5 klasse på barneskolen. Det var veldig enkelt når både jeg og venninnen min hadde fedre som røykte. Vi stjal litt av de og stakk i skogen med telt og tente opp. Men vi fant ut at det ikke var så kult likevel :P Det ble med det ene suget, og aldri igjen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg anser at jeg har ett relativt sunt forhold til alkohol. Foreldrene mine drikker omtrent aldri noen ting, og har vel aldri sett de drikke mer enn ett glass vin. Selv kan jeg kose meg med ett glass vin til maten, og litt mer om jeg er sammen med gode venner. Er definitivt ikke på grøftefylla hver helg.

Men jeg tror dere alle går glipp av noe litt viktig her. Jeg tror det har MYE mer å si hvem man er venner med, enn om man får alkohol med hjemmefra fra foreldrene. For 16-17 åringer er det hva venner gjør som ofte har mye å si, ikke nødvendigvis foreldre. Alkohol får man tak i uansett.

Skrevet

Når og om jeg selv får meg barn, vil jeg ha det som 2ne :) Jeg vil ha et veldig åpent forhold med barna mine, og jeg vil at de skal kunne prate med meg om alt :) Om jeg kjøper drikke til de eller ikke vet jeg ikke enda. Det får jeg ta når den tid kommer.

Men man trenger da ikke kjøpe alkohol til ungene for å ha et åpent forhold til dem.

Vi kjøper IKKE alkohol til ungene våre (vi har nå 3 tenårings-gutter). Vi drikker moderat hjemme, og er aldri beruset. Og snakker ofte med ungene våre om alkohol (og mye annet, som feks sex), og hvorfor vi ønsker at de skal drikke minst mulig ute.

Eldste på 19 år har fått et moderat alkohol-syn og bruk selv. Han drikker av og til, vet jeg, men ser at han begrenser seg veldig sammenlignet med kompiser. Jeg har sett han full EN gang i løpet av hele ungdomsperioden (da ble han kjørt hjem av en trener som skulle hente egen sønn og så hvilken tilstand min var i) - og det var første gang han drakk - og den sitter i han- pga fyllesyka dagen etter. Ofte drikker han ingenting på fest, og er den som kjører jentene og kompisene hjem til foreldrene sent på natten, etter heftig festing.

Han på 15 drikker ikke - og fester heller ikke (pga sin hjerneskade).

Han på 13 blir en utfordring, ser jeg….Han er "the wild child" i gjengen her, med liten evne til kritisk tenkning….

Skrevet

Men jeg tror dere alle går glipp av noe litt viktig her. Jeg tror det har MYE mer å si hvem man er venner med, enn om man får alkohol med hjemmefra fra foreldrene. For 16-17 åringer er det hva venner gjør som ofte har mye å si, ikke nødvendigvis foreldre. Alkohol får man tak i uansett.

Det tror jeg du har helt rett i. Guttevalpen henger med nerder og de ser ned på de som drikker :P Datterbarnet er i ett miljø der det er nulltoleranse for alkohol. Så jeg krysser det jeg har som kan krysses for at det fortsetter slik. For en kan aldri vite, brått er de ikke mors englebarn lenger :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer til å få med noe.

Jeg tror ikke på at han bare kommer til å drikke det han får av meg, og derfor ser jeg på det som poengløst. Det kan jo hende at han blir forbausende ærlig, men de fleste tenåringer forteller faktisk ikke foreldrene alt de gjør.

At han kommer til å drikke før han fyller 18 forventer jeg faktisk. Men jeg kommer ikke til å bli lovbryter for å hjelpe han .

  • Like 5
Skrevet

helt korrekt folkens jeg mener alle som driver med grøftefyll før 18 blir håpløse.. eller bare ikke? Guri dere liker å legge ord i folks munn.

Jeg bryr meg faktisk ikke fletta om hva folk gjør når det kommer til alkohol så lenge det ikke plager meg, jeg synes heller ikke at man burde drikke under 18. Men igjen ser jo "verden" rart på meg fordi jeg ikke har vært på fylla (jeg ser ikke poenget), og jeg har blitt ekskludert i mange år fra ting fordi jeg ikke drakk nok/var hard på flaska. Skjønner godt at folk begynner å drikke tidlig jeg, mtp press og sosialt press osv.

Men som jeg har påpekt så har nok alt noe å si på hver eneste unge, flere jeg kjente brøt jo alt av regler fra før, tviler de ville hørt etter på en ikke drikk alkohol f.ex, mens andre fungerte det på. Det her er jo såpass individuelt at ikke en ting passer til en annen.

Forøvrig ang fyll i hjemmet så har jeg vært på trekkspillfestival som liten og sett mange jeg kjente ganske fulle, og ettersom jeg vokste opp med brus i hånda mens andre drakk har jeg fortsatt ikke noe sterkt behov for å endre på det :P (ref så var aldri pappa og mamma det da), lærte hva skikkelig skeiv person betyr også :P når du går i en ganske rar vinkel midt på dagen :P

Skrevet

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer til å få med noe.

Jeg tror ikke på at han bare kommer til å drikke det han får av meg, og derfor ser jeg på det som poengløst. Det kan jo hende at han blir forbausende ærlig, men de fleste tenåringer forteller faktisk ikke foreldrene alt de gjør.

At han kommer til å drikke før han fyller 18 forventer jeg faktisk. Men jeg kommer ikke til å bli lovbryter for å hjelpe han .

Hvis du er så prinsippfast om å ikke bli lovbryter og synes slikt er forferdelig - regner jeg med du ALDRI slipper bikkja utenom båndtvang, ALDRI kjører engang 2 km/t over fartsgrensa, selv i 90sonen på motorvegen med 3 felt?

Skrevet

Hvis du er så prinsippfast om å ikke bli lovbryter og synes slikt er forferdelig - regner jeg med du ALDRI slipper bikkja utenom båndtvang, ALDRI kjører engang 2 km/t over fartsgrensa, selv i 90sonen på motorvegen med 3 felt?

heh jeg tenkte litt på det :P noen regler kan brytes og andre ikke tydeligvis :D

Guest Christine
Skrevet

Jeg var en av de som ikke fikk med alkohol hjemmefra, og har foreldre(*kremt*en mor) som var streng på det med alkohol. De visste at jeg drakk, prøvde å hindre det, men stilte fortsatt opp som sjåfør uansett hvor sent det var/hvor full jeg var. Fikk ikke kjeft eller noe, men kun kommentarer om at jeg kanskje skulle prøve å begrense meg/ta det rolig en helg.

Jeg ble en av de som var ute hver uke, gjerne tre ganger i uken. Jeg drakk hver dag i russetiden, og nesten hver dag når vennene mine som var svartruss var russ året før meg. Nå har jeg blitt mye mer voksen, og kan endelig sette pris på at ting har gått så bra som de har gjort. Jeg lærte mye om meg selv og ble mer voksen når jeg til slutt la festningen på hylla. Da skjønte jeg aldri hvorfor foreldrene mine ikke likte at jeg drakk, men jeg forstår det mer nå. Som Nina skrev så har det mye med hvem man henger med. I mitt miljø drakk vi ofte, jeg møtte nye folk på fest som drakk like mye, og da ble det en evig rulett.

Jeg er egentlig i mot at foreldre kjøper øl til barna sine, men når jeg tenker meg litt om så er det bedre med en 6-pack enn at ungen får fremmede til å ordne med sprit. Om jeg får unger en dag kommer jeg aldri til å kjøpe noe som helst av alkohol. Jeg vil også ha et forhold hvor man kan prate/la ungen spørre om alt, og i tillegg være veldig på det med å ta i mot alkohol/drinker fra andre. Ikke alltid like enkelt å nå igjennom til en tenåring, men..

Skrevet

Jeg tror det er helt individuelt. Jeg har ikke lyst å utbrodere om min barndom, men i følge andre så burde jeg vært helt ute å kjøre selv. Jeg har hatt en veldig liberal mamma (pappa levde ikke da jeg ble ungdom). Vi har pratet om alt bla bla. Alikevel var det diverse grunner som nå tiliser at jeg burde vært alkoholiker/ute å kjøre. Men jeg drikker sjelden, nesten aldri. Har ikke noe i mot det, bare ser ikke poenget selv. Mamma har dog aldri kjøpt alkohol til meg, men jeg har kommet hjem full ekstremt mange ganger. Jeg drakk hver helg fra jeg var 13 til jeg var 17, og gjerne utover det også.

Jeg ser også andre trekker inn at det er bra med liberal oppvekst, vel. Om jeg får barn kommer jeg til å være ekstremt mye strengere enn hva mine foreldre var. Stikkord: Rusmissbruk og barnevern (og det var det ikke mine foreldre som drev med..)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er helt individuelt. Jeg har ikke lyst å utbrodere om min barndom, men i følge andre så burde jeg vært helt ute å kjøre selv.

ifølge andre har jeg gått glipp av veldig mye jeg :P fordi jeg ikke drakk meg full,hverken da eller nå :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...