Gå til innhold
Hundesonen.no

Sende med barna alkohol på fest?


Aya
 Share

Recommended Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkastelig å tenke tanken engang. :lol: Men at oppvekst, opplevelse av alkohol i hjemmet osv. er en medvirkende faktor på hvordan barnet/ungdomen takler alkohol, DET er jeg med på.

Nå har vel aldri jeg sagt at barn skal ha alkohol hjemmefra, jeg snakker om liberal oppvekst. Det betyr for meg at man har mer fokus på åpen samtale mellom forelder og barn der man kan stole på hverandre og fortelle alt som er.

Det betyr IKKE at man kjøper alkohol til sine barn, noe jeg personlig er imot.

Forskjellen på min fetter og meg var at han ikke fikk smake på alkohol og det var null toleranse, mens mine foreldre på den annen side lot meg gjerne ta et glass til maten, under kontrollerte forhold. Foreldrene mine har aldri kjøpt drikke til verken meg eller min søster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Nå har vel aldri jeg sagt at barn skal ha alkohol hjemmefra, jeg snakker om liberal oppvekst. Det betyr for meg at man har mer fokus på åpen samtale mellom forelder og barn der man kan stole på hverandre og fortelle alt som er.

Det betyr IKKE at man kjøper alkohol til sine barn, noe jeg personlig er imot.

Forskjellen på min fetter og meg var at han ikke fikk smake på alkohol og det var null toleranse, mens mine foreldre på den annen side lot meg gjerne ta et glass til maten, under kontrollerte forhold. Foreldrene mine har aldri kjøpt drikke til verken meg eller min søster.

Så du kjøpte alkohol selv som du drakk til maten da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel aldri jeg sagt at barn skal ha alkohol hjemmefra, jeg snakker om liberal oppvekst. Det betyr for meg at man har mer fokus på åpen samtale mellom forelder og barn der man kan stole på hverandre og fortelle alt som er.

Det betyr IKKE at man kjøper alkohol til sine barn, noe jeg personlig er imot.

Forskjellen på min fetter og meg var at han ikke fikk smake på alkohol og det var null toleranse, mens mine foreldre på den annen side lot meg gjerne ta et glass til maten, under kontrollerte forhold. Foreldrene mine har aldri kjøpt drikke til verken meg eller min søster.

Sa ikke at noen av dere sa det ;) Jeg sa jeg er med på at generel oppvekst og opplevelse rundt alkohol er medvirkende årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du kjøpte alkohol selv som du drakk til maten da?

Jeg håper for all del at du skjønner hva jeg mener, alle andre i tråden snakker om å kjøpe drikke som barna kan ta meg seg ut av huset. Men rent teknisk så var drikkevaren kjøpt av dem ja, men igjen stor forskjell på å drikke/smake ved middagsbordet hjemme, og en fest uten foreldre tilstede.

Selv Rak sier jo selv at hun fikk smake hjemme, dog ikke fra eget glass.

Sa ikke at noen av dere sa det ;) Jeg sa jeg er med på at generel oppvekst og opplevelse rundt alkohol er medvirkende årsaker.

Ønsket bare å spesifisere at jeg ikke på noen som helst måte mener at det er greit å sende ut tenåring (under 18 altså om noen var i tvil) med alkohol man har kjøpt til det formålet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å drikke tidligere enn mine foreldre ante (om det ringer noen bjeller hos en viss sonis med hjemmealenefest i andeland :lol: ? ). Dog har mine foreldre kjøpt alkohol til meg fra jeg var typ 16. I begynnelsen var det f.eks en 4 pack cider når vi var på hyttetur hvor også mine foreldre var med (var 2 venninner hvor det var ok fra hennes foreldre også).

For å si det slik, før det stod vi utenfor polet eller butikken med cash og fikk randoms til å kjøpe øl og sprit til oss. Bedre og mer kontrollert? Neppe!
(Omg, husker vi sa "så kjip skal ikke jeg bli når jeg blir myndig" når folk sa nei til å kjøpe, Men nå kunne det aldri falt meg inn å kjøpe til random ukjent ungdom :lol: jeezez...)

Har veldig trua på det som mange har nevnt tidligere. Åpen forhold, tillit, faste mengder, tider ovs.

En annen erfaring jeg har - i russetiden viste det seg at de som hadde drukket fra tidlig alder hadde et veldig kontrollert forbruk, mens de som sverget til å ikke drikke før de var myndige havnet litt "utpå" (ups, våkna visst opp uten jomfrudommen min på russetreff og husket ikke noe fra kvelden før overhodet. Ref en medelev...), så vil ikke si vi som drakk tidlig og delvis fikk alkohol hjemmefra kom så dårlig ut av det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er urovekkende at foreldre kjøper alkohol til ungene sine og sender med dem på fest.. Foreldrene mine hadde aldri gjort det, og jeg er glad for at de har vært strenge på det. Det har ikke gjort meg til en som har gjort opprør og fått et usunt forhold til alkohol.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mine barn får ikke med seg alkohol på fest. Når det blir aktuelt med fester, henter jeg når de skal hjem (jeg er nok kjip der å frem til de er 18). De er alltid velkomne hjem uansett tilstand så klart. Jeg vil ikke ha dem rekende rundt. Vi har en liten avtale om at de ikke drikker, røyker eller bruker dop når de er under 18 (dop er aldri greit), klarer de det vanker det førerkort, klarer de det ikke får de lide seg gjennom fyllesjuke og bondeanger uten håp om å få lappen fra mor og far. Håper de lærer av sine stesøsken som ikke forholdt seg til den avtalen ;)

Jeg hverken synser eller mener noe om den saken, slik er det her hos oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Om du sikter til meg og mitt innlegg, så dømmer jeg faktisk ingen. Så er det opp til deg om du vil tro meg eller ei. Hva jeg velger er helt opp til meg uten at jeg trenger å utbrodere det noe særlig, og det samme gjelder deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mine barn får ikke med seg alkohol på fest. Når det blir aktuelt med fester, henter jeg når de skal hjem (jeg er nok kjip der å frem til de er 18). De er alltid velkomne hjem uansett tilstand så klart. Jeg vil ikke ha dem rekende rundt. Vi har en liten avtale om at de ikke drikker, røyker eller bruker dop når de er under 18 (dop er aldri greit), klarer de det vanker det førerkort, klarer de det ikke får de lide seg gjennom fyllesjuke og bondeanger uten håp om å få lappen fra mor og far. Håper de lærer av sine stesøsken som ikke forholdt seg til den avtalen ;)

Jeg hverken synser eller mener noe om den saken, slik er det her hos oss.

Mange jeg har kjent har hatt den dealen og de har jobbet hardt for å holde den. Virker ut som en god løsning synes jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å drikke tidligere enn mine foreldre ante (om det ringer noen bjeller hos en viss sonis med hjemmealenefest i andeland :lol: ? ).

:lol::whistle:

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Det handler jo mye om familiedynamikk og barna man har synes jeg. Jeg føler ikke det ene er mer rett enn det andre, og hva foreldre gjør man jo ut ifra de forutsetningene man har.

Hva jeg gjør når den tid kommer aner jeg ikke, den tid den sorg. :P

Her hadde jeg alkohol-røyk avtalen, brøt den med alkohol en god del ganger og fikk lappen allikevel :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjør når den tid kommer aner jeg ikke, den tid den sorg. :P

Selv om ingen av sonens beboere tror det i dag, så blir Soph den mest edruelige av oss alle og hun kommer til å se ned på alle som drikker. I helgene er hun jo opptatt med utstilling :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask får samme oppvekst som jeg og søstrene mine.

Null alkohol før fylte 18. Det er ikke lov, og man følger loven.

Ingen av oss har et anstrengt forhold til alkohol , selv om vi vokste opp med foreldre som drakk til maten ( men aldri ble fulle) , og vi alle 3 drakk på fest før fylte 18. Ingen av oss drikker noe særlig i voksen alder og ingen av oss liker å være fulle, men vi kan kose oss med alkohol.

Alle de jeg kjente som fikk med hjemmefra drakk mye annet også, men jeg det kan godt hende det bare var en lokal greie. Jeg husker faktisk ikke noen som bare drakk medbragt foreldresponset alkohol.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sikter til meg og mitt innlegg, så dømmer jeg faktisk ingen. Så er det opp til deg om du vil tro meg eller ei. Hva jeg velger er helt opp til meg uten at jeg trenger å utbrodere det noe særlig, og det samme gjelder deg :)

Nei, Monica f.eks syns det er "urovekkende", mens AnetteH snakker om grøftefyll og dropping av skolen, bare for å ta av de siste innleggene her.

Jeg har "bare" videregående, og ble gravid som tenåring, helt uten å ha drukket meg kake dritings. Jeg klarer fint å gjøre "mistakene" mine i edru tilstand. For meg, som alltid har blitt spurt om jeg er avholds fordi jeg drikker så lite/sjeldent, blir den slags generalisering både fordømmende og fordummende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hva slags forhold jeg har til mine barn, så kjenner jeg at den litt nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel fordi jeg tillater drikking, provoserer meg en anelse.

Men whatever. Det er ingen som dømmer, ikke sant?

Tror ingen sier du pusher de ut i alkoholisme.. Men syns du det er greit som et forbilde og stå frem og bryte loven, og omtrent oppmuntre de til å drikke? I stedetfor å gå andre veien med oppmuntre til å la vær, med alle ulemper og farer alkohol medfører?

Jeg ser akkurat hva du mener, og skjønner "det". Men jeg syns ikke det er greit, egentlig. Men jeg sier ikke at jeg pusher de ut i alkoholisme av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen sier du pusher de ut i alkoholisme.. Men syns du det er greit som et forbilde og stå frem og bryte loven, og omtrent oppmuntre de til å drikke? I stedetfor å gå andre veien med oppmuntre til å la vær, med alle ulemper og farer alkohol medfører?

Jeg ser akkurat hva du mener, og skjønner "det". Men jeg syns ikke det er greit, egentlig. Men jeg sier ikke at jeg pusher de ut i alkoholisme av den grunn.

Gidder du eller? Det er 3 år eller noe sånt siden sist jeg drakk, mine unger har aldri sett meg full, jeg tror ikke engang de har sett at jeg drikker alkohol, så ja - jeg syns jeg er et strålende godt eksempel for mine barn. De har aldri blitt servert alkohol hjemme, fordi jeg har aldri alkohol hjemme - eller hadde, guttebarnet har kjøpt seg et par øl nå og da, men han er gammel nok til det han. Jeg prater ALLTID med ungene mine om ulemper og farer jeg, HELE tiden, ikke bare med alkohol. Folk i vår omkrets er overrasket over hvor åpent forhold vi har, og allikevel sitter du og fordømmer min måte å oppdra mine barn på, basert på at jeg foretrekker å vite hva og når de drikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du eller? Det er 3 år eller noe sånt siden sist jeg drakk, mine unger har aldri sett meg full, jeg tror ikke engang de har sett at jeg drikker alkohol, så ja - jeg syns jeg er et strålende godt eksempel for mine barn. De har aldri blitt servert alkohol hjemme, fordi jeg har aldri alkohol hjemme - eller hadde, guttebarnet har kjøpt seg et par øl nå og da, men han er gammel nok til det han. Jeg prater ALLTID med ungene mine om ulemper og farer jeg, HELE tiden, ikke bare med alkohol. Folk i vår omkrets er overrasket over hvor åpent forhold vi har, og allikevel sitter du og fordømmer min måte å oppdra mine barn på, basert på at jeg foretrekker å vite hva og når de drikker.

Jeg kan godt mistolke ditt innlegg også jeg, og si at du nå får mine foreldre til å fremstå som idioter som tillot at mindreårige drakk alkohol i sitt eget hjem.

Det er faktisk forskjell på mennesker, både foreldre og barn, for meg funket løsningen ypperlig. For andre hadde det kanskje ikke fungert i det hele tatt. Jeg har lærte meg å kjøre bil omtrent på egenhånd, med minimalt med opplæring, det kunne gått skikkelig skeis for noen det er jeg sikker på selvom det fungerte ypperlig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du eller? Det er 3 år eller noe sånt siden sist jeg drakk, mine unger har aldri sett meg full, jeg tror ikke engang de har sett at jeg drikker alkohol, så ja - jeg syns jeg er et strålende godt eksempel for mine barn. De har aldri blitt servert alkohol hjemme, fordi jeg har aldri alkohol hjemme - eller hadde, guttebarnet har kjøpt seg et par øl nå og da, men han er gammel nok til det han. Jeg prater ALLTID med ungene mine om ulemper og farer jeg, HELE tiden, ikke bare med alkohol. Folk i vår omkrets er overrasket over hvor åpent forhold vi har, og allikevel sitter du og fordømmer min måte å oppdra mine barn på, basert på at jeg foretrekker å vite hva og når de drikker.

Jeg må få lov til å synes at det ikke er greit å sende med ungene sine alkohol hjemmefra? Akkurat som du syns det er greit og fordømmer alle andre som mener noe annet (omtrent).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask får samme oppvekst som jeg og søstrene mine.

Null alkohol før fylte 18. Det er ikke lov, og man følger loven.

Ingen av oss har et anstrengt forhold til alkohol , selv om vi vokste opp med foreldre som drakk til maten ( men aldri ble fulle) , og vi alle 3 drakk på fest før fylte 18. Ingen av oss drikker noe særlig i voksen alder og ingen av oss liker å være fulle, men vi kan kose oss med alkohol.

Alle de jeg kjente som fikk med hjemmefra drakk mye annet også, men jeg det kan godt hende det bare var en lokal greie. Jeg husker faktisk ikke noen som bare drakk medbragt foreldresponset alkohol.

Det er jo nettopp det - det er ikke lov. Det er faktisk mitt hovedargument. Jeg tror ikke nødvendigvis det å sende med de alkohol eller ikke gjøre det utgjør den store forskjellen i noen retning - det er så innmari mange andre faktorer som spiller inn, foreldres forhold til alkohol, relasjonen foreldre-barn og så videre. Men det er jo ikke lov, og jeg synes det kan gi et feil signal til barna å sende med de alkohol fordi det egentlig innebærer at det er greit å bryte loven innimellom, så lenge man har gode argumenter for det. For min del hadde det vært helt feil å kjøpe alkohol til barna mine, jeg kjøper ikke til mine yngre søsken heller. Jeg vil ikke være den som har sendt med de alkohol dersom noe skjer, det gir jo et medansvar. Men samtidig mener jeg absolutt ikke at foreldre som kjøper et par cider til barna sine er noe dårligere foreldre altså, for all del, jeg tror de aller fleste foreldre tar overveide valg ut i fra hva de mener er best og riktigst for barna sine.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt mistolke ditt innlegg også jeg, og si at du nå får mine foreldre til å fremstå som idioter som tillot at mindreårige drakk alkohol i sitt eget hjem.

Det er faktisk forskjell på mennesker, både foreldre og barn, for meg funket løsningen ypperlig. For andre hadde det kanskje ikke fungert i det hele tatt. Jeg har lærte meg å kjøre bil omtrent på egenhånd, med minimalt med opplæring, det kunne gått skikkelig skeis for noen det er jeg sikker på selvom det fungerte ypperlig for meg.

Jeg må få lov til å synes at det ikke er greit å sende med ungene sine alkohol hjemmefra? Akkurat som du syns det er greit og fordømmer alle andre som mener noe annet (omtrent).

Nå har ikke jeg sagt at andres valg er "urovekkende", har jeg vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det nesten er urovekkende at man har en oppfatning om at alkohol hjemmefra eller ikke er avgjørende for hvor man havner i livet.

Jeg har aldri kjøpt alkohol til min sønn, men det har aldri vært spørsmål om det heller. Jeg har sett han "på en snurr" en gang, og det var nå på 19 års dagen hans. OG, jeg kjøper ikke alkohol til han nå heller. Er han voksen nok til å drikke, får han være voksen nok til å kjøpe alkoholen sin selv.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min barneskole klasse er nesten alle de som bedrev grøftekanten før 18 droppet ut av skolen og har barn. Men vi som ikke drakk før 18 har høyere utdanning. Morsom paralell.

Vel.. Jeg holdt på med grøftefyll fra jeg var ca 15 til jeg var 18. Droppet ikke ut av skolen, fullførte med gode karakterer, har høyere utdanning og god jobb. Det eneste som matcher der er at jeg har barn :P Dette gjelder venninnene mine også. Synes den kommentaren er litt fordømmende.

Jeg er ikke stolt over min oppførsel på den tiden i dag. Jeg er oppvokst i et hjem hvor det ikke var greit at vi drakk før vi var 18 år, men jeg flyttet hjemmeifra når jeg var 15 år, var i litt ungdomsopprør og i et miljø der vi festet en del (ganske uskyldig festing, but still..), og det var vanskelig for foreldrene mine å holde kontrollen når jeg bodde 2,5 timers kjøring avgårde.

Hva jeg kommer til å gjøre når min sønn kommer i den alderen aner jeg faktisk ikke, vi tar det når den tid kommer. Men jeg kommer ikke til å oppmuntre han til å drikke...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg sagt at andres valg er "urovekkende", har jeg vel?

Nei, men du skriver "...nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel". Leser du hva folk skriver? Men ja, jeg kan godt innrømme at jeg er nedlatende til at folk bryter loven og sender med barna alkohol, men tror ikke det har så mye å si for fremtiden og forholdet til alkohol.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme hos meg fikk vi smake da vi var små, men jo eldre vi ble, jo mindre fikk vi smake. Jeg tror de har gått litt tilbake på den regelen med mine to yngste søstre som fortsatt bor hjemme.

Jeg fikk ikke med meg alkohol, og jeg begynte å drikke som 17-åring. Det eneste mamma og pappa har trengt å forholde seg til av det, var da jeg ikke klarte å komme meg hjem fra kjæresten min dagen ETTER fordi jeg var så fyllesyk. :lol:

Vi var på sommerferie i Hellas det året jeg fylte 18 - to måneder før bursdagen min. DA fikk jeg lov å drikke. Ellers var det null alkohol på meg hjemme før jeg fylte 18, og det samme gjelder for alle de andre barna. Men pappa sa da han kjørte meg hjem fra kjæresten at "Det er noe av det som er med å være foreldre. Man må holde igjen så lenge man klarer, og så må man bare la det stå til." Jeg kunne både ha kommet hjem full og ringt dem på fylla for å få hjelp, men det hadde fått konsekvenser. Klarer man ikke passe på seg selv, så får man ikke lov liksom. Og det er fornuftig i mine øyne.

Jeg kjøpte ikke alkohol til den søsteren min som nå er fylt 18 annet enn til jul i fjor - én måned før bursdagen hennes. Til den andre søsteren min tror jeg faktisk aldri at jeg kommer til å gjøre det. Men lillebroren min, han kjøpte jeg til oftere enn jeg kjøpte til meg selv etter at jeg fylte 18 - han var halvannet år yngre enn meg og av typen som sto og "fiska", som han sa. Det syntes jeg var så innmari kjipt at da kjøpte jeg heller en sixpack til ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men du skriver "...nedlatende greia om at jeg nærmest pusher de ut i alkoholisme og trøbbel". Leser du hva folk skriver? Men ja, jeg kan godt innrømme at jeg er nedlatende til at folk bryter loven og sender med barna alkohol, men tror ikke det har så mye å si for fremtiden og forholdet til alkohol.

Ja, tenk at jeg syns at jeg syns det er nedlatende at noen kaller forholdene vi har her hjemme urovekkende. Fy søren så følsom jeg er, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...