Tok feil av avlivnings-middel og avføringsmiddel

[Raksha]

Jeg er en av disse som er glad jeg ikke trenger å være med inn når de skjærer i hundene/dyrene mine. Jeg tåler mye! Både blod og gørr, dratt ut døde og halvdøde kalver, og i det heletatt. Men idet jeg legger dyret mitt på operasjonsbordet, så går jeg i bakken. Holder ut helt til dyret ligger på bordet og er dopa, og vet. skal begynne å gjøre noe. Da er raksha borte vekk, forhåpentligvis bare grønn i trynet og seget sammen inntil en vegg. (yep - testa, hadde ikke sjans i havet til å hjelpe vet. da fujipusen måtte opereres).

Men kunne veldig gjerne tenkt meg å være med for å lære og se.

[Mari]

Jeg synes i grunn det er helt greit at du har din preferanse, og du må jo få lov til å bruke den veterinæren du vil. Men jeg er litt nysgjerrig på hvorfor din preferanse er at du vil være med? Ikke ment på en vond måte, men mer fordi denne tråden tar opp en del temaer som det er greit å tenke på for en som skal bli veterinær. Hunden er jo i narkose og merker ikke at du er der, så da er jeg nysgjerrig på om det er fordi du synes det er interessant å være med (som jeg kan veldig godt forstå), eller fordi du vil ha oversikt over hvordan operasjonen går? Spør ikke for å kritisere det at dg du ønsker å være med, men fordi jeg er nysgjerrig.

Fordi jeg synes det er interessant. Å assistere når Töddel hadde obstruksjon og se organene hans veltet ut på siden og å hjelpe til med å dra ut ballen som hadde ligget i magesekken i månedsvis var dritkult. At vi bare stappet organene inn igjen helt på måfå synes jeg var helt utrolig fascinerende, enn at de bare finner plassen sin gijen?

Jeg liker slikt. Jeg liker det så mye at jeg tok en hel bildeserie og postet her inne til og med! Jeg liker å se kroppen og hvordan vi klarer å behandle den. Jeg blir ikke kvalm av blod eller gørr, og om noe akutt skulle ha skjedd så hadde jeg gått ut umiddelbart slik at jeg ikke påførte veterinæren ekstra press.

Et lite aspekt er nok også at jeg vet hva som har skjedd. Ikke fordi jeg ikke har tiltro til veterinæren, for da hadde jeg ikke brukt akkurat den veterinæren, men for min egen del.

[Gjest]

Fordi jeg synes det er interessant. Å assistere når Töddel hadde obstruksjon og se organene hans veltet ut på siden og å hjelpe til med å dra ut ballen som hadde ligget i magesekken i månedsvis var dritkult. At vi bare stappet organene inn igjen helt på måfå synes jeg var helt utrolig fascinerende, enn at de bare finner plassen sin gijen?

Jeg liker slikt. Jeg liker det så mye at jeg tok en hel bildeserie og postet her inne til og med! Jeg liker å se kroppen og hvordan vi klarer å behandle den. Jeg blir ikke kvalm av blod eller gørr, og om noe akutt skulle ha skjedd så hadde jeg gått ut umiddelbart slik at jeg ikke påførte veterinæren ekstra press.

Et lite aspekt er nok også at jeg vet hva som har skjedd. Ikke fordi jeg ikke har tiltro til veterinæren, for da hadde jeg ikke brukt akkurat den veterinæren, men for min egen del.

Enig i at sånt er spennende. Og godt at det er av nysjerrighetens grunn, og ikke fordi man ikke stoler på veterinæren. Er jo litt trist om man etter seks år med utdannelse, (og eventuelt den etterutdannelsen som kreves for å bli smådyrskirurg) ikke har tillitt hos kundene. Som var litt sånn det virket på andre helt i begynnelsen av tråden her.

[Stine]

Skulle så gjerne ønska at jeg orka å se på sånt, for det er interresant og jeg liker å se på veterinær serier. Det gjør ingenting å se blod og gørr fra andre dyr, men mine egne? Ikke sjangs i havet. Det var rett før jeg svimte av når Bulldogen skulle ta en biopsi, det samme når dyrlegen såvidt snittet et snitt i beinet til Trym for å få ut verk C er litt mer sånn som skal titte og få med seg alt, så han kan heller fortelle til meg etterpå

[Mari]

Enig i at sånt er spennende. Og godt at det er av nysjerrighetens grunn, og ikke fordi man ikke stoler på veterinæren. Er jo litt trist om man etter seks år med utdannelse, (og eventuelt den etterutdannelsen som kreves for å bli smådyrskirurg) ikke har tillitt hos kundene. Som var litt sånn det virket på andre helt i begynnelsen av tråden her.

Men det vil du jo oppleve. Du kommer til å jobbe med mennesker like mye som dyr. Du vil oppleve at eiere mener du har gjort feil selv om du vet at du har behandlet riktig og du vil oppleve konflikter. Og none ganger kommer du til å drite på draget og måtte ta konsekvensen. Du vil oppleve alt fra eiere med god tillit, til de som er skeptiske til alt du gjør. Folk er innmari forskjellige, og du kommer til å få hele spekteret inn på kontroret ditt.

[Wednesday]

Fordi jeg synes det er interessant. Å assistere når Töddel hadde obstruksjon og se organene hans veltet ut på siden og å hjelpe til med å dra ut ballen som hadde ligget i magesekken i månedsvis var dritkult. At vi bare stappet organene inn igjen helt på måfå synes jeg var helt utrolig fascinerende, enn at de bare finner plassen sin gijen?

Jeg liker slikt. Jeg liker det så mye at jeg tok en hel bildeserie og postet her inne til og med! Jeg liker å se kroppen og hvordan vi klarer å behandle den. Jeg blir ikke kvalm av blod eller gørr, og om noe akutt skulle ha skjedd så hadde jeg gått ut umiddelbart slik at jeg ikke påførte veterinæren ekstra press.

Et lite aspekt er nok også at jeg vet hva som har skjedd. Ikke fordi jeg ikke har tiltro til veterinæren, for da hadde jeg ikke brukt akkurat den veterinæren, men for min egen del.

Mens jeg ble litt svimmel bare av å lese det der Hilsen ho som gikk i gulvet av at Joshi skrek av en blodprøve... (Men som har holdt seg på bena under maaaaaange blodprøvetakinger senere )

Jeg har ingen problem med å levere hunden hos dyrlegen og hente den igjen senere. Men skjønner veldig godt de som føler for å være der hele veien

[Gjest]

Men det vil du jo oppleve. Du kommer til å jobbe med mennesker like mye som dyr. Du vil oppleve at eiere mener du har gjort feil selv om du vet at du har behandlet riktig og du vil oppleve konflikter. Og none ganger kommer du til å drite på draget og måtte ta konsekvensen. Du vil oppleve alt fra eiere med god tillit, til de som er skeptiske til alt du gjør. Folk er innmari forskjellige, og du kommer til å få hele spekteret inn på kontroret ditt.

Klart det, og det er derfor det er så greit at man selv styrer hva man synes er greit. Du kan som pasient nekte å bruke en veterinær som ikke lar deg være med inn på operasjoner, og jeg kan som ferdig utdannet veterinær nekte eiere å være med inn og se på, om jeg føler det er til hinder for at jeg gjør jobben min på best mulig måte.

[Mari]

Klart det, og det er derfor det er så greit at man selv styrer hva man synes er greit. Du kan som pasient nekte å bruke en veterinær som ikke lar deg være med inn på operasjoner, og jeg kan som ferdig utdannet veterinær nekte eiere å være med inn og se på, om jeg føler det er til hinder for at jeg gjør jobben min på best mulig måte.

Nettopp.

[Gjest]

Enig i at sånt er spennende. Og godt at det er av nysjerrighetens grunn, og ikke fordi man ikke stoler på veterinæren. Er jo litt trist om man etter seks år med utdannelse, (og eventuelt den etterutdannelsen som kreves for å bli smådyrskirurg) ikke har tillitt hos kundene. Som var litt sånn det virket på andre helt i begynnelsen av tråden her.

Hvilket er akkurat hva jeg prøver å formidle, men det viktigste når jeg sier det er jo bare å poengtere at jeg er full av meg selv, lite åpen for mangfold, i det hele tatt, skulle tro jeg argumenterte for FRP og fikk forhåndsdømming av samme art.

[Guest 2ne]

Så mye drama for noe som stort sett ikke er noen sak

Det er forskjell på veterinærer. Det er forskjell på hva de veit, på hva de husker av undervisningen de har hatt, av hva de har fordypet seg i. Jeg forventer faktisk ikke at de skal være eksperter på alt - like lite som at fastleger er det, og for ei som har en sjelden sykdom og er vant til å måtte forklare symptomer og plager, så fatter jeg ikke at det kan overanalyseres og overdramatiseres så ****** som det gjør i denne tråden her. Jeg har bytta fastlege fordi jeg ikke ble tatt alvorlig jeg, det er da ingen her som syns det er rart? Eller som mener at jeg ikke har respekt for leger generelt, eller den lange utdannelsen de har? Men forskjellen på fastlege 1 og fastlege 2 var en diagnose som jeg aldri ville blitt bedre av (hypokondri), og en diagnose der jeg får behandling som gjør meg bedre, til og med klinisk frisk (revmatisme). Det er et hav av forskjell det.

Tillit er noe som går begge veier. Hvis veterinæren jeg går til ikke stoler på meg, så ser jeg ingen grunn til at jeg bør stole på den veterinæren heller. Veterinæren behandler dyr, men det er eieren som er kunden. Da må man faktisk forholde seg til hva kunden vil, særlig når man praktiserer som smådyrsveterinær.

[Gjest]

Selvfølgelig skal man forholde seg til hva kunden vil. Men kunden må jo og forholde seg til at en veterinær kan være en god veterinær selv om han ikke ønsker kunden hengende over seg i en situasjon som det ikke er normalt å ha kunder hengende over seg på. Synes i grunn ikke det er grunn til å mene en veterinær er en dårlig veterinær, for det har ikke noe med veterinærens jobb å gjøre (diagnostisere og behandle) - men ekstraservice on top of that. Jeg nekter ikke noen å ha slike interesser, har kun - og gå gjerne tilbake å les gjennom hva jeg har skrevet - sagt at jeg synes det er respektløst å mene en veterinær er dårlig og komme med trusler mot en veterinær som i utgangspunktet ikke er interessert i å ha en med inn på operasjonssalen. Det har ingen ting med diagnose eller behandling å gjøre, det har med ekstraservice (som forsøkt nevnt tidligere). Og klart, man foretrekker gjerne de som gir ekstraservice, men det er rimelig drøyt å antyde at veterinærer som ikke ønsker deg med inn ikke er ærlig om behandlingene, og at man skal mistenkeliggjøre / ikke stole på en veterinær selv om man ikke får være med inn (som Nina sier: "Og godt at det er av nysjerrighetens grunn, og ikke fordi man ikke stoler på veterinæren. Er jo litt trist om man etter seks år med utdannelse, (og eventuelt den etterutdannelsen som kreves for å bli smådyrskirurg) ikke har tillitt hos kundene.")

Som jeg faktisk skrev i posten hvor Mari så pent anklager meg for "å lage drama", jeg har all verdens forståelse for at det er interessant å være med på jobben til noen. Jeg synes selv det er dritinteressant å være med på båt, tog, fly og det meste, og se ting vi vanligvis ikke ser som passasjerer. Men det er for nysgjerrigheten. Det er ikke fordi jeg forventer det, fordi jeg krever det, fordi jeg tror jeg har en rett til det. Det er ikke fordi jeg ikke stoler på lokføreren, piloten eller kapteinen på båten. Det er ikke fordi jeg tror jeg kan komme med interessante innspill som gjør at de gjør jobben sin bedre. Det er kun en bonus, en barnslig glede over å få tilfredstilt min interesse. There's a huge difference between that og manglende tillitt, mistro og krav.

[Guest 2ne]

Men jeg forventer, krever og tror jeg har en rett til å være med inn i operasjonssalen når mine dyr behandles. So what? Jeg har veterinærer som er enig med meg. Det er en sak mellom meg og de. Det kan da umulig ha noe å si for deg, Kanger, om jeg forlanger å være med på operasjoner av mine dyr? Det er da ikke du som er veterinæren min?

[Gjest]

Nei, jeg driter i deg og dine hvis dere har det fint og lever i fred og harmoni. Som jeg har sagt kanskje.... tja.... 4-5 ganger? Jeg snakker på vegne av veterinærer som gjør en god jobb, som er ærlige og åpne mennesker, men som av en eller annen grunn ikke vil ha deg med inn i operasjonssalen. Jeg snakker på vegne av dem når de blir uthengt som dårlige veterinærer, som at man ikke kan stole på dem, som om bikkja blir feilbehandla med mindre du er der inne. Selv om alt de har gjort er å si nei til noe som overhodet ikke er en selvfølge, for oss normale (pardon my french, men jeg regner med majoriteten av hundeeiere i Norge ikke furtent står og tramper i gulvet om de ikke får være med inn på operasjonssalen).

Liker ikke den slags mistenkelighetsgjøring av en yrkesgruppe.

Og ja, tenk, jeg har ikke en eneste veterinær i hverken familien eller vennskapskrets. I just don't like people talking shit about others that can't defend themselves.

[Guest 2ne]

Det er jammen meg godt at disse stakkars misforståtte veterinærene har deg til å stå på barrikadene for dem, Kanger.

De trenger nok det, disse ufeilbarlige, i en tråd om en veterinær som bomma på avføring og avlivning. 2 ganske forskjellige ting, som de burde ha fått med seg etter 6 år på skole og litt etterutdanning.

[Gjest]

Jeg har ikke forsvart denne veterinæren kjære frøken legger-ord-i-munnen-på-andre-de-ikke-har-sagt Tror ikke du kan ha lest ett ord jeg har skrevet... At det går an, im amazed.

[Guest 2ne]

Jeg har ikke forsvart denne veterinæren kjære frøken legger-ord-i-munnen-på-andre-de-ikke-har-sagt Tror ikke du kan ha lest ett ord jeg har skrevet... At det går an, im amazed.

Vær så vennlig a. Ikke snakk om å legge ord i munnen på andre de ikke har sagt du, som hevder at Tulip og jeg ikke stoler på veterinærer generelt og deres lange utdannelse blablabla fordi vi vil være med inn når hundene våre opereres.

[Gjest]

Vær så vennlig a. Ikke snakk om å legge ord i munnen på andre de ikke har sagt du, som hevder at Tulip og jeg ikke stoler på veterinærer generelt og deres lange utdannelse blablabla fordi vi vil være med inn når hundene våre opereres.

Jeg har ikke sagt noe om hvem som har sagt hva. At du føler deg truffet er ikke mitt problem sånn sett, men det blir jo tidvis veldig - ja - tidkrevende, når alle skal føle seg litt truffet av noe som egentlig ikke er myntet på dem.

Tulip: "Jeg tigger ikke, jeg krever!" (det er ikke et pent spørsmål, det er et krav) // "Men det er for mange tilfeller av bortsnakking og ren løgn i fatale tilfeller at jeg SKAL være med jeg. Jeg har kun blitt nektet en gang, og da sa jeg at jeg kom til å gå til en annen veterinær for operasjonen og vips var det greitt likevel at jeg var til stede..." (mistillitt) // "Ting kan gå galt, det er hva og hvordan veterinæren gjør ting etterpå som teller for meg, og det skal endel til for at de kan lyve for meg når jeg var til stede og fikk med meg hva som skjedde." (mistillitt og tro på at de lyver når de ikke går med på kravet om at eier skal være der)

belgerpia: "Jeg kjenner at dette er nok en grunn til at jeg ALDRI ALDRI ALDRI legger igjen hunden min hos veterinær med mindre jeg MÅ" (mistillitt)

Du, 2ne, har derimot sagt "Ikke fordi jeg nødvendigvis tror de kommer til å gjøre noe galt, men fordi jeg er nysgjerrig og liker å være med og se på", ergo skjønner ikke helt hvorfor du blander deg inn i det jeg skriver. For jeg har skrevet, nå for 5 gang (?), "jeg har all verdens forståelse for at det er interessant å være med på jobben til noen". Det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om mistillitt og mistenkeliggjøring.

[Mari]

Jeg har ikke sagt noe om hvem som har sagt hva. At du føler deg truffet er ikke mitt problem sånn sett, men det blir jo tidvis veldig - ja - tidkrevende, når alle skal føle seg litt truffet av noe som egentlig ikke er myntet på dem.

Jeg anbefaler deg å sitere de du er uenig med nå du vil diskutere, fordi du er tydeligvis enig med både meg og 2ne, men alikevel har du en høy sutre- og offer-faktor gående.

[Guest 2ne]

Jeg har ikke sagt noe om hvem som har sagt hva. At du føler deg truffet er ikke mitt problem sånn sett, men det blir jo tidvis veldig - ja - tidkrevende, når alle skal føle seg litt truffet av noe som egentlig ikke er myntet på dem.

*klipp*

Du, 2ne, har derimot sagt "Ikke fordi jeg nødvendigvis tror de kommer til å gjøre noe galt, men fordi jeg er nysgjerrig og liker å være med og se på", ergo skjønner ikke helt hvorfor du blander deg inn i det jeg skriver. For jeg har skrevet, nå for 5 gang (?), "jeg har all verdens forståelse for at det er interessant å være med på jobben til noen". Det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om mistillitt og mistenkeliggjøring.

Og jeg sa at jeg hadde ikke stolt på en veterinær som ikke ville at jeg skulle være med inn på operasjonsrommet, fordi det har aldri vært et problem før. Jeg sa også at jeg ikke ville latt min hund opereres av en veterinær som syns at det var et problem at jeg var med, fordi jeg ikke er noen gjennomsnittelig hundeeier. Så hva var forskjellen på Tulip, Belgerpia og meg igjen?

[Nirm]

Det finnes gode veterinærer, og det finnes dårlige. Folk som klarer å lytte til eier, og de som ikke gjør det. De som er ydmyke nok til å skjønne at de ikke kan alt, og de som trur de er ferdig utlærte etter 6 år på skolebenken. Veterinærer kommer i alle slags utgaver, akkurat som alle andre mennesker og yrkesgrupper.

Jeg kjøper ikke alt en veterinær sier og mener. Og jeg unngår de som ikke gidder å lytte til meg, ikke inkluderer meg når vi prater om behandling, ikke lar meg se alt av røntgenbilder som taes av hunden, eller lar meg være med på ultralyd. Operasjoner er jeg ikke med på, selv om jeg har vært det før.

Som ene vetten jeg var hos sist. Som starter å blande seg i hva slags behandling Noomi får for allergien, null interesse av å høre på meg og en veldig "jeg vet best" mine. En jeg hverken fikk respekt eller tillit for. Og en jeg ikke kommer til å gå til igjen...