Gå til innhold
Hundesonen.no

Arv og miljø, hva påvirker mest? (gemytt)


puddellover
 Share

Recommended Posts

Når jeg titter på hunder som kan bli min neste valps foreldre/besteforeldre, så merker jeg at valget snevres veldig inn av at jeg velger bort oppdrettere som ikke sosialiserer valpene sine like godt som jeg skulle ønske de gjorde (bor grisgrendt, merkelige regler for besøk osv).

Skal man tørre å kjøpe en valp etter en tispe som har et nydelig gemytt (+ god helse og godt eksteriør) og satse på at man kan gjøre den sosialiseringsjobben oppdretter ikke har fått gjort, fordi arv har så mye å si at valpen vil bli fin uansett hvor den blir født? Hannhunden er noe mer reservert, men ikke redd.

Grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer en sånn kombinasjon er fordi denne valpen får en farge og helt nytt blod som jeg trenger for å kunne avle på den etter planen (hvis alt hadde gått som det skal).

Eller burde man legge bort alle tanker om den kombinasjonen fordi det finnes kull der det er garantert at man vil få en happy-go-lucky hund, men ikke få brukt den sånn som jeg ønsker fordi den har feil farge?

Jeg vet at det har blitt diskutert før (om gemytt er mest arv eller miljø), men jeg føler at det jeg lurer på kvalifiserer til en ny tråd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har. :)

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har. :)

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han :P ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han :P ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn :)

Ikke sant, sånt er fint å høre :D

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Nei, der sier du noe! Jeg er nødt til å gjøre noen grundigere undersøkelser av gemytt og mentaliteten på de linjene etterhvert, dersom jeg faktisk velger å gå for en valp derfra. Jeg har vært så i tvil om hva jeg skulle gjøre at jeg ikke har kommet lengre enn å vurdere kullet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min DP tispe er etter oppdretterens eget utsagn fra en mor og en bestemor med stødig og mykt temperament. Og vår tispe har, til tross for lite sosialisering de første 4 mnd, et supert gemytt. Merket jo på henne i begynnelsen at mye var helt nytt for henne, men det eneste hun var redd for var store biler/mye trafikk. Det har hun nå blitt vant til (hun er 20 mnd nå).

Er ikke noen erfaren hundeperson, men de tankene jeg har gjort meg etter at vi fikk denne herlige frøkna i hus, er at det har hatt mye å si hva hun arvet fra mor og bestemor (farssidens gemytt vet jeg ikke mye om, bare at det er høyt premierte linjer). Tror også at hun har vokst opp i et trygt og rolig miljø, og selv om hun ikke rakk å erfare "alt" før hun ble 4 mnd, hadde hun heller ingen negative erfaringer. Hun har dermed hatt en trygg og åpen holdning til alt nytt hun har opplevd sammen med oss, hennes nye flokk :-)

Om jeg skal kjøpe en hund til kommer jeg til å se etter hvordan tispa er i gemyttet, og hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjort forsøk med rever i fangenskap, hvor det ble byttet valper mellom aggressive og vennlige foreldre. Valpene ble ikke oppdratt av dem, men lignet mest sine biologiske foreldre, også i mentalitet. Nå sitter ikke jeg på noe fasit, men sier som 2ne, jeg vil heller ha usosialiserte valper etter trygge, stabile foreldre, enn godt sosialiserte valper etter ustabile foreldre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...