Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skulle på morgentur med mr jrt på snart 4 år. Rigget oss til på en slette for å leke litt mot slutten. Da han begynte å løpe hylte han til flere ganger, havnet på ryggen og kom eg ikke opp.

Løftet han opp og bar han hjem. Kunne ikke bruke bakbeina og sleper srg fremover hvis han prøver å gå. Ringte taxi og dro til vet.

Hun klemte og bøyde sjekket reflekser og han reagerer på smerteklyp mellom tærne på bakbeina samt knereflekser. Hun trodde det var prolaps i ryggen og sendte oss hjem med beskjed om fullstendig ro og ny time om to dager.

Ingen smertestillende.

Noen som har opplevd dette?

Har time hos lørenskog dyreklinikk halv fire for en second opinion.. vil gjerne høre fra folket her om erfaringer.

Bør han ikke ha smertestillende? Nå ligger vi på plenen. Han sleper hvis han prøver å gå. Klarer ikke reise seg. Har spist litt. Tygger på lekene sine.

Jeg er livredd og har ikke stoppet å gråte.

Andre anbefalinger til veterinærer på romerike? Har ikke erfaring med deres kompetanse på hund.

Skrevet

Hei, denne bloggen handler om en hund som fikk prolaps, behandling og veien videre for den hvis du vil lese:

Del 1: http://kennel-minstemann.com/index-filer/Page3340.htm

Del 2: http://kennel-minstemann.com/index-filer/Page4577.htm

Jeg synes den er veldig godt skrevet, i bloggen skriver hun blant annet:"Hvis vi hadde slått oss til ro med det vi fikk beskjed om hos veterinæren på Ski, ville sjansene for en vellykket operasjon sunket for hver time" så jeg tenker at hvis du føler deg usikker på den første veterinæren så kanskje du burde ringe en annen for å høre hva de sier? Noen med spesialkompetanse på prolaps hvis det finnes? :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har lært at man skal operere så fort som overhodet mulig dersom det et operabelt tilfelle, i hvertfall - så hadde jeg fått denne beskjeden ville jeg også søkt second opinion for å være sikker.. Dersom det ikke er noe som er mulig/anbefalt å operere stiller jo saken seg selvsagt annerledes..

  • Like 1
Skrevet

Min hund fikk prolaps som 5mnd gammel. Han ble gitt smertestillende og beskjed om ro i to uker (vi viste ikke da at det var prolaps). Vondt i alle store ledd og dårlig balanse hadde han. I løpet av de neste ukene var vi bare ute for å gå på do, og han ble bært i trapper etc. Etter noen dager var han merkbart bedre.

Det gikk to år og så begynte jeg å se at ryggen ikke var som den skulle, mye avlastning og etc.. Vi røntget og ble sendt til oslo for ct scanning. Han hadde prolaps som hadde begynt å gli mer ut og det var dette han hadde som 5 mnd gammel som vi da fant ut av.

Dessverre var det flere ting som gjorde at jeg valgte avlivning fremfor operasjon. Men det er ingenting i veien for at din hund skal kunne bli bra igjen forutsatt at prolapsen blir behandlet/ operert raskt:)

Skrevet

Var hos veterinær nr. to.

Klemte, tittet og tok røntgen. Viser seg at han har motorikk og føler smerte, endetarmsåpning slappere enn normalt. Står ikke på beina, sleper de etter seg om han prøver å gå. Fikk beroligende og muskelavslappende før røntgen.

Røntgen viste ingenting unormalt enn at det mellom to av ryggvirvlene var noe mindre 'mellomrom' enn resten. Veterinær visste ikke om det hadde noe med tilstanden å gjøre. Ble sendt hjem med stuptrøtt hund som lekker, metacam og zoolac.

Smerte/betennelsesdempende skal lindre og evt senke hevelser rundt skaden. Vet skulle ringe meg i morgen så tar vi det derfra.

Vil fortsatt gjerne høre erfaringer og råd, gode som dårlige. Kan ikke fatte at dette har skjedd og at jeg har en hund som i skrivende stund ikke kan gå.

Jeg er ganske fra meg.

Skrevet

Jeg har en hund som også har hatt prolaps i ryggen etter skade.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med kiropraktor for videre oppfølging.
Og veldig fint at han nå har fått smertestillende og betennelsesdempende, det gjør at prosessen med å bli fin igjen går fortere.

  • Like 2
Skrevet

I gaar sov han til 12, og saa laa vi paa plenen hele ettermiddagen. Da jeg loftet han inn igjen, gikk han sjanglende til utgangsdora igjen. :)
Var hos vet igjen igaar for sjekk (29 timer etter det skjedde). Viste henne at han kunne staa og gaa (med buet rygg) og hun var veldig fornoyd med fremgangen, Skal fortsette med metacam og kommer tilbake for sjekk neste uke med mindre han blir verre.

I dag sov han til kl 13. og vi har vaert i hagen frem til kl 16. Han klarte da ikke gaa paa gresset, men tisset med min stottende haand under baken. Derimot ikveld, klarer han aa gaa paa gress. Bar han 200m til naermeste fotballbane hvor han fikk basjet for forste gang siden tirsdag, for jeg bar han hjem igjen.
Krysser fingrene.

Skrevet

Zoey har prolaps i ryggen. Den ligger ganske langt bak, og har relativt god plass. Det tok tid før jeg merket det, og hun ble gradevis (over to år) stivere og stivere.. begynte å halte på frembena av og til. Etter flere mislykkede vetbesøk dro jeg til Jeløya dyreklinikk. Prolapsen ble nevnt etter 5-10 minutter, og påvist i CT to dager etterpå..

Vi har vært med på et prosjekt hvor de sprøyter inn en blanding med kortison og epidural rundt prolapsen. Dette skal gjøres i tre omganger, og man må ha hunden i CT hver gang det skal gjøres..

På Zoey Har dette fungert veldig fint, smertene har gitt seg, og vi holder henne nå i sjakk med vannterapi, massasje og laserbehandling :)

Høres ikke noe sørlig ut å ha så vondt som voffen din.. :/ Føler med dere begge to, og håper han bli bedre snart!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...