Gå til innhold
Hundesonen.no

Bamse


plutte
 Share

Recommended Posts

Eg må berre skrive av meg litt kjærleik. :ahappy:

Den aller beste bamsen i heile verda, ligg akkurat no på sofaen og søv. Han har stabla ikkje mindre enn tre saueskinn og eit fleeceteppe under seg, og har verdas styggaste dokke frå Ikea som hovudpute. Finaste, flottaste fyren.

Me fant Bamse på finn.no me, hausten 2008. Eg hadde mast og mast på sambuaren min som ein liten (irriterande) unge om ikkje me kunne få oss hund snart, og så snart me fekk oss noko eige, så byrja jakta. Eg har eit stort sørgande hjarta for omplasseringshundar, så det var sjølvsagt vegen å gå. Dessutan, sidan eg har(/hadde) ME og var ufør, sidan me no budde i fjerde etasje utan heis, sidan mesteparten av turinga kom til å bli gjort av min fantastiske sambuar medan eg fekk all kosen, og sidan me ikkje heilt visste om eg kom til å bli betre/om sambuar kom til å takle full jobb + husarbeid + liten hund, fann me ut at ein pensjonist ville vere perfekt. Ein gammal kvitbart som skulle få snorke med meg, og luffe på tur med pluttemannen. :wub:

Så, finn.no altså. Og der var det jo haugevis med hundar. :hmm: Midt i hundejungelen, med overskrifta "
utrolig snill og familievennlig hund vurderes omplassert", var jo Bamse! Ein åtte år gamal blanding av labrador, rottweiler og bc.

post-4632-0-81459300-1372755337_thumb.jp

Så søt!

Og han var så grei! Så perfekt! Herlighet, Bamse har den mest vanvittige snill-og-grei utstrålinga eg nokon gong har møtt hjå ein hund. Mot tofotingar da, mot andre hundar er han ein...smule...annerledes...

I to år budde me i minileiligheta, og finaste Bamsen fekk meg med ut på tur. Sakte med sikkert var eg med på tur, og enda saktare vart det meir meg enn pluttemann som var ute og gikk og plukka bæsj. Bamse driter nemlig eksepsjonelt ofte.

Men når eg vart friskare, vart Bamsen sjukare. Han var litt undervektig og hadde stygg pels då me fekk han, og trass forsøk på forskjellig for så vart det ikkje betre. Fram til me fann ein eminent dyrlege som fastslo diagnosen lavt stoffskifte. Hei hei leverpostei! (Og levaxin morgon og kveld.)

Formen/ane vart betre, og Bamse drog meg med på fjellet. Me gjekk på stølen att, der eg ikkje hadde orka gå på mange år, og han bada (vassa, Bamse likar ikkje vatn over albogane), jaga frosk, åt blåbær og sniffa hjortespor. Åååh det var så fint! Eg blir så teit lykkelig av å sjå glade hundar. :lol:

Men medan eg stadig vart betre vart Bamse dårligare att, og han vart kastrert (prostataproblemer), og medisinert (meir levaxin, samt hjertemedisin og vanndrivande.) Han går no på ein haug medisinar, medan eg har kutta drastisk ned og har fått jobb og er under utdanning.

Me flytta til eige hus og hage! Og han har til og med hatt fleire hundekompisar sidan me har vore fosterheim og hundepassarar.

Han er stadig sprek og blid og lykkelig, i inter var me på min aller første skitur på 20 år, og i vår gjekk me rett og slett på klikkerkurs med gamlingen. Det var sjukt gøy for både hund og eigar! Han er så flink, han kan stå på ein kasse! :D Det var dritvanskelig, for han ignorerer generelt sett alt som ligg og slenger i vegen. No blir han i ekstase kvar gong han ser ein krakk liksom, og vil ha pølse. :ahappy:

Eg har lært så mykje av Bamsen. Fått vanvittig mykje liv tilbake att, og lært at det aller beste i verda er å sitte i sofaen med ein hundenase trykt inntil halsen. Eg elskar hunden min og berre tanken på at det no går mot slutten knuser meg fullstendig. :icon_cry: Han er stiv og gamal, blir halt om han herjar for mykje, og eg må bort og sjekke at han pustar av og til når han ligg og søv.

Samtidig driv han framleis og hoppar opp i senga vår for å legge oss om kvelden, og den er -høg-. Han blir ekstatisk når han ser båndet og vil på tur, han herjar i hagen og elskar å leikesloss. Og den stygge dokka frå Ikea.

post-4632-0-64713000-1372757543.jpg

:heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...