Gå til innhold
Hundesonen.no

Bamse


plutte
 Share

Recommended Posts

Eg må berre skrive av meg litt kjærleik. :ahappy:

Den aller beste bamsen i heile verda, ligg akkurat no på sofaen og søv. Han har stabla ikkje mindre enn tre saueskinn og eit fleeceteppe under seg, og har verdas styggaste dokke frå Ikea som hovudpute. Finaste, flottaste fyren.

Me fant Bamse på finn.no me, hausten 2008. Eg hadde mast og mast på sambuaren min som ein liten (irriterande) unge om ikkje me kunne få oss hund snart, og så snart me fekk oss noko eige, så byrja jakta. Eg har eit stort sørgande hjarta for omplasseringshundar, så det var sjølvsagt vegen å gå. Dessutan, sidan eg har(/hadde) ME og var ufør, sidan me no budde i fjerde etasje utan heis, sidan mesteparten av turinga kom til å bli gjort av min fantastiske sambuar medan eg fekk all kosen, og sidan me ikkje heilt visste om eg kom til å bli betre/om sambuar kom til å takle full jobb + husarbeid + liten hund, fann me ut at ein pensjonist ville vere perfekt. Ein gammal kvitbart som skulle få snorke med meg, og luffe på tur med pluttemannen. :wub:

Så, finn.no altså. Og der var det jo haugevis med hundar. :hmm: Midt i hundejungelen, med overskrifta "
utrolig snill og familievennlig hund vurderes omplassert", var jo Bamse! Ein åtte år gamal blanding av labrador, rottweiler og bc.

post-4632-0-81459300-1372755337_thumb.jp

Så søt!

Og han var så grei! Så perfekt! Herlighet, Bamse har den mest vanvittige snill-og-grei utstrålinga eg nokon gong har møtt hjå ein hund. Mot tofotingar da, mot andre hundar er han ein...smule...annerledes...

I to år budde me i minileiligheta, og finaste Bamsen fekk meg med ut på tur. Sakte med sikkert var eg med på tur, og enda saktare vart det meir meg enn pluttemann som var ute og gikk og plukka bæsj. Bamse driter nemlig eksepsjonelt ofte.

Men når eg vart friskare, vart Bamsen sjukare. Han var litt undervektig og hadde stygg pels då me fekk han, og trass forsøk på forskjellig for så vart det ikkje betre. Fram til me fann ein eminent dyrlege som fastslo diagnosen lavt stoffskifte. Hei hei leverpostei! (Og levaxin morgon og kveld.)

Formen/ane vart betre, og Bamse drog meg med på fjellet. Me gjekk på stølen att, der eg ikkje hadde orka gå på mange år, og han bada (vassa, Bamse likar ikkje vatn over albogane), jaga frosk, åt blåbær og sniffa hjortespor. Åååh det var så fint! Eg blir så teit lykkelig av å sjå glade hundar. :lol:

Men medan eg stadig vart betre vart Bamse dårligare att, og han vart kastrert (prostataproblemer), og medisinert (meir levaxin, samt hjertemedisin og vanndrivande.) Han går no på ein haug medisinar, medan eg har kutta drastisk ned og har fått jobb og er under utdanning.

Me flytta til eige hus og hage! Og han har til og med hatt fleire hundekompisar sidan me har vore fosterheim og hundepassarar.

Han er stadig sprek og blid og lykkelig, i inter var me på min aller første skitur på 20 år, og i vår gjekk me rett og slett på klikkerkurs med gamlingen. Det var sjukt gøy for både hund og eigar! Han er så flink, han kan stå på ein kasse! :D Det var dritvanskelig, for han ignorerer generelt sett alt som ligg og slenger i vegen. No blir han i ekstase kvar gong han ser ein krakk liksom, og vil ha pølse. :ahappy:

Eg har lært så mykje av Bamsen. Fått vanvittig mykje liv tilbake att, og lært at det aller beste i verda er å sitte i sofaen med ein hundenase trykt inntil halsen. Eg elskar hunden min og berre tanken på at det no går mot slutten knuser meg fullstendig. :icon_cry: Han er stiv og gamal, blir halt om han herjar for mykje, og eg må bort og sjekke at han pustar av og til når han ligg og søv.

Samtidig driv han framleis og hoppar opp i senga vår for å legge oss om kvelden, og den er -høg-. Han blir ekstatisk når han ser båndet og vil på tur, han herjar i hagen og elskar å leikesloss. Og den stygge dokka frå Ikea.

post-4632-0-64713000-1372757543.jpg

:heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...