Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd! (tissetrening, og være alene hjemme)


Elbeth
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har tatt over en 7 mnd gammel valp, hun er virkelig verdens søteste.

Eier hadde egentlig tenkt å beholde henne selv, men da hun ble plaget ganske kraftig av sin søster så så hun at det beste for hundens egenutvikling og trygghet ville være å få seg er nytt sted å bo.

Hun var minstemann i kullet.

Nå har jeg hatt henne her i en uke, passet henne først en dag for å se om vi "fant tonen".

Jeg ser at det er ting å jobbe med.

Forrige eier (eller fortsatt eier, vi har avtalt 1 mnd prøvetid) har flere hunder, de er vant til å få være mye ute, løpe fritt inngjerdet etc, og dermed har ikke stuetrening vært en førsteprioritet virker det som.

I begynnelsen var det skvetting over alt hos meg, det var jeg ikke forberedt på, så prøver nå å ta henne ut rett etter lek, søvn osv. Det har blitt bedre, og jeg ser nå at hun skjønner at det ikke er rett å tisse inne, men det hender hun sniker seg unna og gjør fra seg hvis jeg feks er på do selv.

Og hun varsler aldri når hun må, jeg må tyde kroppsspråk, snusing osv.

(De gangene jeg har tatt feil og tatt henne ut gjør hun en liten "neiebevegelse, later som hun tisser, så jenta er ikke dum :) )

Det vanker selvsagt godbiter og masse ros og skryt nåt hun gjør fra seg ute, inne gjør jeg ikke noe nummer ut av det når uhellet skjer.

Iallefall: Jeg vet dette er en rase som kan bruke lang tid på å bli stueren (Boston terrier), så er det noen som har noen lure triks utover det jeg allerede gjør?

En ting til som bekymrer meg, selv om jeg ikke vet om det er grunn til det ennå:

Hun har blitt veldig knyttet til meg. følger meg fra rom til rom hvor enn jeg går. (unntatt når hun skal sniktisse)

Frykten er at hun har/skal utvikle seperasjonsangst.

Jeg har sommerferie nå og bruker all tid på å jobbe med henne, mentaltrening, leke, gå tur etc. sperrer av kjøkkenet med kompostgrind i korte perioder så hun skal forstå at ikke hun kan være oppå meg hele tiden

(selv om JEG også helst ville kost med henne dagen lang så kommer det en hverdag der man skal på jobb)

På kjøkkenet har hun vann, leker og buret sitt.

Dagtid klarer hun IKKE slå seg til ro der, står bare og kikker etter meg fra kjøkkenet. Piper litt men ikke mye.

Om natten går det mye bedre. Hun piper/grynter litt misfornøyd i maks i et minutt, og går etterhvert fortere inn i det åpne buret hun har der og legger seg og finner roen

Av og til finner jeg "uhell" på gulvet neste morgen, men som oftest ikke.

EN natt helt i starten tok jeg henne inn i buret om kvelden og lukket det, da jeg fikk beskjed om at det er det hun var vant til om natten/dagtid når alene der hun kom fra.

Da slo hun seg til ro med en gang, så det er mulig hun føler det tryggest i et lukket bur, og at JEG gjør henne urolig med å la det stå åpent og gi henne kjøkkenet å boltre seg på?

Hun har ennå ikke vært alene hjemme her, bortsett fra en tur i postkassen (mens hun var i lukket bur)

Da jeg kom tilbake hadde hun byttet liggestilling med nesen mot åpningen, men det var ikke piping (satte på båndopptager)

Iallefall, alle gode råd som finnes om hvordan å gjøre det best for henne den tiden jeg er på jobb etterhvert mottas med stor takk!!

Ellers er hun et prakteksemplar av en hund, jeg har aldri opplevd maken, For 1 uke siden stod hun paralysert og skalv som et aspeløv, hadde bånd på seg for første gang og det var skumle greier, nå går hun som en prinsesse ved min side, uaffisert av bjeffende dobbermannhunder, sykler, barenevogner etc.

Lærte sitt på et blunk.

Flink med andre hunder og mennesker (veldig forsiktig og reservert første minuttet så løsner det)

Er det noe hun ikke har lov til holder det med et stille kremt, så slipper hun det.

Veldig lydhør og observant, og tidenes gladeste, snilleste koseklump :)

Alle gode råd og vink blir jeg kjempeglad for!

jeg har vokst opp med hunder, men dette en min første som er MIN, der jeg har hovedansvaret, og alle "nybegynnerfeil" som kan unngås er til det beste både for henne og meg. :)

Tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bred eller lang erfaring med hunder, så jeg skal så absolutt ikke skryte på meg å være noen ekspert. Men selv om man ikke har verdens lengste erfaring, så kommer kanskje sunn fornuft og logikk til hjelp også:-)

Noen ganger så slår det meg om vi mennesker legger for mye i det å tilrettelegge? Du skriver at du har hatt henne i kun en uke - det er ikke lange tiden på å bli kjent med nytt hjem og ny familie/flokk. Gi henne litt mer tid? Hun har jo tydeligvis allerede kommet langt på vei når det gjelder tillit til deg.

Så lurer jeg på: hvorfor sperrer du henne inne på kjøkkenet? Kan hun ikke ha huset/leiligheten å bevege seg rundt på? Har hun selv fått muligheten til å velge hvor hun ønsker å sove, ligge å hvile seg? Jeg tror heller ikke at hun har noen formening om dørene på buret er av/åpne eller lukket, og at det skal være en årsak til at hun blir urolig. Da mener jeg den veien at hun blir urolig fordi dørene er åpne og ikke lukket. Vanligvis er det vel kanskje andre veien rundt, når dørene er lukket og de føler seg innesperret?).

Det med å ikkle fotefølge deg fra rom til rom rundt i huset... I steden for å sperre henne inne på kjøkkenet, hva med å trene mer, eller vedlikeholde lydighetstreningen? Kommandere henne til "å bli" på ett sted du viser henne, for så å gå ut i postkassen eller ta med seg søppelposen ut? Gi henne noe å drive med samtidig, som noe å tygge og gnage på. Vår hund sin plass når hun venter på oss er naturligvis ved inngangsdøren eller på saueskinnsteppet jeg har lagt ut til henne i gangen. Der har hun god oversikt over store deler av huset og hun har "kontroll". Vi har trent mye på at hun skal bli liggende der jeg ber henne legge seg, nettopp for å hjelpe henne til å roe seg ned og ta henne ut av en stresset situasjon når hun begynner å stalke gubben.

Av erfaring med å overta "annen manns hund", så brukte vår første tispe ca 4 mndr på å slå seg til ro og slappe av i huset. Det tok lang tid før hun var trygg på sine plasser, som hun egentlig selv hadde valgt ut og som jeg "markerte" for henne med tepper og hundesenger. Første gang vi dro fra henne lukket vi også hunden inne på kjøkkenet, hvor hun hadde alt hun trengte. Dette gjorde henne så frustrert at da vi kom tilbake hadde hun tisset og bæsjet ned hele kjøkkenet. Da hun fikk ha store deler av huset til rådighet da vi dro fra henne neste gang var det null problem.

Når det kommer til tissetrening så synes jeg du bare skal fortsette å gjøre som du gjør. Man kan ikke straffe henne når hun tisser eller bæsjer inne, men rose henne når hun gjør fra seg ute. Og jeg kan se for meg at det blir vanskelig med en såpass "voksen" hund, som har fått lov til å gjøre fra seg inne i så lang tid. Jeg er bombe sikker på at du får henne husren med tid og stunder, du må bare være tolmodig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke bred eller lang erfaring med hunder, så jeg skal så absolutt ikke skryte på meg å være noen ekspert. Men selv om man ikke har verdens lengste erfaring, så kommer kanskje sunn fornuft og logikk til hjelp også:-)

Noen ganger så slår det meg om vi mennesker legger for mye i det å tilrettelegge? Du skriver at du har hatt henne i kun en uke - det er ikke lange tiden på å bli kjent med nytt hjem og ny familie/flokk. Gi henne litt mer tid? Hun har jo tydeligvis allerede kommet langt på vei når det gjelder tillit til deg.

Så lurer jeg på: hvorfor sperrer du henne inne på kjøkkenet? Kan hun ikke ha huset/leiligheten å bevege seg rundt på? Har hun selv fått muligheten til å velge hvor hun ønsker å sove, ligge å hvile seg? Jeg tror heller ikke at hun har noen formening om dørene på buret er av/åpne eller lukket, og at det skal være en årsak til at hun blir urolig. Da mener jeg den veien at hun blir urolig fordi dørene er åpne og ikke lukket. Vanligvis er det vel kanskje andre veien rundt, når dørene er lukket og de føler seg innesperret?).

Det med å ikkle fotefølge deg fra rom til rom rundt i huset... I steden for å sperre henne inne på kjøkkenet, hva med å trene mer, eller vedlikeholde lydighetstreningen? Kommandere henne til "å bli" på ett sted du viser henne, for så å gå ut i postkassen eller ta med seg søppelposen ut? Gi henne noe å drive med samtidig, som noe å tygge og gnage på. Vår hund sin plass når hun venter på oss er naturligvis ved inngangsdøren eller på saueskinnsteppet jeg har lagt ut til henne i gangen. Der har hun god oversikt over store deler av huset og hun har "kontroll". Vi har trent mye på at hun skal bli liggende der jeg ber henne legge seg, nettopp for å hjelpe henne til å roe seg ned og ta henne ut av en stresset situasjon når hun begynner å stalke gubben.

Av erfaring med å overta "annen manns hund", så brukte vår første tispe ca 4 mndr på å slå seg til ro og slappe av i huset. Det tok lang tid før hun var trygg på sine plasser, som hun egentlig selv hadde valgt ut og som jeg "markerte" for henne med tepper og hundesenger. Første gang vi dro fra henne lukket vi også hunden inne på kjøkkenet, hvor hun hadde alt hun trengte. Dette gjorde henne så frustrert at da vi kom tilbake hadde hun tisset og bæsjet ned hele kjøkkenet. Da hun fikk ha store deler av huset til rådighet da vi dro fra henne neste gang var det null problem.

Når det kommer til tissetrening så synes jeg du bare skal fortsette å gjøre som du gjør. Man kan ikke straffe henne når hun tisser eller bæsjer inne, men rose henne når hun gjør fra seg ute. Og jeg kan se for meg at det blir vanskelig med en såpass "voksen" hund, som har fått lov til å gjøre fra seg inne i så lang tid. Jeg er bombe sikker på at du får henne husren med tid og stunder, du må bare være tolmodig:-)

Jeg er enig med deg, ønskesituasjonen er jo at hun skal kunne gå fritt i huset og kose seg når jeg er borte.:)

Grunnen til at jeg har henne på kjøkkenet i korte perioder om dagen er flerdelt:

Hun har ikke vært her så lenge, og jeg ønsker et litt bedre overblikk over situasjonen ang både stuerenhet og stressnivå når hun ikke kan ligge inntil meg/fotfølge.

Det er kanskje egoistisk, men har lyst å være LITT mer sikker enn nå på at ikke sofaen bæsjes ned i skrekk fordi jeg er litt borte.

En annen grunn er at flere hundeeiere har sagt til meg at hunder som kanskje kan bli litt engstelige har det bedre på et avgrenset område når de er alene, det blir mindre å "passe på/holde vakt over.

En på jobben fortalte at han først hadde begynt med å ha hunden sin løs, men den løp bare rundt superstresset fra dør til vindu hele dagen til han kom hjem, og fikk ikke roen. Da han delte av til mindre område (kjøkkenet der og) gikk det bra.

Jeg merker iallefall at selv om hun slår seg til ro umiddelbart bar lukket burdør så sliter jeg SKIKKELIG med å videreføre den vanen fra forrige sted hun bodde, jeg liker det ikke.

Jeg kommer nok til å fortsette å ha henne på kjøkkenet om natten, med tilgang til (åpent) bur da dette ser ut til fungere bra nå, så skal jeg etterhvert prøve ditt råd om å la henne være fritt i huset ellers.

Det er som du sier, mulig man tilrettelegger for MYE, og at jeg forhåndsstresser over noe som ikke engang kommer til å bli et problem..

Men man hører så mye forskjellig, og at feil fremgangsmåte kan gjøre ting verre.

(Btw,, favorittplassen hennes er i sofakroken :) )

Takk for svar, jeg skal prøve det du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...