Elbeth

Jeg er enig med deg, ønskesituasjonen er jo at hun skal kunne gå fritt i huset og kose seg når jeg er borte. Grunnen til at jeg har henne på kjøkkenet i korte perioder om dagen er flerdelt: Hun har ikke vært her så lenge, og jeg ønsker et litt bedre overblikk over situasjonen ang både stuerenhet og stressnivå når hun ikke kan ligge inntil meg/fotfølge. Det er kanskje egoistisk, men har lyst å være LITT mer sikker enn nå på at ikke sofaen bæsjes ned i skrekk fordi jeg er litt borte. En annen grunn er at flere hundeeiere har sagt til meg at hunder som kanskje kan bli litt engstelige har det bedre på et avgrenset område når de er alene, det blir mindre å "passe på/holde vakt over. En på jobben fortalte at han først hadde begynt med å ha hunden sin løs, men den løp bare rundt superstresset fra dør til vindu hele dagen til han kom hjem, og fikk ikke roen. Da han delte av til mindre område (kjøkkenet der og) gikk det bra. Jeg merker iallefall at selv om hun slår seg til ro umiddelbart bar lukket burdør så sliter jeg SKIKKELIG med å videreføre den vanen fra forrige sted hun bodde, jeg liker det ikke. Jeg kommer nok til å fortsette å ha henne på kjøkkenet om natten, med tilgang til (åpent) bur da dette ser ut til fungere bra nå, så skal jeg etterhvert prøve ditt råd om å la henne være fritt i huset ellers. Det er som du sier, mulig man tilrettelegger for MYE, og at jeg forhåndsstresser over noe som ikke engang kommer til å bli et problem.. Men man hører så mye forskjellig, og at feil fremgangsmåte kan gjøre ting verre. (Btw,, favorittplassen hennes er i sofakroken ) Takk for svar, jeg skal prøve det du sier.

Hei! Jeg har tatt over en 7 mnd gammel valp, hun er virkelig verdens søteste. Eier hadde egentlig tenkt å beholde henne selv, men da hun ble plaget ganske kraftig av sin søster så så hun at det beste for hundens egenutvikling og trygghet ville være å få seg er nytt sted å bo. Hun var minstemann i kullet. Nå har jeg hatt henne her i en uke, passet henne først en dag for å se om vi "fant tonen". Jeg ser at det er ting å jobbe med. Forrige eier (eller fortsatt eier, vi har avtalt 1 mnd prøvetid) har flere hunder, de er vant til å få være mye ute, løpe fritt inngjerdet etc, og dermed har ikke stuetrening vært en førsteprioritet virker det som. I begynnelsen var det skvetting over alt hos meg, det var jeg ikke forberedt på, så prøver nå å ta henne ut rett etter lek, søvn osv. Det har blitt bedre, og jeg ser nå at hun skjønner at det ikke er rett å tisse inne, men det hender hun sniker seg unna og gjør fra seg hvis jeg feks er på do selv. Og hun varsler aldri når hun må, jeg må tyde kroppsspråk, snusing osv. (De gangene jeg har tatt feil og tatt henne ut gjør hun en liten "neiebevegelse, later som hun tisser, så jenta er ikke dum ) Det vanker selvsagt godbiter og masse ros og skryt nåt hun gjør fra seg ute, inne gjør jeg ikke noe nummer ut av det når uhellet skjer. Iallefall: Jeg vet dette er en rase som kan bruke lang tid på å bli stueren (Boston terrier), så er det noen som har noen lure triks utover det jeg allerede gjør? En ting til som bekymrer meg, selv om jeg ikke vet om det er grunn til det ennå: Hun har blitt veldig knyttet til meg. følger meg fra rom til rom hvor enn jeg går. (unntatt når hun skal sniktisse) Frykten er at hun har/skal utvikle seperasjonsangst. Jeg har sommerferie nå og bruker all tid på å jobbe med henne, mentaltrening, leke, gå tur etc. sperrer av kjøkkenet med kompostgrind i korte perioder så hun skal forstå at ikke hun kan være oppå meg hele tiden (selv om JEG også helst ville kost med henne dagen lang så kommer det en hverdag der man skal på jobb) På kjøkkenet har hun vann, leker og buret sitt. Dagtid klarer hun IKKE slå seg til ro der, står bare og kikker etter meg fra kjøkkenet. Piper litt men ikke mye. Om natten går det mye bedre. Hun piper/grynter litt misfornøyd i maks i et minutt, og går etterhvert fortere inn i det åpne buret hun har der og legger seg og finner roen Av og til finner jeg "uhell" på gulvet neste morgen, men som oftest ikke. EN natt helt i starten tok jeg henne inn i buret om kvelden og lukket det, da jeg fikk beskjed om at det er det hun var vant til om natten/dagtid når alene der hun kom fra. Da slo hun seg til ro med en gang, så det er mulig hun føler det tryggest i et lukket bur, og at JEG gjør henne urolig med å la det stå åpent og gi henne kjøkkenet å boltre seg på? Hun har ennå ikke vært alene hjemme her, bortsett fra en tur i postkassen (mens hun var i lukket bur) Da jeg kom tilbake hadde hun byttet liggestilling med nesen mot åpningen, men det var ikke piping (satte på båndopptager) Iallefall, alle gode råd som finnes om hvordan å gjøre det best for henne den tiden jeg er på jobb etterhvert mottas med stor takk!! Ellers er hun et prakteksemplar av en hund, jeg har aldri opplevd maken, For 1 uke siden stod hun paralysert og skalv som et aspeløv, hadde bånd på seg for første gang og det var skumle greier, nå går hun som en prinsesse ved min side, uaffisert av bjeffende dobbermannhunder, sykler, barenevogner etc. Lærte sitt på et blunk. Flink med andre hunder og mennesker (veldig forsiktig og reservert første minuttet så løsner det) Er det noe hun ikke har lov til holder det med et stille kremt, så slipper hun det. Veldig lydhør og observant, og tidenes gladeste, snilleste koseklump Alle gode råd og vink blir jeg kjempeglad for! jeg har vokst opp med hunder, men dette en min første som er MIN, der jeg har hovedansvaret, og alle "nybegynnerfeil" som kan unngås er til det beste både for henne og meg. Tusen takk!