Gå til innhold
Hundesonen.no

Innekatt eller utekatt


Poter
 Share

Recommended Posts

Jeg har et dilemma med katten vår Max. Han er ei huskatt på 11 år som vi overtok fra Dyrebeskyttelsen da han var 1-2 år gammel. Han har hatt et godt hjem før han kom til oss og var vant til å være ute. Han har vært ute alle årene hos oss. Han er veldig glad i det, spesielt i sommerhalvåret. På vinteren er han selvvalgt innekatt og tar bare noen små lufteturer i løpet av dagen. Kaldt, må vite.

Etter vi flyttet hit vi bor nå for 3 år siden har Max vært i mange slosskamper. Det er tett med katter her og han har aldri vært så mye skadet som i disse årene. Smårifter, småsår, halting og en gang var han veldig dårlig uten at veterinæren fant noen grunn, han hadde bare ekstremt høyt infeksjonsnivå. Han har også hatt knekte tenner og måtte trekke flere av dem.

Nå i dag kom han haltende hjem igjen, på ene bakfoten, og går langsomt. I natt ble vi vekket av at det var slossing på verandaen vår. Hans erkefiende hadde kommet opp på verandaen og de hadde tydelig vært i et basketak siden Max hadde en del løse pelsdotter.

Så det virker som det er et ganske hardt liv her og jeg har flere ganger tenkt at det er fælt å slippe ham ut sånn uten tilsyn eller at vi kan passe på ham. Ville han hatt det bedre som innekatt? Jeg diskuterte det en gang med veterinæren vår og hun så problemstillingen, men mente at siden han er vant til å være ute og har vært det hele livet sitt, så vil overgangen bli stor og at få ting kan erstatte den trimmen og stimuleringen de får utendørs. Samtidig er det jo katter som har fullverdige liv innendørs, men det blir vel noe annerledes om de er vant til det fra de er små.

Max har i perioder måtte være inne, f.eks i forbindelse med pass eller flytting. Han har mast litt i starten, men så har han akseptert tingenes tilstand og slått seg til ro. Så det kan jo hende han ville gjøre det om han måtte bli boende inne. Vi bor smått, bare 49 kvadrat, så blir ikke akkurat store tumleplassen innendørs.

Nå er vi på utkikk etter et nytt sted å bo, så det kan jo hende vi flytter innen ett års tid (håper jeg!) og at kattetettheten der ikke er like stor som her. Men vi blir uansett å bo ganske bynært, så en del katter vil det jo være uansett.

Ja, nei, jeg er i bedaring. Vil ha ham inne sånn at jeg kan passe på ham og han kan være trygg, men vet jo at han liker seg så godt med å være ute og får viktig trim og stimulanse utendørs...

Hva tenker dere, hva ville dere ha gjort? Har noen vært i en lignende situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sele og bånd? Og rett og slett gå tur med han. Og kjøpe inn laserleke, fjærleker (sånn viftepinnegreie) og diverse IQ-greier. Det er mye enklere å stimulere en katt innendørs om man har litt utstyr i bakhånd (mye mulig du allerede har alt du trenger da). Katter er også utrolig festlige å lære triks. det er ikke sikkert de lærer så mye, men man får en veldig koselig stund og knytter sterke bånd, siden katten faktisk må gi av seg for å oppnå godis :) Vi har jo fire katter, så her får de mye stimuli fra hverandre også, men siden de er innekatter så må vi ha plasser de kan klatre (høye klorestativ), vi må ha leker som gjør dem slitne fysisk og vi må finne på ting som sliter dem ut mentalt. Det er mer jobb, men det er jo i bunn og grunn bare kos!

Jeg er jo 100% for innekatter, men selvfølgelig ikke hvis dyret selv synes det er fælt etter et langt liv som utekatt. Allikevel, gi det en sjanse, se åssen det går. Ta på han sele og gå en tur. Det er ikke riktig at han skal komme hjem med skader gang på gang heller :) Og jeg skjønner godt at det er kjipt til deg, hvilket dilemma du har.. Uansett, dyrlegen tar feil. Det er fullt mulig å holde en innkatt både slank og stimulert. Kjøp fôrautomat så er mye løst på fettfronten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går jo an å prøve en periode for å se hvordan det går. Jeg tenker at hvis han skal bli innekatt permanent, så skal vi få ei til katt. Det har jeg hatt lyst på lenge, så det vil være greit, men han er en særing og går ikke overens med alle. Vi prøvde jo her i vinter å overta ei katt fra Dyrebeskyttelsen, men Max skulle bare banke henne, enda etter flere uker med prøvetid. Tror det beste vil være å få en kattunge, de er han ok med så vidt jeg har sett utendørs.

Vi har mulighet til å bygge en utegår til ham. Har både plen og veranda og det skulle vel være mulig å gjøre noe begge steder.

For noen år siden prøvde vi å ha ham i bånd og sele, da trodde han ikke at han kunne gå ;) Med sele på var verden helt skrekkelig og han la seg bare ned. Mulig vi kan venne ham til det, men han er jo 11 år...

Han er ei ganske lat katt og orker ikke å leke noe særlig. På vinteren kan vi få ham litt i gang og kan vel leke med ham i noen få minutter. Han er ganske tykk også, også som utekatt, så med en innetilværelse må vi være veeeldig streng med maten. Han kan noen triks, jeg har prøvd å shape inn noe. Er morsomt å trene med ham. Da vi bodde mer landlig til, brukte han å gå etter meg og hundene når jeg hadde lagt ut godbitspor. Brukskatt :P

EDIT: Hvordan fungerer fôrautomater?

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan kjøpe slike som åpner et lokk slik at de får bare den mengden du har bestemt. Denne kan tidsinnstilles.Så istedenfor at du skal være nødt til å feks mate han 4-5 ganger i døgnet, om han er vandt til å ha fri tilgang (ellers blir det sabla til mas, been there :lol: ), så åpner den ulike fôrrom i løpet av dagen! Kan sjekke om jeg finner link til den jeg tenker på. Vi kunne veldig tenkt oss den, men vanskelig å få til en fornuftig løsning med 4 katter :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...