Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør han den andre reddere enn nødvendig?


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tre hunder i huset og etter nyttårsaften har jeg sett et par ting. F er skuddfast, tror jeg... den neste er redd, men sikker når det ikke smeller, Z har fobi/angst. Han forventer smell og liker seg ikke.

Så kommer det til betraktningen. På tur, kveldstid eller dagtid, så har jeg alltid med F, slik at han kan trygge de andre. I forigårs lufter jeg kun Z og besøkshunden alene, hvor resultatet var stikk motsatt av hva jeg trodde ville skje. Begge reagerte når det smalt, men ingen stakk av!? De kom seg begge fort og det var ikke mange minuttene før de lekte igjen. Ingen gikk å ventet på nye smell. På kvelden, da endelig Z fobi/angst dukket opp fra kjelleren, nektet han å gå ut med F. Når jeg så gikk inn med han og ut igjen med Z. Da det ikke noe problem... På samme måte i går. Jeg luftet alle tre sammen, begge reagerte kraftig på raketter. Luftet to alene på ettermiddagen, ingen reagerer kraftig på rakettene. Det samme på kvelden...

Nå har jeg vært ute med redd og reddest, hvor jeg tenkte at en liten test er på sin plass. Jeg skal trene! Noe som ville vært utenklig for et par dager siden. Han er glad og fornøyd, slutter mens vi er på topp og tar ut F og binder han opp, men nei, nå er han ikke glad og fornøyd lenger. Så inn igjen med F, og trene litt morro. Borte vekk var usikkerheten...

Har jeg nå funnet ut noe nytt her? Er ikke F så sikker? Eller er det noe annet? På K testen gikk han gjennom uten noe problem, så her er det noe rart jeg ikke aner hva er.

Kanskje litt om hvordan F er mot Z sånn i hverdagen; F er en bølle og en mobber. Han bruker enhver anledning til å gruse Z. Slik jeg har sett det hittil er at han ikke eier sos.antenner. Jeg har hele tiden beskyttet Z mot dette. Nå begynner jeg derimot å tro at F utnytter situasjonen, han kruser Z når Z er usikker og redd. Når Z føler seg i storform og tar igjen, så trekker F seg fort ut av situasjonen.

F er 1 1/2 år eldre enn Z og kastrat (pga sykdom)

Håper på betraktninger og nye innspill :(

Margrete

Guest Per Olav
Skrevet
Kanskje litt om hvordan F er mot Z sånn i hverdagen; F er en bølle og en mobber. Han bruker enhver anledning til å gruse Z. Slik jeg har sett det hittil er at han ikke eier sos.antenner. Jeg har hele tiden beskyttet Z mot dette. Nå begynner jeg derimot å tro at F utnytter situasjonen, han kruser Z når Z er usikker og redd. Når Z føler seg i storform og tar igjen, så trekker F seg fort ut av situasjonen.

F er 1 1/2 år eldre enn Z og kastrat (pga sykdom)

Margrete

Interessant og sier kanskje litt om de "usynlige" signalene som utveksles mellom hunder?

Utfordrer til debatt om hva Margrete bør gjøre for å "normalisere" situasjonen.

Skrevet

Ingen :nono:

Svaret ligger vel egentlig oppe i dagen, lufte dem hver for seg og beskytte Z, men likevel. En hund som er skuddfast vil jo enten gjøre ting bedre eller ikke gjøre noe i det hele tatt. At ting forverrer seg med han til stede finner jeg interisant, og det hadde vært gøy med innspill.

Skrevet

Oi :-o Den var ny for meg...eller egentlig ikke kanskje?Man tror gjerne at en eldre hund vil trygge den engstelige ,men det kommer jo veldig ann på forholdet dem i mellom..

Jeg hadde en Groenendael hannhund/kastrat samtidig som jeg hadde ei mild lita tispe og jeg merket et hav av forskjell i hennes selvsikkerhet etter han tok siste turen til dyrlegen.Gamlegronnisen hadde sine problemer og han var en mester i utpsyking av vesla -hvis han fikk bestemme så fikk ikke hun lov til å nærme seg sofaen når jeg satt i den,hun fikk ikke ha en eneste pinne eller annen leke,ikke mat,hun fikk ikke nærme seg andre hunder etc.Samtidig var de verdens beste venner når han tillot det..Selv om jeg gikk inn og kontrollerte det hele slik at hun ikke skulle lide for mye under samboerskapet så er det ikke til å kommer forbi at det skjedde mye under bordet som ikke jeg fikk med meg.Hun var unselig,mørkeredd,initiativsløs og veldig dempende når han levde,og hun blomstret opp til å bli en fin og selvsikker ung dame kort tid etter at han døde.Selvfølgelig skyldes noe av dette at jeg endelig hadde ressurser nok til å konsentrere meg om å gi henne det hun trengte i tillegg.Hun var en omplasseringshund (retriever/bcblanding) som hadde bindt alene i en hage det første året av sitt liv og trengte vel å føle seg mest mulig backet opp i møte med den store verden istedet for å bli daglig psyket ned av Generalen på kammerstet.

Desverre døde hun veldig ung som følge av HD :D

Jeg vet ikke om det er noe av det samme som skjer mellom Faro og Zisco?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...