Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig familie?


Djervekvinnen

Liker familien og venner hunder?  

64 stemmer

  1. 1.

    • Ja de aller fleste liker og engasjerer seg i hunder
      31
    • Bare noen stykker
      23
    • Nei ikke så mange bryr seg om hunder i min familie
      10


Recommended Posts

Bestemoren min er helt hundefrelst. Hun fikk sin første egne hund da hun var 6 år og har hatt hund helt til hun ble syk. Hun jobbet som puddelklipper på 60 og 70 tallet. Hundeentusiasmen hennes er vel både til glede og forargelse for familien, siden hun har flere bilder av hunden sine enn sine egne barn :roll: Synes det virker som hun kan alt om hund. Kan bare spørre henne hvis det er noe jeg lurer på :D

Bestefaren min ble vel dratt med da han giftet seg med bestemor, så han ble vel ganske engasjert hanog.

Farmoren og farfaren min var ikke så opptatt av dyr. Tror de synes hunder var helt greit men var ikke så veldig opptat av det.

Tanten min har drevet og trent opp hunder en del, mest hunder til ettersøk og politihunder. Hun har en nydelig schäfer selv.

Pappa liker ikke hunder, og sier at alle dyr burde bli sluppet fri :roll:

Mamma er vokst opp med hunder og er ikke altfor engasjert i hundesport og sånn. Tror hun foretrekker hunden som turkamerat og til kos.

Resten av familien er ikke så interresert i hunder, men søsknene til mamma har jo vokst opp med hunder og har lyst på selv, men tror ikke det blir noe av. Har en venninne som har hund, hun er mest opptatt av hverdagslydighet, og er vel ganske interresert i hund. Naboen driver med jakt og er veldig opptatt av Vesla og har veldig lyst til å ta henne med på jakt en gang, men mamma vil ikke...

Ellers er det vel egentlig ingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er vel bare meg i min familie som kan kalle meg HUNDEFRELST...

greit nok at mamma har hund og sånn...

og ett par tanter, men de har hunden t turkamerat og kosehund...

trener ikke med de eller noe..

så kan vel prise meg lykkelig at jeg har noien hundevenner herfra som jeg kan trene ofte med hvis jeg vil :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min er allergisk, og både han og foreldra hans har vel et heller negativt syn på hunder. De skjønner ikke helt vitsen med å ha hund tror jeg.

Mora mi har vokst opp med hund og har lyst til å avle lundehund, men kan ikke ha, pga min allerigske far. Så hundeinteressen hennes har vel også sunket i løpet av åra.

Søsknene mine synes hunder er søte, men ikke noe mer enn det.

Så jeg er vel den eneste som virkelig er hundeinteressert i familien.

Vennene mine liker hunder, og noen av de har hunder selv. Men de er ikke like interessert som oss gærninger her på forumet. De gidder ikke å henge på hundeforum, lese om forskjellige treningsmetoder osv.. De bare har hund fordi det er hyggelig eller noe. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel både og!

Er det snakk om familie de du bor med??

Er det jeg og pappa som er mest intrs.. de andre liker hunder, men gjør ikke så mye annet en å kose med de..

sånn gjennerelt i familien:

Mange som liker hunder. Morsomt.. å snakke med hunde ting med noen av de. Tanta mi er sååå flink.. så hver gang det er noe så ringer jeg henne.... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

He he! Hele familien min er boxer frelst :D Min mor har sin 3 boxer nå, samboeren min og jeg har vår 3 SnowBoxer nå, mormor og morfar hadde boxer før, og tante og onkel har boxer! :P Så du kan trygt si at her i familien elsker vi livsglade rynketryner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er ikke hundefrelst. Mamma syns hunder er søte og kan klappe de, men vil ikke ha noe med hund å gjøre. Pappa er vel den som er mest intr. etter meg, han hører gjerne om hunder og slikt. Han har jo vokst opp med hunder hele livet sitt. Men han ser vel mest på en hund som en kosevenn. Broren min liker ikke hunder, han syns de er kjedeli og kan ikke skjønne at jeg er så intr. så jeg er. Han er et katte menneske han elsker katter. Den nest eldste søstren min syns de er søte og kan klappe de og slikt, men ikke noe mer. Den eldste søstren min liker ikke hunder og liker helst ikke at jeg har med hund når jeg er på besøk hos de (men det har med den gamle hunden min å gjøre) Hun kan finne på å klappe de, men absolut ikke noe mer. Ellers er det ingen i familien min som liker hunder, de har heller ikke hatt hunder. Så det er vell bare jeg som er hundefrelst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De minste i familien er dessverre redd for Raja. Ellers er ingen spesielt interessert, har heller ingen andre i familien som har hund, de eneste som jeg vet om som har hatt hund er min ene tante og onkel som bodde på gård spania og måtte ha hund til å passe på hønsene (pga. reven).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de fleste i familien min er engasjerte i hund, de som ikke har hund selv er iallefall glad i hunder og liker dem.

Jeg har masse venne med hunder og mange av naboene mine her har hunder, så det er masse hunder rundt meg og Chicka. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er ikke akuratt hundefolk, mamma og pappa kjører meg på utstillinger hvis de er mindre enn en halvtime unna og på trening. Hvis det er lengere tar jeg tog eller buss. Men farmor er hundemenneske, vi drar på utstilling sammen og hun er med å ser på meg på trening noen ganger. Hun har selv en islandshund og er aktiv i islandshund klubben. Hun er også dommer i nhl. Tanta mi er også hundemenneske, hun driver har et hundepansjonat, og onkelen min driver og jakte med hundene. Men de er de eneste i familien. Litt kjedelig egentlig, men men. Jeg har ingen venner som bryr seg, untatt de jeg har møtt når jeg er på treff, utstillinger og treninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...