Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig familie?


Djervekvinnen

Liker familien og venner hunder?  

64 stemmer

  1. 1.

    • Ja de aller fleste liker og engasjerer seg i hunder
      31
    • Bare noen stykker
      23
    • Nei ikke så mange bryr seg om hunder i min familie
      10


Recommended Posts

Bestemoren min er helt hundefrelst. Hun fikk sin første egne hund da hun var 6 år og har hatt hund helt til hun ble syk. Hun jobbet som puddelklipper på 60 og 70 tallet. Hundeentusiasmen hennes er vel både til glede og forargelse for familien, siden hun har flere bilder av hunden sine enn sine egne barn :roll: Synes det virker som hun kan alt om hund. Kan bare spørre henne hvis det er noe jeg lurer på :D

Bestefaren min ble vel dratt med da han giftet seg med bestemor, så han ble vel ganske engasjert hanog.

Farmoren og farfaren min var ikke så opptatt av dyr. Tror de synes hunder var helt greit men var ikke så veldig opptat av det.

Tanten min har drevet og trent opp hunder en del, mest hunder til ettersøk og politihunder. Hun har en nydelig schäfer selv.

Pappa liker ikke hunder, og sier at alle dyr burde bli sluppet fri :roll:

Mamma er vokst opp med hunder og er ikke altfor engasjert i hundesport og sånn. Tror hun foretrekker hunden som turkamerat og til kos.

Resten av familien er ikke så interresert i hunder, men søsknene til mamma har jo vokst opp med hunder og har lyst på selv, men tror ikke det blir noe av. Har en venninne som har hund, hun er mest opptatt av hverdagslydighet, og er vel ganske interresert i hund. Naboen driver med jakt og er veldig opptatt av Vesla og har veldig lyst til å ta henne med på jakt en gang, men mamma vil ikke...

Ellers er det vel egentlig ingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er vel bare meg i min familie som kan kalle meg HUNDEFRELST...

greit nok at mamma har hund og sånn...

og ett par tanter, men de har hunden t turkamerat og kosehund...

trener ikke med de eller noe..

så kan vel prise meg lykkelig at jeg har noien hundevenner herfra som jeg kan trene ofte med hvis jeg vil :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min er allergisk, og både han og foreldra hans har vel et heller negativt syn på hunder. De skjønner ikke helt vitsen med å ha hund tror jeg.

Mora mi har vokst opp med hund og har lyst til å avle lundehund, men kan ikke ha, pga min allerigske far. Så hundeinteressen hennes har vel også sunket i løpet av åra.

Søsknene mine synes hunder er søte, men ikke noe mer enn det.

Så jeg er vel den eneste som virkelig er hundeinteressert i familien.

Vennene mine liker hunder, og noen av de har hunder selv. Men de er ikke like interessert som oss gærninger her på forumet. De gidder ikke å henge på hundeforum, lese om forskjellige treningsmetoder osv.. De bare har hund fordi det er hyggelig eller noe. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel både og!

Er det snakk om familie de du bor med??

Er det jeg og pappa som er mest intrs.. de andre liker hunder, men gjør ikke så mye annet en å kose med de..

sånn gjennerelt i familien:

Mange som liker hunder. Morsomt.. å snakke med hunde ting med noen av de. Tanta mi er sååå flink.. så hver gang det er noe så ringer jeg henne.... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

He he! Hele familien min er boxer frelst :D Min mor har sin 3 boxer nå, samboeren min og jeg har vår 3 SnowBoxer nå, mormor og morfar hadde boxer før, og tante og onkel har boxer! :P Så du kan trygt si at her i familien elsker vi livsglade rynketryner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er ikke hundefrelst. Mamma syns hunder er søte og kan klappe de, men vil ikke ha noe med hund å gjøre. Pappa er vel den som er mest intr. etter meg, han hører gjerne om hunder og slikt. Han har jo vokst opp med hunder hele livet sitt. Men han ser vel mest på en hund som en kosevenn. Broren min liker ikke hunder, han syns de er kjedeli og kan ikke skjønne at jeg er så intr. så jeg er. Han er et katte menneske han elsker katter. Den nest eldste søstren min syns de er søte og kan klappe de og slikt, men ikke noe mer. Den eldste søstren min liker ikke hunder og liker helst ikke at jeg har med hund når jeg er på besøk hos de (men det har med den gamle hunden min å gjøre) Hun kan finne på å klappe de, men absolut ikke noe mer. Ellers er det ingen i familien min som liker hunder, de har heller ikke hatt hunder. Så det er vell bare jeg som er hundefrelst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De minste i familien er dessverre redd for Raja. Ellers er ingen spesielt interessert, har heller ingen andre i familien som har hund, de eneste som jeg vet om som har hatt hund er min ene tante og onkel som bodde på gård spania og måtte ha hund til å passe på hønsene (pga. reven).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de fleste i familien min er engasjerte i hund, de som ikke har hund selv er iallefall glad i hunder og liker dem.

Jeg har masse venne med hunder og mange av naboene mine her har hunder, så det er masse hunder rundt meg og Chicka. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er ikke akuratt hundefolk, mamma og pappa kjører meg på utstillinger hvis de er mindre enn en halvtime unna og på trening. Hvis det er lengere tar jeg tog eller buss. Men farmor er hundemenneske, vi drar på utstilling sammen og hun er med å ser på meg på trening noen ganger. Hun har selv en islandshund og er aktiv i islandshund klubben. Hun er også dommer i nhl. Tanta mi er også hundemenneske, hun driver har et hundepansjonat, og onkelen min driver og jakte med hundene. Men de er de eneste i familien. Litt kjedelig egentlig, men men. Jeg har ingen venner som bryr seg, untatt de jeg har møtt når jeg er på treff, utstillinger og treninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...