Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig familie?


Djervekvinnen

Liker familien og venner hunder?  

64 stemmer

  1. 1.

    • Ja de aller fleste liker og engasjerer seg i hunder
      31
    • Bare noen stykker
      23
    • Nei ikke så mange bryr seg om hunder i min familie
      10


Recommended Posts

Bestemoren min er helt hundefrelst. Hun fikk sin første egne hund da hun var 6 år og har hatt hund helt til hun ble syk. Hun jobbet som puddelklipper på 60 og 70 tallet. Hundeentusiasmen hennes er vel både til glede og forargelse for familien, siden hun har flere bilder av hunden sine enn sine egne barn :roll: Synes det virker som hun kan alt om hund. Kan bare spørre henne hvis det er noe jeg lurer på :D

Bestefaren min ble vel dratt med da han giftet seg med bestemor, så han ble vel ganske engasjert hanog.

Farmoren og farfaren min var ikke så opptatt av dyr. Tror de synes hunder var helt greit men var ikke så veldig opptat av det.

Tanten min har drevet og trent opp hunder en del, mest hunder til ettersøk og politihunder. Hun har en nydelig schäfer selv.

Pappa liker ikke hunder, og sier at alle dyr burde bli sluppet fri :roll:

Mamma er vokst opp med hunder og er ikke altfor engasjert i hundesport og sånn. Tror hun foretrekker hunden som turkamerat og til kos.

Resten av familien er ikke så interresert i hunder, men søsknene til mamma har jo vokst opp med hunder og har lyst på selv, men tror ikke det blir noe av. Har en venninne som har hund, hun er mest opptatt av hverdagslydighet, og er vel ganske interresert i hund. Naboen driver med jakt og er veldig opptatt av Vesla og har veldig lyst til å ta henne med på jakt en gang, men mamma vil ikke...

Ellers er det vel egentlig ingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er vel bare meg i min familie som kan kalle meg HUNDEFRELST...

greit nok at mamma har hund og sånn...

og ett par tanter, men de har hunden t turkamerat og kosehund...

trener ikke med de eller noe..

så kan vel prise meg lykkelig at jeg har noien hundevenner herfra som jeg kan trene ofte med hvis jeg vil :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min er allergisk, og både han og foreldra hans har vel et heller negativt syn på hunder. De skjønner ikke helt vitsen med å ha hund tror jeg.

Mora mi har vokst opp med hund og har lyst til å avle lundehund, men kan ikke ha, pga min allerigske far. Så hundeinteressen hennes har vel også sunket i løpet av åra.

Søsknene mine synes hunder er søte, men ikke noe mer enn det.

Så jeg er vel den eneste som virkelig er hundeinteressert i familien.

Vennene mine liker hunder, og noen av de har hunder selv. Men de er ikke like interessert som oss gærninger her på forumet. De gidder ikke å henge på hundeforum, lese om forskjellige treningsmetoder osv.. De bare har hund fordi det er hyggelig eller noe. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel både og!

Er det snakk om familie de du bor med??

Er det jeg og pappa som er mest intrs.. de andre liker hunder, men gjør ikke så mye annet en å kose med de..

sånn gjennerelt i familien:

Mange som liker hunder. Morsomt.. å snakke med hunde ting med noen av de. Tanta mi er sååå flink.. så hver gang det er noe så ringer jeg henne.... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

He he! Hele familien min er boxer frelst :D Min mor har sin 3 boxer nå, samboeren min og jeg har vår 3 SnowBoxer nå, mormor og morfar hadde boxer før, og tante og onkel har boxer! :P Så du kan trygt si at her i familien elsker vi livsglade rynketryner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er ikke hundefrelst. Mamma syns hunder er søte og kan klappe de, men vil ikke ha noe med hund å gjøre. Pappa er vel den som er mest intr. etter meg, han hører gjerne om hunder og slikt. Han har jo vokst opp med hunder hele livet sitt. Men han ser vel mest på en hund som en kosevenn. Broren min liker ikke hunder, han syns de er kjedeli og kan ikke skjønne at jeg er så intr. så jeg er. Han er et katte menneske han elsker katter. Den nest eldste søstren min syns de er søte og kan klappe de og slikt, men ikke noe mer. Den eldste søstren min liker ikke hunder og liker helst ikke at jeg har med hund når jeg er på besøk hos de (men det har med den gamle hunden min å gjøre) Hun kan finne på å klappe de, men absolut ikke noe mer. Ellers er det ingen i familien min som liker hunder, de har heller ikke hatt hunder. Så det er vell bare jeg som er hundefrelst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De minste i familien er dessverre redd for Raja. Ellers er ingen spesielt interessert, har heller ingen andre i familien som har hund, de eneste som jeg vet om som har hatt hund er min ene tante og onkel som bodde på gård spania og måtte ha hund til å passe på hønsene (pga. reven).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de fleste i familien min er engasjerte i hund, de som ikke har hund selv er iallefall glad i hunder og liker dem.

Jeg har masse venne med hunder og mange av naboene mine her har hunder, så det er masse hunder rundt meg og Chicka. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er ikke akuratt hundefolk, mamma og pappa kjører meg på utstillinger hvis de er mindre enn en halvtime unna og på trening. Hvis det er lengere tar jeg tog eller buss. Men farmor er hundemenneske, vi drar på utstilling sammen og hun er med å ser på meg på trening noen ganger. Hun har selv en islandshund og er aktiv i islandshund klubben. Hun er også dommer i nhl. Tanta mi er også hundemenneske, hun driver har et hundepansjonat, og onkelen min driver og jakte med hundene. Men de er de eneste i familien. Litt kjedelig egentlig, men men. Jeg har ingen venner som bryr seg, untatt de jeg har møtt når jeg er på treff, utstillinger og treninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...