Gå til innhold
Hundesonen.no

Stilken, Flora og litt Isak - whippet


Recommended Posts

Skrevet

Pinnene mine må jo få sin egen tråd de også!

Jeg presenterte dem jo forsåvidt da jeg sa "hei" og meldte meg inn, men de søte små er altså:

Stilken (Librium's Dancing in the Dark)
Jeg var så heldig å få kjøpe Stilken fra oppdretter da hun var 18 måneder. Hun hadde da vært hos en familie på vestlandet først - men de leverte henne tilbake. Og for en lykke at de gjorde det! Nå er hun syv år gammel, uten å ha forandret seg en tøddel. Bli voksen - hva er det? Stilken er min perfekte lille elskling. Hun får meg til å le hver eneste dag, og vet hvordan man trøster når det trengs. Hun er leken, stort sett høflig og har et spesielt talent for å trippe på verdens tynneste små pipestilker av noen bakbein!

post-12321-0-75251700-1372512335_thumb.j

post-12321-0-07501200-1372511820_thumb.j

post-12321-0-75259800-1372511930_thumb.j

Flora (Librium's Oops I did it Again)

Flora var bestilt lenge før mammaen hennes Ami hadde fått løpetid. 21. januar 2013 ble hun født, som første valp i et kull av 9 små medisterpølser. Den lille frøkna har nå blitt snart 6 mnd, og er selvfølgelig den beste valpen noensinne. I dag har hun forresten tygget i stykker joggeskoen min, når jeg tenker meg om... Håper å kunne delta på både det ene og det andre - utstilling, spor og LC for å nevne det jeg kan komme på i farten. Hun er påmeldt sitt første valpeshow i slutten av juli!

post-12321-0-50898500-1372511876_thumb.j

post-12321-0-72519700-1372512843_thumb.j

post-12321-0-32715800-1372512392_thumb.j

post-12321-0-80745200-1372512769_thumb.j

Isak (Spirex Tomm)

Guttepus eies av mine foreldre, men da jeg bodde hjemme det første året de hadde ham, og var "nattevåkeren" da han var liten, har han alltid sett på meg som "sitt" menneske. Han er alltid bare god - med antydning til en "Hjørdis" tilnærming til livet. Han bor hos oss i ferier og når han ellers trenger barnevakt, og er i høyste grad en del av vår pinnedyrfamilie!

post-12321-0-96321300-1372511649_thumb.j

post-12321-0-02627500-1372511624_thumb.j

post-12321-0-84369400-1372512007_thumb.j

  • Like 6
Skrevet

Flo skal snart på valpeshow, og vi øver på oppstilling!

....ble ikke heeelt riktig - men det som ble heeelt riktig var ikke i fokus. Hurra!

post-12321-0-65659600-1372600292_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

Stilken har blitt kastrert, og føler seg banket opp på verst tenkelige vis...

Litt om hvorfor finner du her...

Den lille prinsessen spiser primært godbiter, og er meget klar over at det er synd på henne.. Vi prøvde å løsne plasteret idag, og da hoppet hun nesten i taket - så anbefaling eller ikke - det blir på en stund til. Stakkars stakkars lille jenta mi!

post-12321-0-30319100-1373395299_thumb.j

Flora prøver å skjønne hvorfor Stilken ser rar ut, oppfører seg rart og ikke minst lukter rart...

post-12321-0-17863600-1373395325_thumb.j

Mer bekymringsverdig var det noen endringer i overflaten på milten hennes.. SKIKKELIG bekymret.. Det var ikke svulstete - men mer som en fibrøs misfarging av kapselen. Selve miltvevet inni var helt fint, men kirurgen tok nå ut en biopsi som sendes inn.. Krysser fingre for at det er "ingenting".....

post-12321-0-34892200-1373395344_thumb.j

Skrevet

Huff.. Kjenner jeg får sånn "sort-hull" i magen bare jeg tenker tanken på å høre den setninge.. :hmm:
Sender mange varme tanker deres vei!! :flowers:

Skrevet

Ja - min første kommentar var "kunne du ikke bare tatt den ut?" ...men jeg innser jo at å vippe ut organer uten å først bekrefte at det faktisk er noe farlig galt ikke er helt optimalt.. På den positive siden har hun ingen symptomer og har heller ikke hatt det - kun et såkalt tilfeldig funn..

Skrevet

Oppdatering:

HURRA! Milten er uten skummelheter! Belegget er i følge patologen en aldersforandring man iblant ser, men ikke vet hvorfor forekommer. Det KAN komme etter blødning, men jeg det tror jeg absolutt ikke er tilfelle her.. Men - ikke farlig i noe tilfelle!

Det har blitt litt lite tid på forumet den siste uken, for vesla har mistet matlysten etter inngrepet i den grad at jeg hjelper til litt med flytende rekonvalesensfôr med sprøyte i munnen. I tillegg kan jeg ikke slippe henne sånn hun er nå, så vi bruker mye tid på spasering og hodeaktivisering og kosing.. Lille stilken min virker som hun synes det er brysomt at bodyen er mellom henne og oss, stakkars..

Mistenker også stingene strammer litt, og gleder meg utrolig til å kunne fjerne dem på fredag!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...