Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst - hvordan kjennes det ut?


Recommended Posts

Ene tispen vår har hatt en kul i det ene juret som har gått opp og ned i størrelse. Men nå har den siden sist jeg så henne vokst til kanskje dobbel størrelse.

Det kjennes ut som mange små klumper tett, en ruglete overflate. Er ca 1x2 cm. Kanskje noe lengre.

Skal få det sjekket ut hos veterinær, selvsagt.

Men dere som har vært borti tispe med jursvulst, hvordan kjennes det ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saeta har en fettkul i det ene juret. Den har vært der i snart fire år, og varierer i størrelse etter løpetidssyklusen, men har allikevel gradvis blitt større. Har undersøkt den to ganger på to forskjellige klinikker, og de mener begge det ikke er noen grunn til bekymring, noe jeg begynner å slå meg til ro med nå, ettersom en kul som har vært tilstede i flere år uten at hun viser sykdomstegn neppe er ondartet på noe vis. Den er forøvrig helt myk, og henger ikke fast i noe, så den kan skyves fra den ene siden til den andre, og synker inn i lysken om hun ligger på ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, den beskrivelsen minner om hvordan hennes kul kjennes ut... Det er bare så rart at den har minsket i vekst, til omtrent å være helt borte. Det er de siste to ukene den har vokst igjen, og også blitt anderledes i formen syns jeg.

Hennes kul syns jeg henger fast i undersiden av ene brystet. Men det er litt vanskelig å si, siden den ikke er så stor. Men godt å høre at det er mulig å ha fettkuler og slike ufarlige ting også.


Veterinærtime er bestilt om 10 dager, de er på ferie nå, så det var første mulighet... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg har en del erfaring med hvordan jursvulster kjennes ut etter å ha jobbet i et kreftteam for hunder (som dyrepleier).

Jursvulster kan kjennes som alt fra sandkorn til store klumper og overflaten kan være ru eller glatt. Noen av dem er hormonpåvirket og vil derfor variere i størrelse etter hundens hormonelle status. Enkelte av tisper med denne problematikken vet jeg har blitt anbefalt kastrert i forbindelse med fjerning av klumpen.

Fettkuler er som regel litt "bouncy" og har gjerne glatt overflate. Få sjekket alt som kan minne kuler i juret - selvom det kjennes "fettaktig" ut - mye bedre å vite, og eventuelt fjerne om mulig og anbefalt. Når det er sagt er det også mange klumper i juret som ikke er ondartede - selvom de viser seg ikke å være fettkuler. Dra til dyrlegen - ta en prøve og få den sendt inn; så vet du!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De godartede sitter gjerne litt løsere, slik at du kan flytte på den. De ondartede sitter mer fast og kanskje noe dypere på en måte. De godartede er ofte litt blålig i fargen også, om man presser den opp i huden slik at fargen dens "lyser" igjennom.

Blondie har hatt en god den jursvulster nå, men jeg fikk ikke vite hvilken som var ondartet og godartet, så jeg vet ikke selv hvordan man kjenner forskjellen, men det over var det veterinæren forklarte. Hun hadde en ondartet og en del godartede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger begge to! Disse kulene syns jeg kjennes veldig harde ut, så antageligvis ikke fettkuler da...
Jeg kunne ikke se noe spesiell farge når jeg presset den mot huden.

Skal komme med tilbakemelding når hun har vært hos veterinær...
Hun bor hos pappa, og hun er hans øyesten, så jeg tror egentlig han har vært så redd at han har fornektet kulen litt. Tror nesten ikke han hadde taklet å miste den hunden... :/
De var på besøk hos meg i går, og da fikk jeg snakket litt fornuft i han, så da blir det veterinærtime så raskt som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingrene for at det er "noe godartet" - hvilket det fint kan være selvom det ikke er en fettkul! Mamma er også sånn med hunden sin - hun "vil ikke se" ting som kan feile ham.. :hmm:

Dersom de foreslår det bør dere kanskje også takke ja til lungerøntgen. En del klinikker har dette som rutine i forbindelse med jursvulster, mens andre venter til det eventuelt har kommet et svar som ikke var som man håpet.

Holder pusten og håper på gode nyheter - hold oss oppdatert!

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk :) Vi var hos veterinær i dag.

Hun skal opereres på fredag. Blir tatt røntgen før hun åpnes opp, for å sjekke om det eventuelt har spredt seg, men vi er optimistiske. Dersom det ikke er spredning blir svulsten fjernet, og sendt inn til vurdering.

Sjansen for at det er en aggressiv type er liten, iom at hun har hatt den en stund. Det kan til og med være noe så ufarlig som tette melkeganger. Det var litt melk akkurat i det juret. Vi får se :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hun ferdig operert, og alt gikk bra. Hun er i super form, og i dag skreik hun når jeg tok med meg resten på tur. Stakkars :hmm: Den hunden som er mest glad i å gå på tur :P

De så ingenting på røntgenbildet, men kunne ikke garantere at det var helt fritt likevel. Men de så i alle fall ingenting, så det er bra.

Vet ikke når vi får svar på hva det er de faktisk har fjernet, men håper det ikke er noe farlig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det var heldigvis ikke ondartede kuler hun hadde. Tette melkeganger var det :)

Men hun har fått betennelse i stingene sine, så nå er hun på antibiotika. Ser ut til å gro greit likevel (jeg har ikke sett henne, bare snakket i telefonen med min far). Stakkars lille hadde 40 i feber i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...