Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgets kvaler ved valg av oppdretter


RDJ
 Share

Recommended Posts

Dette er vel et litt sutrete emne, men det hjelper ofte med litt synspunkter utenfra.

Som enkelte her vet, jobber jeg med å finne en tispevalp for tiden. Det er en rase som er såpass populær for tiden at oppdretterne av de gode kullene (sikkert også de dårlige) står fritt til å velge sine kjøpere. I et av kullene jeg har hatt mest tro på, ble valpefordelingen 6 hanner og 1 tispe. Tispa skulle oppdretter beholde selv, men jeg fikk tilbud om en hannvalp. Den andre oppdretteren jeg står på liste hos venter fortsatt valper, men her står jeg med førstevalg av tispe.

Så her står jeg da. Planen det siste året har vært tispe hele veien, men da jeg begynte å lete spesifikt etter kull i vår, så jeg kjapt at dette ikke ville være så enkelt som først antatt. Årsaken til valg av kjønn, var at dersom alt skulle klaffe med helse og jaktegenskaper (jaktprøveresultater), så ville jeg ha muligheten til å sette kull på hunden. Samtidig ser jeg jo at det er litt søkt å gå inn i en ny rase med det mål at man skal bli oppdretter av den. Det er jo uansett langt fra sikkert at tispa blir bra nok til at kull blir aktuelt uansett. På den annen side blir det dumt å utelukke muligheten helt ved å velge hannhund.

For å komplisere ytterligere: Det kullet som enda ikke er født, kan karakteriseres som et eksperimentelt kull. Indeksene (jaktegenskaper, HD og skudd) er utrolig gode, LANGT over snittet på rasen. Så her er muligheten god for å kunne få noe helt spesielt. Ulempen er en innavlsgrad på 8%, og det i en rase med problemer ang allergi og epilepsi. Så risikoen høynes tilsvarende.

Utvikler tispen allergi, er det ingenting å avle på uansett. Da står jeg ikke bare med noe som like gjerne kunne vært en hannhund, men også en hund som ikke er frisk. Hannvalpen jeg har fått tilbud om, ser jeg som veldig lavrisiko hva helse angår.

Så, dersom noen har orket å lese gjennom denne tankestrømmen:-) Er det verdt risikoen å håpe på tispe fra neste kull? Er det like greit å gå for en "trygg og god" hannhund for å lære seg rasen ordentlig før man evt begynner å tenke på oppdrett? Kanskje noen har andre tanker om saken? Mulig det kan komme frem litt perspektiver jeg ikke har tenkt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en tispeperson, tror jeg. Har aldri hatt hannhund, så må vel sikkert prøve det en gang også. :P

Men jeg leser ut ifra det du skriver at du først og fremst vil ha en god jakthund? Isåfall, i hvilket kull kan du vente å få de beste jaktegenskapene? Er det helst hannhund eller tispe du vil ha i hverdagen?

Hva ligger på linjene av allergi og epilepsi? Jeg håper oppdretter kjenner linjene godt når h*n velger å gjøre så tett innavl? Om oppdretter kjenner linjene godt og ikke vet om noe ville jeg senket skuldrene, tror jeg.

Da jeg hadde valper hadde jeg to som gjerne ville ha tispe og en som ville ha hannhund, og fikk kun en tispe til meg + en hannhund. Hannhunden endte hos et par som ville ha tispe. De hadde takket nei til hannhund i et annet kull også, men magefølelsen deres sa at de ville ha valp hos meg. De virker forøvrig veldig fornøyd. Hva sier magefølelsen din om oppdretterne? Om foreldrenes gemytt? Husk at det er en hund du skal leve med i hverdagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gammel hannhund nå, og har trivdes godt med ham. Samboeren har dog tispe, og jeg ser ingen problemer med denne heller. Så akkurat i hverdagen er det hipp som happ egentlig. Eneste er jo litt potensiell problematikk dersom løpetida havner i jaktsesongen.

Det kullet jeg har fått tilbudt hannvalp fra er solid og trygt både jaktlig og helsemessig.Tror ikke jeg får noen store overraskelser her. Det betyr også at det nok ikke vil bli noe ekstraordinære egenskaper.

"Risikokullet" er et kull som er svært solid jaktlig, og har potensiale til å bli noe utover det vanlige. Hadde jeg forvaltet en tispe fra dette kullet bra, ville dette være en potensiell avlstispe som er godt over snittet for rasen. Dette med allergi er den store bøygen, da dette er snakk om et tysk kull. Det er vanskelig å få oversikt over allergi og epilepsi i Tyskland. Dels fordi oppdrettere er tause om saken, og dels fordi det ofte er noe som rett og slett blir oversett. Det blir ikke ansett som viktig. Når det er sagt, sier både oppdretter og avlsrådssrepresentant i raseklubben at foreldredyrene og linjene ikke er belastet med disse tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å vente til du finner den kombinasjnen du virkelig VIL ha, som gir tispevalp og som ikke er belastet med høyere risiko for allergi?

Hvorfor gå for noe du ikke er hundre prosent bekvem med, av ene eller andre grunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel et litt sutrete emne, men det hjelper ofte med litt synspunkter utenfra.

Som enkelte her vet, jobber jeg med å finne en tispevalp for tiden. Det er en rase som er såpass populær for tiden at oppdretterne av de gode kullene (sikkert også de dårlige) står fritt til å velge sine kjøpere. I et av kullene jeg har hatt mest tro på, ble valpefordelingen 6 hanner og 1 tispe. Tispa skulle oppdretter beholde selv, men jeg fikk tilbud om en hannvalp. Den andre oppdretteren jeg står på liste hos venter fortsatt valper, men her står jeg med førstevalg av tispe.

Så her står jeg da. Planen det siste året har vært tispe hele veien, men da jeg begynte å lete spesifikt etter kull i vår, så jeg kjapt at dette ikke ville være så enkelt som først antatt. Årsaken til valg av kjønn, var at dersom alt skulle klaffe med helse og jaktegenskaper (jaktprøveresultater), så ville jeg ha muligheten til å sette kull på hunden. Samtidig ser jeg jo at det er litt søkt å gå inn i en ny rase med det mål at man skal bli oppdretter av den. Det er jo uansett langt fra sikkert at tispa blir bra nok til at kull blir aktuelt uansett. På den annen side blir det dumt å utelukke muligheten helt ved å velge hannhund.

For å komplisere ytterligere: Det kullet som enda ikke er født, kan karakteriseres som et eksperimentelt kull. Indeksene (jaktegenskaper, HD og skudd) er utrolig gode, LANGT over snittet på rasen. Så her er muligheten god for å kunne få noe helt spesielt. Ulempen er en innavlsgrad på 8%, og det i en rase med problemer ang allergi og epilepsi. Så risikoen høynes tilsvarende.

Utvikler tispen allergi, er det ingenting å avle på uansett. Da står jeg ikke bare med noe som like gjerne kunne vært en hannhund, men også en hund som ikke er frisk. Hannvalpen jeg har fått tilbud om, ser jeg som veldig lavrisiko hva helse angår.

Så, dersom noen har orket å lese gjennom denne tankestrømmen:-) Er det verdt risikoen å håpe på tispe fra neste kull? Er det like greit å gå for en "trygg og god" hannhund for å lære seg rasen ordentlig før man evt begynner å tenke på oppdrett? Kanskje noen har andre tanker om saken? Mulig det kan komme frem litt perspektiver jeg ikke har tenkt over.

Det kommer jo an på hva du vil i bunn og grunn, det er jo du som skal leve med hunden. Men du har jo evt et tredje valgalternativ da og det er jo og vente litt til til det kommer et perfekt kull med gjennomsnittlig eller bedre sannsynlighet for friske valper og som har en tispe til deg. Det hadde vært mitt valg tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg hadde valgt kullet med 8% innavlsgrad jeg - iallefall ikke hvis det er belastede linjer. Og hvis det er sånn at det "hysjes" litt ned ang allergi tror jeg ikke at jeg hadde stolt på verken oppdretter eller avlsrådrepresentant :)
Jeg er en sånn person som gjerne vil ha et så godt utgangspunkt for å få en frisk hund som mulig. Hvis du ikke har lyst på hannhund og ikke er helt sikker ang dette andre kullet ville jeg ha ventet jeg og sett hva som kommer senere. Når det er sagt er jeg hannhundperson så jeg hadde ikke hatt noe imot en hanne fra det første kullet - men hvis DU ønsker deg tispe kan det jo kanskje være like greit å vente litt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe eller hannhund er jo ett viktig valg..og siden du egentlig hele tiden har vist at du vil ha tispe.. Tenker jeg at det er det viktige valget og verdt å vente på. Tenker jeg.

Om du skal ha tispe fra den kommende kombinasjonen eller om du skal vente på noe annet veit jeg ikke .

Men er det viktig for deg å ha innavlsgrad lik 0 så venter du på det.

Selv har jeg endt opp med hannhund når jeg i utgangspunktet ville ha tispe og hadde meldt dette til oppdretter-(Da jeg begynte å vakle på kjønn fikk jeg førstevalg på gutt eller jente..så valget var mitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du en fantastisk bra hanhund så vil vel den bli brukt i avl også, og muligheten for å sikre seg valp etter han vil jo være der. Med mindre det er selve avlen du er interessert i på det punktet, så kan hanhund være vel så verdifull avlsmessig som tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...