Gå til innhold
Hundesonen.no

Parasittologi


Gjest
 Share

Recommended Posts

*kremt*

Det er mye man undres på....

Jeg så et program om parasitter og tropiske sykdommer (bakterier og virus) i går. Her ble det lagt fram en del av sykdommene man kan få av mygg. Denguefeber, malaria, nilblindhet og diverse parasitter i både blodomløp og lymfesystem kan forekomme vha myggoverføring.

Men de har jo ikke mygg bare i tropiske strøk. Vi har de her i Nord-Norge og, store som små tanks, særlig på finnmarksvidda.

Hvorfor har ikke Nord-Norske mygg en haug med farlige sykdommer i seg?

- Jeg skjønner det er tropiske og subtropiske strøk med varme som på ett eller annet vis bidrar til at sykdommene oppstår. Men hvordan er det egentlig? Myggene må jo "suge til seg" parasittene, bakteriene eller virusene fra ett sted? Hvor stammer egentlig disse overførbare sykdommene fra, er det enkelte dyr som lever i disse områdene som er smittebærere? Hvor stammer det hele fra? I Nord-norge angripes reinsdyrene voldsomt, det har jo ikke kommet noen smittsomme sykdommer her liksom. Er det slik at varme = ekle sykdommer liksom? Tror jeg mangler no kunnskap her, hehe.

Anyone? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte ikke helt hva du mener reinsdyra blir angripi av? (epic fail, av alt jeg kunne misforstå liksom :rofl: ). Men når det gjelder parasitter i lymfesystemet så trodde jeg reinen fikk dette mest fra hestebrems/magebrems og kuklegg (ikke at jeg er noen ekspert). Uansett, de bærer jo ikke smitte, de "bare" legger egg som senere finner veien inn i dyra, så de er liksom en sykdom i seg selv.

Også synes jeg det var ganske interessant dette med hvorfor det virker som varme = sykdommer, som du sier, og jeg gjetter (uten å ha noe annet sterkt grunnlag) på at det unike miljøet/klimaet gir gode leveforhold for at parasitten skal utvikles i første omgang. Altså, helt i starten, når de er sporedyr, at disse sporedyrene kun blir til om vær og klima (f.eks. hetebølge-dager og plutselig kjølige netter, luftfuktighet osv.) er riktig. Har sikkert en sammenheng med andre arter som overlever i miljøet (er jo gjerne arter vi ikke finner i Norge). For eksempel (igjen gjetter jeg) kan det hende ekskrementer og ekskresjonsprodukter fra disse artene kombinert med klima "gir liv til" parasittene?

Forresten, bittelitt skeivt for topicet, men mtp malaria er det mange artikler om det på denne siden (siden er btw en malariaartikkel i seg selv, men mer mot genteknologi-etikk så ikke det mest saklige..). Uansett, kanskje du finner noe der :) Som sagt har jeg bare synsa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å klargjøre - ja reinsdyrene blir angrepet av reinbrems. Men det er ikke noe som myggene suger av reinsdyrene og overfører til mennesker, om du skjønner? :)

Okei, så det du lurer på er hvorfor reinen ikke blir smitta til tross for alle parasittene rundt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske noe fra zoologien om at det er gjennomsnittstemperaturen som gjør at vi bl.a. ikke har malaria i Norge. At den er for lav. Vi har mygg som vil kunne bære den, men ikke klima den trives i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så det du lurer på er hvorfor reinen ikke blir smitta til tross for alle parasittene rundt? :)

Hehe, nei.

Jeg tenker som så:

Det er smittebærende mygg i tropiske land. En av teoriene mine for at disse myggene blir smittebærere er at de "henter" smitten fra dyr, og overfører den til mennesker. Ergo er argumentet mange dyr i tropiske områder => overfører smitte til smittebærer => smitter mennesker.

Men i Nord-Norge har vi også mange dyr => smittebærer => ingen smitte hos mennesker. Fordi det ikke er noe overførbar sykdom, på en måte. Men "grunnlaget" for spredning (mange dyr + smittebærer) er jo der. Det er bare ikke noe smitte.... Den eneste forskjellen er egentig varmen. Om du skjønner :P

Den eneste diffen må jo være snø/kulde = massedødsfall for parasitter, virus og bakterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

malaria overføres fra mygg i Anopheles slekten, det er altså bare noen arter av stikkemygg også i tropiske strøk som kan overføre malaria. Anopheles stikker gjerne fra ca knehøyde og lengre ned på kroppen. Slekten finnes også i Norge, men de norske artene har ikke malariasmitten idag. Dette er delvis pga klimaet, delvis fordi den har blitt bekjempet i Europa. Det har vært malaria også i Norge tidligere.

Litt paradoksalt at mens vi har bekjempet malariaparasitten og fortrengt den lengre sørover, hovedsakelig finnes den nå i subtropiske og tropiske strøk. Hvor variantene av malaria i Afrika skaper større problemer enn de i Asia.

Samtidig ser man at sydligere sykdommer overført ved sandfluer (leishmania) og flått (TBE og borreliose) stadig kryper nordover på kartet og blir vanligere og vanligere. Flåttsykdommene har vi jo allerede, mens leishmania (foreløpig?) ikke har spredt seg hit. Det finnes sandfluer i Norge, men ikke rette arten for overføring av leishmania.

Disse parasittene har bare et liv inni andre dyr, så klimaet har ikke så mye å si for selve parasitten. Men vektordyret (det som fører med seg smitten) blir selvsagt påvirket av klimaet.

ja til kalde tørre vintre!

en del andre typiske parasittiske sykdommer forekommer ikke annet enn i tropiske strøk fordi det ikke finnes en passende art for overføring her nord. Vi har riktignok ganske mange arter av insekter her også, og Norge har et ganske rikt borealt artsmangfold. Men dette er arter som ikke går på varmblodige dyr for å modne egg eller skaffe seg næring.

nå stammer min parasittologiske kunnskap kun fra evertebratsystematikk, generell mikrobiologi og terrestrisk zoologi, jeg har ikke studert parasittologi. Dette er noen år siden også, så ta det hele med en liten klype salt. Men tror ikke kunnskapen er helt på jordet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...