Separasjonsangst

[Raya]

Hei alle sammen

Jeg vet dette emnet har vært oppe flere ganger her inne, men jeg får ikke så mye ut av det ved å lese svar på andres problemer og artikler om det på nett, så prøver jeg også.

Det har seg nemlig sånn at vår fantastiske Viktor har seperasjonsangst.

Han er også veldig stresset, men vi har jobbet myye med å stresse han ned, og vi kan snart begynne å trene på at han skal være hjemme alene.

Jeg visste ikke at seperasjonsangst var et så omfattende problem, og at det kanskje ikke er trenbart.. Vi har vært i kontakt med en hundetrener og fått hjelp til metoder vi kam bruke for å roe han ned, men vi får ingen gode svar når vi spør om seperasjonsangst. Eneste svaret vi har fått er at det ikke er sikkert vi kan gjøre noe med angsten fordi noen hunder blir aldri "friske" fra separasjonsangst..

Han er to år nå, border collie / labrador blanding, og har naturlig mye energi. Han er ikke destruktiv, verken på møbler eller seg selv. Han står bare og uler, bjeffer og griner..

Tror dere det finnes noe håp i det hele tatt? Finnes det noen beroligende produkter vi har bruke for å gjøre det lettere for han?

[Raya]

(Han er omplasseringshund som vi fikk i november, da var jeg uten jobb, så det passet helt perfekt. I starten jobbet jeg etterhvert 2 dager i uken og hadde med han på jobb. Pga stresset gikk desverre ikke det lengre, og jeg begynner nå fullt i jobb fra høsten, så vi trenger all hjelp vi kan få..)

[Guest Gråtass]

Hvor bor dere? Kanskje jeg kan hjelpe dere?

[Malamuten]

Separasjonsangst i ordets rette forstand er vanskelig(umulig?) og gjøre noe med, men det at han er urolig/destruktiv/ikke vil være hjemme alene trenger ikke bety at den har sep. angst, det kan jo hende at det bare betyr at den ikke har fått tilstrekkelig tilvenning/trening tidligere, at den er stresset av andre ting e.l.

Uansett så er det vell snakk om mye det samme, gradvis tilvenning, sørge for at hunden føler seg trygg hjemme, med dere og er tilfreds med seg selv (får nok stimuli, jobbe med og få ned stress og evnt usikkerheter osv), først med dere så gradvis alene. Dap sier noen virker, det kan jo være verdt og prøve, og i verste fall kanskje snakke med vet og få beroliggende (aner ikke om det er noe god ide, men går an og drøfte med vet). Går ant og prøve og legge igjen noe hunden kan aktivisere seg med litt etter dere drar, både for og holde den aktivisert en stund, men også for at den kanskje ikke legger så mye i at dere drar.

Ellers så kan det hjelpe og ha selskap av katt eller annen hund, det må dere isåfall teste.

Som trøst da så satt min hund og ulet hele dagen i en periode, hun har aldrig hatt sep angst, hun kjedet seg/ville ikke være hjemme alene etter at jeg passet venninden min sin hund i 3 uker en sommer.

[Raya]

Takk for godt svar!

Vi bor på stathelle i bamble. (Telemark)

Vi fikk beskjed av treneren vår at det var sep.angst, men hun har ikke sett han hjemme alene, bare i bil, så jeg vet ikke helt sikkert.

Jeg vil ikke sette han sammen med andre hunder i en så stressende situasjon enda (som vi oppfatter at det er for han nå)

Vi skal prøve å jobbe masse med tilvending og hjernetrim han kan ha hjemme alene, så får vi se om det kan hjelpe.

[xxx12345]

Det finnes forskjellige produkter som kan prøves. Dap kommer både som halsbånd og sånn sak man plugger i stikkontakten. Dette avgir feromoner som er beroligende. Clomicalm kan skrives ut av veterinær, og er et mildt beroligende middel. Dette løser ingenting i seg selv, men må brukes sammen med opptrening til å være hjemme alene. Likeledes finnes det noe som kalles Thundershirt, som er en vest man har på. IHarmoni er vel noe a la Dap.

[Raya]

Hei igjen folkens! Jeg tar opp denne tråden litt, for nå er ikke ting helt som det var med Viktor.

Stresset hans er pga meg. Jeg er veldig stressa og trenger å roe meg ned mange hakk

Vi har hatt han en del hos mora til samboeren min når vi har vært på jobb, og det går ting helt perfekt!

Viktor viser ingen tegn til å være stressa og ligger stort sett og sover. Her for to uker siden hadde de besøk av barnebarn på 2 og 4 år mens de passet Viktor. Ungene løp rundt Viktor og var fulle av krutt, bikkja lå bare å sov. Løftet ikke et øyenbryn engang.

Så begynte vi å tenke litt da. Kanskje han faktisk klarer å være hjemme alene der? Kan det være stresset mitt i reisesituasjoner og ellers, som gjør at han ikke kan være hjemme alene? At jeg kanskje stresser han opp?

Hvordan kan jeg lære å stresse ned? Og hvordan kan vi begynne å trene litt på dette igjen? Er det bare å slappe av, å prøve å "reise"? (Vi pleier å gå ut begge to, en setter seg i bilen og kjører og den andre blir på utsiden bak et hjørne så han tror begge har reist)

Finnes det noen andre måter å gå frem på?

[tm100011]

Hvorfor tenke så mye over hva dere gjør? Bare gjør det dere skal og slapp helt av. Ofte så er det enkle det beste:)

Alt er en treningssak og det går kanskje ikke som forventet de første gangene. Men når man får trent litt så går ting seg ofte til.

Ikke bekymre deg, tål at hunden piper og gråter litt i starten, de overlever og de må også lære og tilpasse seg:)

Jeg er sikker på at dette får dere til!

[Raya]

Problemet er ikke at han piper. Han uler og bjeffer og griner, noe de vi leier hos ikke setter noe pris på..

Men vi prøver igjen, med mer og mer tid. Får bare begynne rolig

[Elisabeth00]

At alenetreningen går lettere et ferskt sted kan også være fordi han da ikke har noen negative forventninger til stedet og hva som kommer.

Jeg har slitt med seperasjonsangst på min ene, som ble utløst etter at jeg flyttet, og da gikk fra dem med en gang i nytt sted uten å tilvenne. Valpen var 4 mnd da. Hun hadde så mye angst i begynnelsen at hun skreik dersom jeg gikk inn i et annet rom. Var helt grusomt. Fra å kunne være aleine hjemme flere timer til å sitte på meg som en klegg.

Hun har hele tiden kunnet vært i bil, og hos mine foreldre, så jeg har bare hatt henne aleine der. Det var nærmest umulig å lære henne å være aleine i den leiligheten som utløste separasjonsangsten, så jeg har vært kjempe engstelig for hvordan det skulle gå når jeg flyttet til oslo, og ikke hadde mine foreldres hus i nærheten.

Jeg brukte veldig lang tid i denne leiligheten før hun var aleine. Over et halvt år i alle fall, nå var det relativt enkelt å få til, iom at hun er trygg i bil. Jeg visste også at vi skulle få ny valp, slik at da måtte vi gjennom aleinetreningen på nytt, så ventet egentlig med å ha henne aleine til da (unntatt aleine mens vi hentet posten, var på loftet, og slike ting). Nå som vi har fått valpen har det gått over all forventning faktisk.

Nå er de aleine i 2 timer (ikke prøvd lengre, iom at jeg tar det i sneglefart).



Det finnes hjelpemidler for å få hunden over kneika, clomicalm f.eks. Det er et angstdempende middel som tar "toppene".
I tillegg er det viktig å få ned hundens stressnivå generelt, da er det lettere å nå inn med trening. Om hunden har andre steder den er trygg kan du starte med de stedene, og ha pause i treningen i leiligheten.