Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hund


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har ingen moralske motforestillinger mot avliving ved skudd, men hadde ikke klart å skyte egen hund, eller andres for den del. Vet mange jegere som praktiserer dette og slik jeg tolker lovverket er det helt legitimt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min bror avlivet sin dachs - Santo - selv. Han følte at det var rett for de to at Santo fikk dø i skogen der han var som mest lykkelig sammen med den personen som betydde mest for han i hele verden.

Jeg har selv opplevd en nabo til ei venninne måtte komme å avlive en hund når jeg var hundepasser fordi han som passet hundene til jeg overtok ikke tok hunden til veterinær når det trengtes. Hunden var gammel og hadde fått slag, heldigvis var gamle naboen hjemme og kunne komme å gjøre slutt på hundens lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en jeger ikke klarer å avlive en hund uten å skadeskyte (sånn pr def. ulykker KAN skje - selv om de ikke skal) så har vedkommende virkelig ikke noe på jakt å gjøre heller. Viltet har da samme krav på en kjapp og mest mulig smertefri død som våre hunder har.

Nei såklart, men uhell kan skje den beste jeger. Man er aldri GARANTERT en ren avlivning med den måten der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

OT: man må ikke på veterinærklinikk for å avlive heller. De to siste hundene våre ble avlivet hjemme i rolige og trygge former uten noe stress eller belastning. Vår vet tar ihvertfall hjemmebesøk i slike situasjoner.

Pippin: akkurat som det ikke er garantert en rolig avliving med barbiturater heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: man må ikke på veterinærklinikk for å avlive heller. De to siste hundene våre ble avlivet hjemme i rolige og trygge former uten noe stress eller belastning. Vår vet tar ihvertfall hjemmebesøk i slike situasjoner.

Pippin: akkurat som det ikke er garantert en rolig avliving med barbiturater heller.

Akkurat ;) Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg er meget klar over at avliving hos veterinær også kan føre til ubehag ved avlivingen. Den ene løsningen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det kommer HELT an på omstendighetene under avlivinga. Og sånt vet man aldri på forhånd.

Med hvilken måte er man garantert en ren avlivning?

Ingen? Det bare virker som om folk tror det er ett enkelt skudd i hodet på en hund og så er alt over "før hunden teffer bakken".. Så enkelt er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Akkurat ;) Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg er meget klar over at avliving hos veterinær også kan føre til ubehag ved avlivingen. Den ene løsningen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det kommer HELT an på omstendighetene under avlivinga. Og sånt vet man aldri på forhånd.

Ingen? Det bare virker som om folk tror det er ett enkelt skudd i hodet på en hund og så er alt over "før hunden teffer bakken".. Så enkelt er det ikke.

Som regel er det akkurat så enkelt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei såklart, men uhell kan skje den beste jeger. Man er aldri GARANTERT en ren avlivning med den måten der..

Som de andre sier, så er man ikke garantert det uansett. Uhell og feil reaksjoner på ting kan komme uansett hvordan man gjør ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har selv vært med på "vanlig" veterinæravliving som gikk til ******* og endte med to sprøyter rett hjerte til hunden. Takk og lov var det ingen eier der!

Alt ble da gjort etter boken, både på vekt og alt. Men heldigvis hører ikke det til normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hvilken måte er man garantert en ren avlivning?

Dette har faktisk en BBC-dokumentar tatt opp i forbindelse med dødsstraff for mennesker.

Hvis du puster inn nitrogengass dør du av oksygendeprivasjon, samtidig som du føler deg delvis euforisk / "på fylla på en skikkelig god måte". 100% smertefritt, 100% death-ratio, i følge det jeg leste.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/7183957.stm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vært med på "vanlig" veterinæravliving som gikk til ******* og endte med to sprøyter rett hjerte til hunden. Takk og lov var det ingen eier der!

Alt ble da gjort etter boken, både på vekt og alt. Men heldigvis hører ikke det til normalen.

En sånn avlivning har jeg vært med på, det var skikkelig ille å se :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...