Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har ingen moralske motforestillinger mot avliving ved skudd, men hadde ikke klart å skyte egen hund, eller andres for den del. Vet mange jegere som praktiserer dette og slik jeg tolker lovverket er det helt legitimt.

Guest Belgerpia
Skrevet

Min bror avlivet sin dachs - Santo - selv. Han følte at det var rett for de to at Santo fikk dø i skogen der han var som mest lykkelig sammen med den personen som betydde mest for han i hele verden.

Jeg har selv opplevd en nabo til ei venninne måtte komme å avlive en hund når jeg var hundepasser fordi han som passet hundene til jeg overtok ikke tok hunden til veterinær når det trengtes. Hunden var gammel og hadde fått slag, heldigvis var gamle naboen hjemme og kunne komme å gjøre slutt på hundens lidelser.

Skrevet

Hvis en jeger ikke klarer å avlive en hund uten å skadeskyte (sånn pr def. ulykker KAN skje - selv om de ikke skal) så har vedkommende virkelig ikke noe på jakt å gjøre heller. Viltet har da samme krav på en kjapp og mest mulig smertefri død som våre hunder har.

Nei såklart, men uhell kan skje den beste jeger. Man er aldri GARANTERT en ren avlivning med den måten der..

Guest Gråtass
Skrevet

OT: man må ikke på veterinærklinikk for å avlive heller. De to siste hundene våre ble avlivet hjemme i rolige og trygge former uten noe stress eller belastning. Vår vet tar ihvertfall hjemmebesøk i slike situasjoner.

Pippin: akkurat som det ikke er garantert en rolig avliving med barbiturater heller.

Skrevet

OT: man må ikke på veterinærklinikk for å avlive heller. De to siste hundene våre ble avlivet hjemme i rolige og trygge former uten noe stress eller belastning. Vår vet tar ihvertfall hjemmebesøk i slike situasjoner.

Pippin: akkurat som det ikke er garantert en rolig avliving med barbiturater heller.

Akkurat ;) Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg er meget klar over at avliving hos veterinær også kan føre til ubehag ved avlivingen. Den ene løsningen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det kommer HELT an på omstendighetene under avlivinga. Og sånt vet man aldri på forhånd.

Med hvilken måte er man garantert en ren avlivning?

Ingen? Det bare virker som om folk tror det er ett enkelt skudd i hodet på en hund og så er alt over "før hunden teffer bakken".. Så enkelt er det ikke.

Guest Gråtass
Skrevet

Akkurat ;) Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg er meget klar over at avliving hos veterinær også kan føre til ubehag ved avlivingen. Den ene løsningen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det kommer HELT an på omstendighetene under avlivinga. Og sånt vet man aldri på forhånd.

Ingen? Det bare virker som om folk tror det er ett enkelt skudd i hodet på en hund og så er alt over "før hunden teffer bakken".. Så enkelt er det ikke.

Som regel er det akkurat så enkelt.
Skrevet

Nei såklart, men uhell kan skje den beste jeger. Man er aldri GARANTERT en ren avlivning med den måten der..

Som de andre sier, så er man ikke garantert det uansett. Uhell og feil reaksjoner på ting kan komme uansett hvordan man gjør ting.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Har selv vært med på "vanlig" veterinæravliving som gikk til ******* og endte med to sprøyter rett hjerte til hunden. Takk og lov var det ingen eier der!

Alt ble da gjort etter boken, både på vekt og alt. Men heldigvis hører ikke det til normalen.

Skrevet

Med hvilken måte er man garantert en ren avlivning?

Dette har faktisk en BBC-dokumentar tatt opp i forbindelse med dødsstraff for mennesker.

Hvis du puster inn nitrogengass dør du av oksygendeprivasjon, samtidig som du føler deg delvis euforisk / "på fylla på en skikkelig god måte". 100% smertefritt, 100% death-ratio, i følge det jeg leste.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/7183957.stm

Skrevet

Har selv vært med på "vanlig" veterinæravliving som gikk til ******* og endte med to sprøyter rett hjerte til hunden. Takk og lov var det ingen eier der!

Alt ble da gjort etter boken, både på vekt og alt. Men heldigvis hører ikke det til normalen.

En sånn avlivning har jeg vært med på, det var skikkelig ille å se :hmm:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...