Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og katt


Cimlie
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Føler jeg sprer ut nye emner i hytt og pine her nå:P Jeg skal få hjem min lille Rosco(bichon havanais) den 19.juli, og leser og koser meg med å innhente info om alt!

Jeg har lest masse i bøker og på nett, men tror at det også er lurt å prate med andre hundeeiere om deres erfaringer!

Jeg har en hannkatt på ett og et halvt år, og lurer på om det er andre her som har katt og hund sammen som kan gi noen råd?

Hvordan introduserte dere valpen/hunden og katten? Jeg har lagt en del planer allerede, bla. At når det er tid for at folk skal få komme på besøk etter Rosco har fått noen dager til å bli kjent med oss og sitt nye hjem, skal alle som kommer på besøk hilse først på oss, så på katten(Milo) før de hilser på Rosco.

Tenker at det er viktig at Milo er høyere i rang enn valpen(noe jeg tror kommer naturlig egentlig).

Milo er den snilleste katten man kan tenke seg, og har vært en fantastisk venn til kaninen min(som desverre ble syk og døde for ung for en stund tilbake), og er også glad i andre dyr. Dessuten er han lydig(!) og hører på det vi sier.

Nysgjerrig på hvordan dere har løst lignende situasjoner:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk min havanais hadde vi en eldre katt (15 år) som ikke var vant med hund. Så her måtte hunden sitte i bur når katten var innom den første tida så han fikk lukte på ham gjennom buret (var redd for hundens sikkerhet rett og slett). Så gikk vi over til å ha dem i samme rom men vi passet hele tiden på at hunden ikke fikk gå bort til katten. Så tror jeg de må ha møttes ute uten at vi var der for plutselig var de blitt mer trygg på hverandre og de ble bestekompiser :wub: Hunden sluttet å spise når katten døde så de hadde et fint forhold - det hadde jeg aldri trodd. Jeg var sikker på at katten kom til å rømme ned til min farmor i nabohuset :P

Jeg ville bare latt de være sammen når dere ser hvordan de oppfører seg mot hverandre. Aldri hold fast katten eller tving den til å hilse på hunden, den må få hilse i sitt tempo. Pass på at de får møtes et sted der katten har mulighet til å komme seg unna - evt opp i høyden. Vær forsiktig, en havanais valp er liten og et klor i øynene kan bli stygt. Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar:)

For en herlig historie:) det er en fryd når dyra våre blir gode venner! Milo sørget lenge når kaninen vår døde! Han sluttet også å spise en stund.

Tror du gjorde alt helt riktig! Vi får se an hva som blir riktig løsning for våre 2 gutter når dagen kommer:) men tusen takk for gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ei katt som er ganske sky av seg. Når jeg fikk Kumavalpissen i hus så satt vi opp en barnegrind mellom soverommet og stua, stor nok til at katten (og som vi fant ut kjapt også valpen) kom seg igjennom. Så egentlig hadde vi ikke den introduseringsfasen jeg hadde planlagt, men katten hadde masse høyder hun kun stikke seg bort i. Katten likte han egentlig aldri mens han var valp, men snek seg til noen sniff mens han lå og sov.

Så var jeg og hunden borte på skole ett semester og når vi kom tilbake igjen så ble pusen kjempeglad. Hun løp rett forbi meg og bort til hunden for å snutekose. Må innrømme at jeg ble veldig glad, men litt trist også at pusen jeg har hatt i syv år vil hilse på hunden før hun i det hele tatt ser på meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi har fått nye valper i hus, har den eldste katten vår blitt så fornærmet at han har vært ute i mange døgn i strekk ... Så det vi har funnet ut er at han må tvinges til å være inne, til han har godtatt valpen. Her har vi ikke gjort noe stort nummer ut av det .. Katten må få ta det i sitt eget tempo, og valpen må lære å respektere katten (at den ikke napper i den eller "plager" en unødvendig). Jeg mener du ikke skal tenke på at "katten skal være høyere i rang", for hunder og katter har ikke rang over hverandre. Men at folk skal hilse på katten først er jo helt greit, så blir den ikke helt bortglemt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ein hokatt på ca året då vi fekk Laffen. Vi passa heile tida på at helsing og alt skulle gå på kattens premissar, og tvang aldri nokon til noko. Det gjekk aldri bra, og ein dag forsvann katten, og vi såg ho aldri att :( . Det hjalp nok heller ikkje på at ho var gravid då Laffen kom, og at ho ikkje kom overeins med ungane sine, særleg ikkje den eine som vart buande att her. Ho var nok ikkje heilt god i utgangspunktet. Trist likevel.

Den katten vi hadde att, derimot, er Laffens beste ven :D . Dei har vakse opp i lag, kattunge og kvalp, og det kunne ikkje vore betre. Pusen brukar Laffen som kosepute, og Laffen brukar pusen som tyggeleike :P . Og begge elskar det :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar:)

Høres ut som det vil være best å finne den beste måten for introduskjon når dagen kommer, ut i fra hvordan de fungerer sammen:)

Virker som det viktigste er at Milo skal kunne ha steder å kunne observere i høyden, og selv velge å komme å snuse litt når han vil:)

Godt å høre det er mange suksesshistorier blandt dere:) trist å høre at den ene katten din forsvant, men så fint at den andre katten

Og Laffen ble bestevenner:)

Nå gleder jeg meg til dagen kommer!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var jeg ganske redd for hva pus ville finne på når valpen kom i hus. Dette fordi den forrige unghunden vi hadde jaget pus ved enhver anledning, og han var blitt ganske redd hunder, noe som slo over i sinne om han følte seg presset.

Når vi da måtte avlive unghunden bare 11 mnd gammel, så oppførte pus seg som om det var ham som endelig hadde fått jaget det "uvesenet" ut av huset...

Valpen som kom inn igjen, var også mye mindre enn pus når han kom, så jeg var rett og slett redd for at pus ville ta ham.

Men det har gått veldig bra :)

Jeg var obs på at de ikke var alene sammen til å begynne med, og at valpen ikke fikk lov å løpe etter/jage på pus. Pus fikk heller ikke lov å jakte etter valpen, noe han gjorde veldig tydelig...

Når de var fått bli vant til hverandre i roligere former, så fikk de lov å tøye strikken litt mer, så lenge jeg var der og passet på.

Nå leker de sammen, og jeg ser at de nok vil bli gode venner med tiden, når valpen er over værste leke-fasen og roer ned nok til å kose med pus også :)

Sørg for at pus har plasser den kan komme vekk fra valpen, men samtidig har oversikt. Vær litt forsiktig så ikke valpen når opp til disse plassene, da pus kan finne på å klore etter valpen om de kommer i øyehøyde mens pus står over. Da var i allefall jeg redd for øynene til valpen. Men det sagt, så går det stort sett veldig bra, så lenge ingen av dem får lov til å jage den andre :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte mye på det når vi skulle få valp.

Når vi hadde besøkt valpen for første gang var katten veldig nysgjerrig og skulle lukte på klærne våre (for det lukta jo hund).

Katten var ikke vant med andre dyr, men han er veldig snill og rolig så jeg tenkte at dette kunne gå bra :)

Når vi kom hjem med valpen kom katten ned trappa og var veldig skeptisk.

Vi holdt valpen i ro så katten kunne komme bort og lukte litt, men var litt redd og sakte men sikkert etter noen dager begynte han å kome bort til valpen og buret for å lukte litt.

Etter det har de bare blitt bedre venner, ikke sånn at de sover i samme seng, men sånn at de klarer og slappe av sammen.

Nå har jo vi en valp som blir veldig glad og hyper når katten kommer, men har heldigvis en katt som er tålmodig og tåler å bli herja litt med, men han kan godt si ifra om det blir litt for mye og det er jo greit ;) Han blir roligere og roligere i med at han begynner å bli voksen.

Det som jeg synes har vært viktigst er at de møter hverandre under oppsyn, og det at katten har et sted der den kan slappe av og være litt alene. For oss betyr det at valpen kommer ikke opp i andre etasje (med mindre vi er med han), at kun katten for lov til å ligge i sofaen osv

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi fikk Coton i hus, så hadde vi allerede to kattar i hus. Ei eldre som er sky og sær, og ei yngre (var vel 2 år på den tida) som er meir kosete. Slapp dei sammen med ein gong og lot dei finne ut av det sjølv. Etter ei stund endte det opp med at kvalpetrollet og yngste katten leika og herja rundt med kvarandre :)
Eldste katten unngår bikkjer, så ho har pleid å legge seg ein plass der ho kunne få ro og fred. Så er viktig at katten har ein plass der den kan få litt fri frå kvalpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk valpen min i februar, så hadde jo jeg ei katte i hus som jeg ikke viste hvordan ville reagere.. MEn jeg slapp valpen løs, og den bjeffa og ville leke, og katta hoppet bare opp i høyden der valp ikke kom. Men det gikk bare timer, så oppsøkte katta valpen når den sov, snusa og hoppa litt når den bevega seg, men tror ikke det gikk mere en 2 dager før katta oppsøkte valp og la seg sammen med den:) så her er de gode venner,, terger og leker med hverandre. Nå er hunden blitt ganske så stor og kan være ganske så brutal mot katta, men katta løper bak sofa, under senga og terger valp til den blir så sur at den legger seg.. det går no i hvertfall bare godt:)

prøvde legge inn bilde, men vet ikke hvordan jeg gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...