Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Føler jeg sprer ut nye emner i hytt og pine her nå:P Jeg skal få hjem min lille Rosco(bichon havanais) den 19.juli, og leser og koser meg med å innhente info om alt!

Jeg har lest masse i bøker og på nett, men tror at det også er lurt å prate med andre hundeeiere om deres erfaringer!

Jeg har en hannkatt på ett og et halvt år, og lurer på om det er andre her som har katt og hund sammen som kan gi noen råd?

Hvordan introduserte dere valpen/hunden og katten? Jeg har lagt en del planer allerede, bla. At når det er tid for at folk skal få komme på besøk etter Rosco har fått noen dager til å bli kjent med oss og sitt nye hjem, skal alle som kommer på besøk hilse først på oss, så på katten(Milo) før de hilser på Rosco.

Tenker at det er viktig at Milo er høyere i rang enn valpen(noe jeg tror kommer naturlig egentlig).

Milo er den snilleste katten man kan tenke seg, og har vært en fantastisk venn til kaninen min(som desverre ble syk og døde for ung for en stund tilbake), og er også glad i andre dyr. Dessuten er han lydig(!) og hører på det vi sier.

Nysgjerrig på hvordan dere har løst lignende situasjoner:)

Skrevet

Når jeg fikk min havanais hadde vi en eldre katt (15 år) som ikke var vant med hund. Så her måtte hunden sitte i bur når katten var innom den første tida så han fikk lukte på ham gjennom buret (var redd for hundens sikkerhet rett og slett). Så gikk vi over til å ha dem i samme rom men vi passet hele tiden på at hunden ikke fikk gå bort til katten. Så tror jeg de må ha møttes ute uten at vi var der for plutselig var de blitt mer trygg på hverandre og de ble bestekompiser :wub: Hunden sluttet å spise når katten døde så de hadde et fint forhold - det hadde jeg aldri trodd. Jeg var sikker på at katten kom til å rømme ned til min farmor i nabohuset :P

Jeg ville bare latt de være sammen når dere ser hvordan de oppfører seg mot hverandre. Aldri hold fast katten eller tving den til å hilse på hunden, den må få hilse i sitt tempo. Pass på at de får møtes et sted der katten har mulighet til å komme seg unna - evt opp i høyden. Vær forsiktig, en havanais valp er liten og et klor i øynene kan bli stygt. Lykke til :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar:)

For en herlig historie:) det er en fryd når dyra våre blir gode venner! Milo sørget lenge når kaninen vår døde! Han sluttet også å spise en stund.

Tror du gjorde alt helt riktig! Vi får se an hva som blir riktig løsning for våre 2 gutter når dagen kommer:) men tusen takk for gode råd!

Skrevet

Vi har ei katt som er ganske sky av seg. Når jeg fikk Kumavalpissen i hus så satt vi opp en barnegrind mellom soverommet og stua, stor nok til at katten (og som vi fant ut kjapt også valpen) kom seg igjennom. Så egentlig hadde vi ikke den introduseringsfasen jeg hadde planlagt, men katten hadde masse høyder hun kun stikke seg bort i. Katten likte han egentlig aldri mens han var valp, men snek seg til noen sniff mens han lå og sov.

Så var jeg og hunden borte på skole ett semester og når vi kom tilbake igjen så ble pusen kjempeglad. Hun løp rett forbi meg og bort til hunden for å snutekose. Må innrømme at jeg ble veldig glad, men litt trist også at pusen jeg har hatt i syv år vil hilse på hunden før hun i det hele tatt ser på meg :P

  • Like 1
Skrevet

Når vi har fått nye valper i hus, har den eldste katten vår blitt så fornærmet at han har vært ute i mange døgn i strekk ... Så det vi har funnet ut er at han må tvinges til å være inne, til han har godtatt valpen. Her har vi ikke gjort noe stort nummer ut av det .. Katten må få ta det i sitt eget tempo, og valpen må lære å respektere katten (at den ikke napper i den eller "plager" en unødvendig). Jeg mener du ikke skal tenke på at "katten skal være høyere i rang", for hunder og katter har ikke rang over hverandre. Men at folk skal hilse på katten først er jo helt greit, så blir den ikke helt bortglemt :)

Skrevet

Vi hadde ein hokatt på ca året då vi fekk Laffen. Vi passa heile tida på at helsing og alt skulle gå på kattens premissar, og tvang aldri nokon til noko. Det gjekk aldri bra, og ein dag forsvann katten, og vi såg ho aldri att :( . Det hjalp nok heller ikkje på at ho var gravid då Laffen kom, og at ho ikkje kom overeins med ungane sine, særleg ikkje den eine som vart buande att her. Ho var nok ikkje heilt god i utgangspunktet. Trist likevel.

Den katten vi hadde att, derimot, er Laffens beste ven :D . Dei har vakse opp i lag, kattunge og kvalp, og det kunne ikkje vore betre. Pusen brukar Laffen som kosepute, og Laffen brukar pusen som tyggeleike :P . Og begge elskar det :lol: .

Skrevet

Takk for alle svar:)

Høres ut som det vil være best å finne den beste måten for introduskjon når dagen kommer, ut i fra hvordan de fungerer sammen:)

Virker som det viktigste er at Milo skal kunne ha steder å kunne observere i høyden, og selv velge å komme å snuse litt når han vil:)

Godt å høre det er mange suksesshistorier blandt dere:) trist å høre at den ene katten din forsvant, men så fint at den andre katten

Og Laffen ble bestevenner:)

Nå gleder jeg meg til dagen kommer!!

  • Like 1
Skrevet

Vi slapp de baresammen med engang vi, bare passet på at katten hadde åpne rømningsveier om hun fikk behov for det. I dag er de veldig knyttet til hverandre :)

  • Like 1
Skrevet

Her var jeg ganske redd for hva pus ville finne på når valpen kom i hus. Dette fordi den forrige unghunden vi hadde jaget pus ved enhver anledning, og han var blitt ganske redd hunder, noe som slo over i sinne om han følte seg presset.

Når vi da måtte avlive unghunden bare 11 mnd gammel, så oppførte pus seg som om det var ham som endelig hadde fått jaget det "uvesenet" ut av huset...

Valpen som kom inn igjen, var også mye mindre enn pus når han kom, så jeg var rett og slett redd for at pus ville ta ham.

Men det har gått veldig bra :)

Jeg var obs på at de ikke var alene sammen til å begynne med, og at valpen ikke fikk lov å løpe etter/jage på pus. Pus fikk heller ikke lov å jakte etter valpen, noe han gjorde veldig tydelig...

Når de var fått bli vant til hverandre i roligere former, så fikk de lov å tøye strikken litt mer, så lenge jeg var der og passet på.

Nå leker de sammen, og jeg ser at de nok vil bli gode venner med tiden, når valpen er over værste leke-fasen og roer ned nok til å kose med pus også :)

Sørg for at pus har plasser den kan komme vekk fra valpen, men samtidig har oversikt. Vær litt forsiktig så ikke valpen når opp til disse plassene, da pus kan finne på å klore etter valpen om de kommer i øyehøyde mens pus står over. Da var i allefall jeg redd for øynene til valpen. Men det sagt, så går det stort sett veldig bra, så lenge ingen av dem får lov til å jage den andre :)

Lykke til!

Skrevet

Tenkte mye på det når vi skulle få valp.

Når vi hadde besøkt valpen for første gang var katten veldig nysgjerrig og skulle lukte på klærne våre (for det lukta jo hund).

Katten var ikke vant med andre dyr, men han er veldig snill og rolig så jeg tenkte at dette kunne gå bra :)

Når vi kom hjem med valpen kom katten ned trappa og var veldig skeptisk.

Vi holdt valpen i ro så katten kunne komme bort og lukte litt, men var litt redd og sakte men sikkert etter noen dager begynte han å kome bort til valpen og buret for å lukte litt.

Etter det har de bare blitt bedre venner, ikke sånn at de sover i samme seng, men sånn at de klarer og slappe av sammen.

Nå har jo vi en valp som blir veldig glad og hyper når katten kommer, men har heldigvis en katt som er tålmodig og tåler å bli herja litt med, men han kan godt si ifra om det blir litt for mye og det er jo greit ;) Han blir roligere og roligere i med at han begynner å bli voksen.

Det som jeg synes har vært viktigst er at de møter hverandre under oppsyn, og det at katten har et sted der den kan slappe av og være litt alene. For oss betyr det at valpen kommer ikke opp i andre etasje (med mindre vi er med han), at kun katten for lov til å ligge i sofaen osv

Lykke til!

Skrevet

Når vi fikk Coton i hus, så hadde vi allerede to kattar i hus. Ei eldre som er sky og sær, og ei yngre (var vel 2 år på den tida) som er meir kosete. Slapp dei sammen med ein gong og lot dei finne ut av det sjølv. Etter ei stund endte det opp med at kvalpetrollet og yngste katten leika og herja rundt med kvarandre :)
Eldste katten unngår bikkjer, så ho har pleid å legge seg ein plass der ho kunne få ro og fred. Så er viktig at katten har ein plass der den kan få litt fri frå kvalpen.

Skrevet

Da jeg fikk valpen min i februar, så hadde jo jeg ei katte i hus som jeg ikke viste hvordan ville reagere.. MEn jeg slapp valpen løs, og den bjeffa og ville leke, og katta hoppet bare opp i høyden der valp ikke kom. Men det gikk bare timer, så oppsøkte katta valpen når den sov, snusa og hoppa litt når den bevega seg, men tror ikke det gikk mere en 2 dager før katta oppsøkte valp og la seg sammen med den:) så her er de gode venner,, terger og leker med hverandre. Nå er hunden blitt ganske så stor og kan være ganske så brutal mot katta, men katta løper bak sofa, under senga og terger valp til den blir så sur at den legger seg.. det går no i hvertfall bare godt:)

prøvde legge inn bilde, men vet ikke hvordan jeg gjør det..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...