Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jupp, en byll, likefullt en betent analkjertel. Min hund utvikler slike på under 2 timer, så innen jeg har sett at det kommer og får kommet meg til vet er det "for sent".

Klemmer man på slike så sprekker dem. :aww: Det er hvertfall noe dritt.

Guest Yellow
Skrevet

Nå betalte jeg ikke før etterpå, da :)

Og det var heller ikke pruting, men en feil fra hans side som jeg påpekte for ham.

Det var forøvrig bare veterinæren selv som var engelskspråklig, resten av de ansatte var ikke det.

Lokalene var fine og rene, de. Litt rot, men det så ut som om de holdt på med noe omplassering, så det var ikke noe jeg hang meg opp i, nei.

Og ang analkjertlene, så vet jeg ikke om de var betente. Ettersom valpen ikke har hatt noe andre symptomer enn at han akte litt innimellom, og det ikke var hovent eller vondt om jeg klemte, så tenker jeg jo at de ikke var det. Men jeg er ingen veterinær, så jeg kan jo ikke garantere. Var fordi jeg har sett valpen ake seg, at jeg ville vetten skulle se om det var nødvendig med tømming i det hele tatt.

Men jeg tenker vi går tilbake til veterinæren jeg har brukt før, jeg... Det er nesten en times kjøring hver vei... men der vet jeg at det er litt andre forhold på omtrent alle punkter...

Du kan jo prøve en annen og se, men hvis ikke hadde jeg selv lett tatt den kjøreturen. :-)

Selv har jeg vært innom veldig mange veterinærer før jeg fant hun jeg har i dag, og enda vi har flyttet en halvtime unna, så gir jeg virkelig ikke slipp på henne. Aldri vært helt fornøyd med andre vet. før vi kom dit for noen år tilbake.

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Skrevet

Det er derfor jeg har tatt den kjøreturen selv tidligere :)

Vi bor på samme sted nå som da, så det er sånn sett ingen forskjell. For meg så betyr det mer at jeg være trygg på at hunden min får den behandlingen han trenger, på et godt vis... enn den halv timen jeg sparer på kjøring.

Skrevet

Og det med tømming, de som ikke klarer å gjøre det kjapt og greit, burde ikke utføre det heller mener nå jeg. Min vet. sjekker og eventuelt tømmer de om det skulle være litt der på 3 sekunder, så det er bare rett inn og ut igjen.

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Guest Yellow
Skrevet

Nå er det faktisk flere ting som kan gjøre at det ikke nødvendigvis er kjapt og greit å tømme alle analkjertler. Både oppførsel til dyret og utformingen av kjertlene.

Nåja, når hun (min nå faste vet.) greier det kjapt og andre ikke er det jo verken hund eller utformingens feil i mitt tilfelle iallefall.

Skrevet

Har vært på veterinærbesøk med valpen min (chinese crested PP) på nå 14 uker til helgen.

Vi skulle ha vaksine, og jeg ville han skulle se om analkjertlene trengte å tømmes siden han har irritert seg litt baki der den siste uken.

I etterkant av dette besøket har jeg noen spørsmål jeg håper noen kan svare for meg...

Er det vanlig/ikke vanlig å veie valpen før vaksinasjon (dette er første gangen vi er hos denne vetten)?

Hvor farlig er det dersom en vaksine blir satt feil? Tenker da på hvis sprøyten skir ut/forandrer stilling, mens vaksinen blir gitt.

Hvor smertefullt er det vanligvis å få tømt analkjertlene (spesielt på liten hund, har størrelsen veldig mye å si)?

Nå er jeg klar over at det nok er veldig individuelt fra hund til hund, men jeg håper likevel noen kan svare meg litt generelt her, for jeg er litt bekymret. :hmm:

(Kan gi en mer utfyllende forklaring etterhvert, men vil først bare spørre om dette på generell basis...)

På klinikken hos oss veier vi hundene om det er lenge siden de har vært innom (feks et år siden for vaksine eller annet), rett og slett bare fordi det kan være intr for både oss og eier å følge vektskalaen til hunden :) Men det har ingenting å si i forbindelse med vaksinen i seg selv :) Bare at det er et ok moment i en ellers årlig "eu-kontroll" :)

Ikke farlig om en vaksine blir satt feil, bare det meste av vaksinen faktisk havner under huden og ikke utover i pelsen ;) Der har den jo ikke mye funksjon liksom ;)

Det kan være smertefullt å få tømt analkjertler, men noen hunder hyler jo også fordi man faktisk holder dem fast og gjør ting med dem. Ikke at det nødvendigvis er fysisk vondt, mer psykisk ;) Men, liten hund, lite rompehull, store fingre... Ævv :P Sånn uansett ;)

Men sånn ellers så er det synd at veterinæren ikke tok seg tid til å dille litt med hunden både før, under og etter undersøkelsen, siden det ble såpass traumatisk som det kan virke som.

Men desverre er det noen veterinærer som ikke tenker så langt :-(

Jeg er FOR laaaaaangt mer dilling (kjøping :P) av valper på undersøkelsesbordet! (så sant de faktisk er ferske, skeptiske osv og ikke bare noen små "drittunger" som bare ikke vil :P)

Skrevet

Så synd at valpen fikk en dårlig opplevelse, men pass på at du ALLTID står ved valpen og evt holder den under behandlingen, da kan du avlede valpen og dyrlegen kan gjøre jobben sin, mye lettere å gjøre det sånn (ha en hånd full med godbiter og la valpen gomle løs på dem).

Jeg har alltid stått ved hunden under undersøkelser og står selv for avledning, jeg ser liksom på det som min oppgave, ikke dyrlegens oppgave, de skal gjøre dyrlege tingene, syntes jeg da ;)

Når det gjelder analkjertlene så skal de ikke gjøre sååå vondt som du beskriver, MEN noen hunder er veldig pysete og har lav terskel på å skrike til, spesielt dersom noe er nytt eller litt skummelt.

På små hunder er det nok litt vanskeligere å "komme til" enn på større hunder og dyrlegen burde ikke tatt så hardt i når han merket at hunden ble redd :(

Skrevet

Jeg pleier alltid å ha med meg godbiter selv, i tilfelle veterinæren ikke har "nok" eller ikke tenker på det... Valp som spiser leverbit merker sjelden et lite stikk i nakkeskinnet, og om nålen i tillegg er ny (altså at det byttes nål mellom oppsuging av vaksinen og stikkingen) er det enda bedre - siden skarpe nåler fører til mindre smerte. Nå skal det sies at jeg kjenner mange som jobber på min klinikk, og derfor drar med mine søte små gjennom lokalene jevnlig (så "rare" lukter og alt sånt er jo kjent fra før)...

Analkjertlene skal jeg ikke mene så mye om, siden jeg jo ikke er veterinær og aldri har hatt hunder som har slitt med dette.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...