Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepsykolog til angstfull tispe


Alicia5
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en tibetansk spaniel på knapt to år. Jeg elsker henne og hun gir meg godt selskap. Dette er de koselige stundene, men hun kan noen ganger skifte til å bli et "rovdyr".

Hun har bitt meg et par ganger, fordi jeg skulle ta noe ut av munnen som kunne skade henne, da ble hun et beist og hogg løs på meg og gneldret. Jeg trente mye med dette på den tiden med hansker og det å ta ting ut av munnen går lettere nå, det er dessverre untak.

Men det største problemet er med andre hunder og mennesker. Hunden min liker ikke fremmede mennesker eller hunder, det er kun et par personer jeg er nær som hun elsker slik som meg. Når hun var valp elsket hun de fleste mennesker. Får jeg besøk nå bjeffer hun som en gal, jeg ser i øynene at hun er nervøs da og når vi møter andre hunder. Når vi går forbi andre og hun er snill gir jeg henne godbiter og belønner henne, jeg trener så mye jeg vet er riktig, men allikevel kan hun gneldre på andre. Hun har aldri angrepet enn hund før, men ble selv angrepet nå nylig. Etter det ble hun enda mer usikker. I de verste tilfeller glefser hun som et beist på andre hunder. Hun kan gå ved siden av barn, men blir nervøs og bjeffer om de kommer for nærme. Jeg blir veldig sliten av alt dette maset, på tur må jeg alltid være forberedt, hun går ikke fritt da hun har tidligere kommet løs og løpt over bilveier for å kjefte på andre hunder.

Jeg elsker henne virkelig, men jeg er dessverre kronisk syk og noen dager blir det for mye, jeg kan ikke leve et vanlig liv, jeg kan ikke få besøk eller reise bort for lenge. Men jeg vil aldri klare å gi henne fra meg, spesielt fordi hun blir nervøs av fremmede og hun savner meg om mine foreldre har henne med på ferie. Hun er nok avhengig av meg og for mye også. Men jeg orker ikke tanke på å gi henne til fremmede, hun kommer til å gråte og sørge og jeg kommer til å angre hver dag.

Nå er jeg ved siste utvei, jeg har kontaktet hundepsykologer og ber om hjelp, jeg er usikker på hva jeg kan vente meg. Hun er bare to år så jeg håper jeg ikke har reagert for sent. Jeg vil hjelpe henne fordi jeg elsker henne, jeg ser at hun er en stresset hun, men jeg er redd for at det ikke hjelper med hundepsykolog. Har noen av dere liknende erfaringer? Jeg trenger å høre solskinnshistorier, men vil heller ikke villedes. Er hundepsykologer effektive eller tømmer de bare lommeboken din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var da leit. Nå vet jeg ikke helt hva en hundepsykolog er, jeg. En psykolog er jo en beskyttet tittel og for å kunne kalle deg psykolog må du ha en embedseksamen. Terapeut kän hvem som helst kalle seg, så en hundeterapeut, er kanskje det du leter etter? Jeg tror helt sikkert hunden din (og du) kan få hjelp. Den virker egentlig mest uoppdragen (det er jo ikke alt vi gjør for å lære hunden å oppføre seg, som virker sånn som vi har tenkt) og hvis du er frisk nok til å gå på et kurs, ville jeg anbefale deg å starte på et grunnkurs hos en god hundeskole, jeg. Der vil du også få tips om alt mulig du lurer på og kan få en fin plattform til videre læring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er usikker og noen ganger redd, og det er en del man kan gjøre for å bygge opp igjen dette. Dette er en treningssak for en hundetrener som kan en del om hundespråk og adferd.

Som Ida sier er det mange som kaller seg mye rart av hundehvisker, hundepsykolog osv. Hvis du sier hvor i landet du bor kan muligens noen her hjelpe deg å anbefale noen.

Det som kan være greit å se etter hos en "hundepsykolog" er bakgrunn og utdanning. Gjerne noen med lengre erfaring med hund. Selv om man lærer mye av en problemhund eller to så betyr ikke det at man er kvalifisert til å hjelpe andre. Selv ser jeg også etter utdannelse innen hund og adferd, da er det mange som har gått på Ås (som nå er en del av universitetet), Antrozoologi-senteret der, Hundens hus i Sverige, Turid Rugaas i Norge, m.fl.

Det er også en organisasjon, Norsk Adferdsgruppe for selskapsdyr, som prøver å bygge opp en standard for adferdskonsulenter i Norge. De fleste du finner her har ihvertfall en del utdanning og erfaring. www.nafs.no

En god adferdskonsulent vil se på hunden hvordan den reagerer og høre på problemene hva som må jobbes med, og hjelpe deg å legge opp et treningsprogram for å løse problemene dere har. Det er sikkert greit med en oppfølgingstime eller tre også, noen tilbyr en pakkeløsning på dette. Du har en ung hund og det er mye som kan gjøres for å gjøre hunden din tryggere og enklere å ha med å gjøre, så jeg er helt sikker på at dette vil løse seg!

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette var da leit. Nå vet jeg ikke helt hva en hundepsykolog er, jeg. En psykolog er jo en beskyttet tittel og for å kunne kalle deg psykolog må du ha en embedseksamen. Terapeut kän hvem som helst kalle seg, så en hundeterapeut, er kanskje det du leter etter? Jeg tror helt sikkert hunden din (og du) kan få hjelp. Den virker egentlig mest uoppdragen (det er jo ikke alt vi gjør for å lære hunden å oppføre seg, som virker sånn som vi har tenkt) og hvis du er frisk nok til å gå på et kurs, ville jeg anbefale deg å starte på et grunnkurs hos en god hundeskole, jeg. Der vil du også få tips om alt mulig du lurer på og kan få en fin plattform til videre læring.

Takk for svar. Min mor har funnet noen som jeg tror kan hjelpe. Jeg leste mer og fant ut at alle kan kalle seg hundepsykolog, derfor kan ikke alle hjelpe, men nå er jeg mer håpefull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hunden noe stimuli og trening på hverdagene? Eller er den mest inne sammen med deg? :) Trasig situasjon men håper du kan få hjelp ved å kontakte fagfolk :console:

Hei, takk for svar.

Ja, jeg går tur tre til fire ganger om dagen gjennomsnittelig 45 min per tur. Mer klarer jeg ikke alltid. Jeg trener med henne. jeg har godbiter i lomma og belønner henne når hun er flink, men når hun blir vill får jeg ikke kontakt. Jeg tror jeg har funnet noen fine fagfolk nå som kan hjelpe meg på hjemmebane:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er usikker og noen ganger redd, og det er en del man kan gjøre for å bygge opp igjen dette. Dette er en treningssak for en hundetrener som kan en del om hundespråk og adferd.

Som Ida sier er det mange som kaller seg mye rart av hundehvisker, hundepsykolog osv. Hvis du sier hvor i landet du bor kan muligens noen her hjelpe deg å anbefale noen.

Det som kan være greit å se etter hos en "hundepsykolog" er bakgrunn og utdanning. Gjerne noen med lengre erfaring med hund. Selv om man lærer mye av en problemhund eller to så betyr ikke det at man er kvalifisert til å hjelpe andre. Selv ser jeg også etter utdannelse innen hund og adferd, da er det mange som har gått på Ås (som nå er en del av universitetet), Antrozoologi-senteret der, Hundens hus i Sverige, Turid Rugaas i Norge, m.fl.

Det er også en organisasjon, Norsk Adferdsgruppe for selskapsdyr, som prøver å bygge opp en standard for adferdskonsulenter i Norge. De fleste du finner her har ihvertfall en del utdanning og erfaring. www.nafs.no

En god adferdskonsulent vil se på hunden hvordan den reagerer og høre på problemene hva som må jobbes med, og hjelpe deg å legge opp et treningsprogram for å løse problemene dere har. Det er sikkert greit med en oppfølgingstime eller tre også, noen tilbyr en pakkeløsning på dette. Du har en ung hund og det er mye som kan gjøres for å gjøre hunden din tryggere og enklere å ha med å gjøre, så jeg er helt sikker på at dette vil løse seg!

Lykke til!

Tusen takk for svar.

Jeg regner med at det vil ta litt tid for å hjelpe henne, men det er jeg villig til. Jeg ønsker ikke annet nå enn at hunden min skal bli trygg og lykkelig. Tror jeg har funnet hjelp nå, så da håper jeg alt ordner seg.

Takk igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar.

Ja, jeg går tur tre til fire ganger om dagen gjennomsnittelig 45 min per tur. Mer klarer jeg ikke alltid. Jeg trener med henne. jeg har godbiter i lomma og belønner henne når hun er flink, men når hun blir vill får jeg ikke kontakt. Jeg tror jeg har funnet noen fine fagfolk nå som kan hjelpe meg på hjemmebane:)

Mer enn jeg gjør med bikkja mi det... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som om hunden din er ganske lik hunden vår når han var ung. Han var en veldig usikker hund med mye stress i seg. Dette førte til at han bjeffet på alt som han så og det var et mareritt å gå tur med ham. Vi hadde forsøkt å få hjelp fra ulike instruktører, uten å komme videre. Det toppet seg når han var omtrent to å, da var han helt rabiat. Vi kontaktet da en atferdsekspert og det var redningen, både for oss og hunden.

Det har vært mye jobbing, men i dag er hunden mye bedre. Vi har brukt sladremetoden og nå synes hunden vår at det er helt topp å passere mennesker og hunder (og hester),- det kan jo bety en godbit eller to :) . Bortsett fra sladremetoden har vi også latt hunden utføre selvstendige oppgaver, for å sterke selvfølelsen hans. Det kan være små søksøvelser ute og inne, spor og agility.

Mange ganger har jeg ønsket at vi hadde en hund som var litt enklere. Men samtidig har vi lært oss utrolig mye om hund og vi har også fått veldig fin kontakt med hunden vår. Så om du er beredd på å jobbe med hunden din så tror jeg at dere begge kan få et bra hundeliv. Jeg håper at du får tak på en bra "hundepsykolog", det er gull verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som om hunden din er ganske lik hunden vår når han var ung. Han var en veldig usikker hund med mye stress i seg. Dette førte til at han bjeffet på alt som han så og det var et mareritt å gå tur med ham. Vi hadde forsøkt å få hjelp fra ulike instruktører, uten å komme videre. Det toppet seg når han var omtrent to å, da var han helt rabiat. Vi kontaktet da en atferdsekspert og det var redningen, både for oss og hunden.

Det har vært mye jobbing, men i dag er hunden mye bedre. Vi har brukt sladremetoden og nå synes hunden vår at det er helt topp å passere mennesker og hunder (og hester),- det kan jo bety en godbit eller to :) . Bortsett fra sladremetoden har vi også latt hunden utføre selvstendige oppgaver, for å sterke selvfølelsen hans. Det kan være små søksøvelser ute og inne, spor og agility.

Mange ganger har jeg ønsket at vi hadde en hund som var litt enklere. Men samtidig har vi lært oss utrolig mye om hund og vi har også fått veldig fin kontakt med hunden vår. Så om du er beredd på å jobbe med hunden din så tror jeg at dere begge kan få et bra hundeliv. Jeg håper at du får tak på en bra "hundepsykolog", det er gull verdt.

Tusen takk for svar:)

Da hjalp å høre din historie, jeg er mye mer håpfull nå og gleder meg til hunden min blir rolig ute på ute på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...