Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideer om passende hunderase?


Recommended Posts

Skrevet

Ønsker tips om hva slags hunderase som kan passe meg :) Jeg er en 20 år gammel jente. men siden jeg skal studere i utlandet til høsten, kommer jeg nok ikke til å skaffe meg en hund før etter utdanningen er ferdig og jeg har slått meg mer til ro. Jeg har aldri hatt hund før, men jeg er vant til de fleste dyr og har hatt en del med hunder å gjøre gjennom venner og familie. Jeg ønsker meg først og fremst en hund som turkompis som kan være med meg overalt :)

Ideelt ønsker jeg en:

- Middelsstor til stor hund, men siden jeg ser for meg at jeg kommer til å bo i en mindre leilighet så er ikke dette så viktig.

- Korthåret / ikke så mye pelsstell

- Lite lyd

- Kan slippes løs uten at den stikker av eller er vanskelig å kalle inn igjen. Jeg driver med hest og vil gjerne ha den med til stallen og kunne slippe den løs der, så den må kunne gå greit sammen med andre dyr og mennesker.

- Tåler å være alene hjemme mens jeg er på jobb (8-10 timer?)

- Ikke for vanskelig å drive lydighetstrening med, triksetrening er mindre viktig så den må ikke være suuuperlydig. Jeg må bare kunne stole på den, at den kommer når jeg kaller på den, sitter i ro når jeg ber den om å bli, ikke drar i båndet osv. (Jeg vet at dette kommer an på hvordan jeg trener den, men jeg vil tro noen raser er mer selvstendige og lettere får egne ideer om hvordan ting skal gjøres?)

- Aktiv, men kan ta det rolig noen dager i strekk uten å bli rabiat. Jeg er nokså aktiv selv og greier ikke å sitte i ro lenge om gangen. Jeg går 2-4 timer hver dag, så jeg tror jeg kan tilby den en del fysisk aktivitet.

Jeg er litt skeptisk til hunder som krever mye mental trening, men det er mest fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal utfordre den nok gjennom dette? Jeg tror jeg er mer komfortabel med en hund som kan utfordre meg og ikke omvendt, da jeg er redd for å gå tom for ideer og ikke kunne gi hunden det den trenger.

Det kan dessuten nevnes at jeg er vant til dyr som er "varme" i hodet (dvs med masse selvtillit, blir lett stresset/opphisset), og selv om dette ikke er kvaliteter jeg er ute etter i en hund, tror jeg at jeg passer bedre med den type temperament enn med de som lett blir usikre og nervøse - av den enkle grunn at jeg ikke er vant til dette og er redd for at jeg kan reagere feil og ende opp med å forsterke disse trekkene.

Jeg har selvsagt noen ideer om raser selv, men jeg vil veldig gjerne høre hva dere tenker :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

At du bor i liten leilighet har ingenting å si, hunden får aktiviteten sin ute og kan være rolig inne :) / de tar selvsakt mer plass da, men utrolig hvor liten store hunder kan gjøre seg!

Grand Danois hadde nok trives godt hos deg! Ja de er store, men av mine fire så er det granden jeg merker absolutt minst til. Hun er en meget bedagelig frue å ha i hus, ute er det fullfart, inne sover hun.

Min tåler rolige dager og aktive dager, hun kan gå og gå på tur, eller ligge i sofaen sammen med meg i flere uker mens jeg er syk (som har skjedd, flere ganger).

Min har vokst opp i stallen, og har vært med på rideturer som har gått helt fint. Ang lyd så varsler de jo om det kommer noen, men jeg kjenner folk som har helt stille grander, mens jeg har en ekstremt pratete en. Hun varslet ikke på naboer etc da vi bodde i blokk, bare når folk kom inn til oss. Det er også en treningssak.

Mentaltrening trenger hun ikke, hun syns det er morsomt, men har overhode ikke behov for det. Hun elsker å løpe løs, og får raptus på åpne plasser. Min er relativt lydig, kommer på inkalling og har fin hverdagslydighet. Mange sier at granden er født hverdagslydig, det stemte på min.

Kort oppsumert, en hund som tåler rolige dager over tid, men er med på det aller meste!
Så må man ikke glemme at disse også er valper da, akkurat som alle andre valper, bare større :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Ønsker tips om hva slags hunderase som kan passe meg :) Jeg er en 20 år gammel jente. men siden jeg skal studere i utlandet til høsten, kommer jeg nok ikke til å skaffe meg en hund før etter utdanningen er ferdig og jeg har slått meg mer til ro. Jeg har aldri hatt hund før, men jeg er vant til de fleste dyr og har hatt en del med hunder å gjøre gjennom venner og familie. Jeg ønsker meg først og fremst en hund som turkompis som kan være med meg overalt :)

Ideelt ønsker jeg en:

- Middelsstor til stor hund, men siden jeg ser for meg at jeg kommer til å bo i en mindre leilighet så er ikke dette så viktig.

- Korthåret / ikke så mye pelsstell

- Lite lyd

- Kan slippes løs uten at den stikker av eller er vanskelig å kalle inn igjen. Jeg driver med hest og vil gjerne ha den med til stallen og kunne slippe den løs der, så den må kunne gå greit sammen med andre dyr og mennesker.

- Tåler å være alene hjemme mens jeg er på jobb (8-10 timer?)

- Ikke for vanskelig å drive lydighetstrening med, triksetrening er mindre viktig så den må ikke være suuuperlydig. Jeg må bare kunne stole på den, at den kommer når jeg kaller på den, sitter i ro når jeg ber den om å bli, ikke drar i båndet osv. (Jeg vet at dette kommer an på hvordan jeg trener den, men jeg vil tro noen raser er mer selvstendige og lettere får egne ideer om hvordan ting skal gjøres?)

- Aktiv, men kan ta det rolig noen dager i strekk uten å bli rabiat. Jeg er nokså aktiv selv og greier ikke å sitte i ro lenge om gangen. Jeg går 2-4 timer hver dag, så jeg tror jeg kan tilby den en del fysisk aktivitet.

Jeg er litt skeptisk til hunder som krever mye mental trening, men det er mest fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal utfordre den nok gjennom dette? Jeg tror jeg er mer komfortabel med en hund som kan utfordre meg og ikke omvendt, da jeg er redd for å gå tom for ideer og ikke kunne gi hunden det den trenger.

Dette er jo litt ugreit i forhold til rasespesifikke krav - dette er det jo kun du som eier som bestemmer hvordan skal være. Men la oss si det sånn, du ønsker en hund som er relativt lett-trent?

Mitt forslag til deg er Parson Russel terrier med broken pels, de krever lite pelsstell, er lett-trente, ypperlige stallhunder og i det hele tatt.

Skrevet

Labrador? De er aktive, lette å trene, ikke mye pelsstell (men vet at endel sliter med at labradoren slipper endel hår, også utenom røytingen) og er flotte hunder å ha med i stallen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...