Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, regner med de sjekker det meste i morgen. Fikk i hvert fall beskjed om å ikke la ham tisse før vi kom, tilfelle de ville ta en urinprøve. 

Skrevet

Prostata som var problemet, eller trolig i hvert fall. Han har noen cyster foran urinblæren som ser ut til å "høre til" prostata. Så da prøver vi prostata medisiner i 7 dager som skal ha effekt i noen måneder slik jeg forsto det + smertestillende noen dager, og så fikk han en sprøyte med noe betennelsesdempende også. 

Så kan det hende kastrering blir tatt opp til vurdering når vi ser effektene av medisinene. Mest sannsynlig kjemisk mtp hvordan det gikk sist han var dopet, kan jo hende de tør å gjennomføre en kirurgisk også altså, men det får jeg diskutere med dem når det blir aktuelt. 

Er jo noen her som har brukt/bruker kjemisk, hvor mye koster det ca for en mellomstor hund og hvor lenge varer det? 

Skrevet

Kjemisk kastrering varer enten 6 mnd eller 12 mnd sånn i utgangspunktet. Hos oss har det vart ca 50% lengre, og effekten har slått inn veldig sent (sist tok det tre mnd!).

Etter to chipper begynte Kovu å blø igjen, men det gikk over, og nå er han relativt "normal". Har ikke blødd på en mnd, så håper vi er kvitt hva det nå var. Det mistenkes at det er i de verste løpetidsperiodene, men et par uker et par ganger i året skal vi takle det.

  • Like 1
Skrevet

Betalte 1200 kr for kjemisk i desember, på en bc på 22 kg. Tok vel 5-6 uker før det ga noen effekt. Hvor lenge den ville vart, er det ingen som vet, da han ble kirurgisk kastrert i mai.

  • Like 1
Skrevet

Nå regner ikke jeg med å merke noe særlig forskjell i oppførsel på min, men er det andre ting enn redusert interesse for løpetisper og eventuelle andre gemyttlige ting man kan se etter for å se om chipen har effekt eller ei lenger?
Synes å ha hørt noe om baller som krymper og slikt når de er chippet? 

Skrevet

Testiklene blir gjerne en del mindre, ja. Ble på størrelsen med en drue på min.

Han har også blitt litt mer usikker uten testosteronet, litt mer matfokusert, og litt treigere.

  • Like 1
Skrevet

For meg var det ganske tydelig med begge to. Begge fikk vesentlig krympede testikler og kraftig forsterket matlyst. Kovu, som ikke nødvendigvis spiste hver dag og ikke var interessert i godbiter, ble matfokusert på linje med en middels labrador. Han stjal mat fra bordet og tok alt som ellers var tilgjengelig. Han ble også mindre snusete.

Odin var ganske ekstrem på det tidspunktet, null kontakt med meg, og utagering på andre hunder på 50 meters avstand. Mye stress og hang i båndet på tur. Det gikk plutselig opp for meg at chipen virket den dagen jeg gikk tur og han stort sett gikk i slakt bånd mesteparten av turen... Han merker jeg ellers ikke veldig forskjell på, men det er vanskelig å si ettersom jeg hadde lite erfaring og vi hadde et stort aggresjonsproblem da han ble chippet. Den ble jo bedre, da. Begge ble jo forøvrig mye mer trenbare pga matlysten.

 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå var min 8 år gammel da han fikk chip, så gemyttmessig var han nok ganske satt (det var heller ikke pga adferdsvansker han ble chipet). Han har ikke forandret seg veldig mye, men han har blitt mer matfokusert, fått litt dårligere pels, rolig var han fra før, der er det ingen stor endring, han bryr seg litt mindre om å være sjef i hundeflokken og selvfølgelig har testiklene hans blitt bittesmå. Han har også blitt litt mindre trygg på seg selv.

Skrevet

Aj, mer matlyst trenger jeg IKKE. :lol: Jaja, får vurdere å gi noe med større volum ifht næring om han blir ille. Leiter nok etter mat som det er. :P 

EDIT: Ja min er jo 9, så regner heller ikke med store endringene på ham. Eneste jeg ser for meg er eventuelt matforsvar kan blusse litt opp om han blir enda mer matvrak. (Kun forsvar ifht andre dyr og kun spesifikke dyr i flokken, og kun om de er omtrent oppi maten hans mens han spiser. Og kun med lyd)
Ellers har han jo et fantastisk språk og er utrolig trygg og sosial. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...