Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min biter meg!


caut1on
 Share

Recommended Posts

Heisann.

Har en golden retriever valp på 5 måneder som kan være verdens snilleste. men han har til tider en ganske mørk side også. han er i tannfelling og er godt på vei med voksentennene sine,bitingen gjenopptok seg når han bynte tannfellingen. og ja,jeg vet att valper biter. men her er problemet! når han finner ut att han skal bite på sofa,stoler,bord osv og jeg sier "nei" og tar han bort,så kan han bli ganske så "sint" flekke tenner,bite og hopper og da er "kampen" igang, det verste er når vi er ute og går tur,da kan han plutselig slå helt om og springe rett i føtterne mine og bite seg fast..han blir rett og slett helt ustyrlig. er det noen som har vært bortig lignende? blir til tider ganske oppgitt av dette,siden jeg ikke vet helt hva jeg kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema, da vi selv henter hjem 8 uker gammel valp 16 juli.

Men, når valpen er blitt så stor som 5 mndr, da forstår den korreksjon og kan vel ikke lenger vifte fritt med valpesertifikatet sitt?

Etter hva jeg har forstått på de som kan seg på det, og også etter egen sunn fornuft, så er det NÅ du legger grunnlaget for å få en trivelig og veloppdragen hund.

Jeg hadde tatt det alvorlig, tannfelling eller ikke. Hunden skal ikke gnage på hverken deg eller inventaret i huset.

Fyll opp med leker og tyggebein, korriger den når den går på deg eller stolbena for å tygge og ros den opp i skyene når den får fokuset over på det den kan og skal tygge på?

Har du lært valpen hva et nei betyr, sånn lært den ved å trene det inn som en komnando?

Nå er jeg av den slemme typen som ikke går av veien for å ta fysisk tak under korreksjon. Det er IKKE ensbetydende med å denge bikkja, men en lett fysisk berøring. For å få dens oppmerksomhet og å gjøre den litt "sharp".

Fjern hunden fra bordbeinet, vis den tyggeleken/tyggebeinet og gi en godbit når den gjør det riktig.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. fikk råd hos en hundetrener om og bruke buret som timeout når vi var inne,og det funker ganske bra. litt vanskelig og bruke valpegår når man går tur :) litt usikker på om en sånn valpegår faktisk klarer og holde min valp inne,han er en stor gutt på 25 kg allerede. min mor brukte og passe han,noe hun ikke klarer lengre. hund brukte bånd inne som hund bandt fast i stubordet..noe som endte med att stuebordet plutselig sto på kjøkkenet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi har hatt valp har vi brukt en liten valpegård som time-out. Det vil si at du kjøper en kompostgrind fra plantasjen, legger en seng oppi og når han får sånne raptuser, så setter du han oppi der og plukker han opp igjen når han har roet seg ned :)

Jeg leser at mange bruker time out. Men hva med å vise hunden et alternativ til hva den kan tygge på, slik at den forstår sammenhengen? Alle hunder har et tyggebehov som skal tilfredsstilles, og det får den ikke ved å bli satt i skammekroken?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. fikk råd hos en hundetrener om og bruke buret som timeout når vi var inne,og det funker ganske bra. litt vanskelig og bruke valpegår når man går tur :) litt usikker på om en sånn valpegår faktisk klarer og holde min valp inne,han er en stor gutt på 25 kg allerede. min mor brukte og passe han,noe hun ikke klarer lengre. hund brukte bånd inne som hund bandt fast i stubordet..noe som endte med att stuebordet plutselig sto på kjøkkenet :D

Ikke desto viktigere å lære den dette nå. Det høres alkerede ut som at dere er på vei til å få en litt krevende hund?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har lagt klare grenser fra dag en,han vet godt va nei betyr..virker bar som han er ganske langørete og sta. jeg er ikke av typen som er redd for og fysisk ta i hunden når den gjør noe galt. har vært på valpekurs og den klubben var nazi på det og ta fysisk i hunden. men det og ta valpen i nakken eller holde den rundt snuten funker ikke lengere på min kar. eneste som kan funke 3 av 10 gang eg og ta den i øret. turer får han nokk av,og mental trening kunne jeg selvfølgelig blitt litt bedre på,men han får fremdeles litt der og. så jeg klarer egentlig ikke å skjønne hvorfor han er blitt sånn. og jeg fikk den roligeste og minste valpen i kullet. vil ikke tenke på hva di andre sitter med i dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har prøvd dette også. men når han har gått inn for og bite på meg/møbler så er det ingenting annet som er interessant. har lest flere plasser som folk som sliter med akkurat det samme,men sto liksom aldri noe konkret svar på hva man kan gjøre. er og da oppmerksom på att golden retriever er kjent for å bite ekstra mye som valp. så det er mulig att dette bare er en fase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spør jeg fordi jeg ikke skjønner hva du skriver; hva mener du med at klubben var nazi på det å ta fysisk i hunden? Var de for å gjøre det eller motstandere av det?

Jeg er interessert i å vite, fordi jeg selv er litt fersk og usikker med hundeoppdragelse og at det er så veldig ulike oppfatninger ute og går når det kommer til det å ta tak i hunden.:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. di var imot det. men jeg kan godt ta min kar i nakkeskinnet om han er skikkelig vran. er forskjell på og ta hunden i nakken og banke hunden. alle jeg kjenner som har hund tok sine valper i nakken,og di har fine og sunne hunder i dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greien er jo at det er forskjell på å "ta hunden i nakkeskinnet" og fysisk ta hunden vekk fra hva den enn styrer på med. Jeg har enda til gode å se tispa "ta valpen i nakkeskinnet" annet enn når de flyttes fra et sted til et annet... Derimot er hun meget tydelig (stirrer, viser tenner, snerrer, knurrer, glefser mot valpen om den fremdeles ikke tar hintet) på å gi beskjed at valpen skal holde seg på avstand, og andre ganger er det hun som går vekk fra den (overser).

En 5 mnd gammel valp er fremdeles en valp, og som du skriver, så er han midt i tannfellingen.

Jeg tenker at dette er tiden en valpeeier må "holde ut", jeg. ;)

Dette er ikke tiden for å kreve så fryktelig mye, men heller være bestemt og vise om igjen og om igjen hva en vil (og da med kommandoer en allerede har lagt grunnlaget for før). Jo da, valpen kan nok mye av dette, men samtidig så er det grenseprøving på gang og tenner som klør og sikkert en fin blanding hormoner på gang i samme slengen...

Derfor ble det å stå fast på en kommando, og vise fysisk ved å flytte valpen vekk fra situasjonen, viktig for meg med min forrige valp (en talentfull og krevende BC)

Timeout er bra. Dersom valpen er tilvendt bur, kan man bruke det som timeout. Dette er ikke noe valpen kan ta med seg eller rive over ende. Da er det dog viktig at en ikke går fra valpen, slik at det hele blir skremmende istedet... men er tilstede og heller blir midlertidig døv.
Dersom valpen ikke er tilvendt bur eller en ikke kan bruke det av ulike grunner, så ta valpen i bånd. Hold armer og tær utenfor rekkevidde ved å holde båndet ut fra kroppen så han ikke når deg.

Inne kan du gi ham noe han får lov å tygge på, ute er det egentlig best å bare fortsette å gå... Hev hodet, hold båndet ut fra kroppen, og gå videre. Han skjønner nok fort at du ikke er interessert i å lekesloss så lenge du fortsetter å gå. :)

Forsøk å unngå at valpen i det hele tatt når de store høydene på "raptussen", ie\stedet for å drive på med damage-kontroll når han først er i taket. Avled så snart du ser tendensene... ;)

Men viktigst av alt....

Ikke mist beherskelsen. Valpen vil ikke forstå et tøddel av at du blir rasende/sint/lei deg/frustrert. Det eneste du får ut av det, er mer forvirring og sannsynligvis en valp hvis hyperaktivitet når nye høyder fort.

Det er denne tiden som gjør at det ikke til enhver tid er valper i hjemmene til hunde-entusiaster... og det er denne tiden man snakker om når man til stadighet leser om disse fortvilte valpe.eierne som må vente med å kjøpe nye møbler/nye klær osv.

Vis deg som en rolig og god leder nå, og ikke fall for fristelsen med å gi seg over til frustrasjonen, så får du en god hund i andre enden...

Helt sant! :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg mer at det koker over enn at det bare klør i tennene.. Og ta fysisk i en hund som koker øker er som regel bare og hive bensin på bålet, det som fungerer best er en eller annen form for timeout hvor man får hunden på avstand og kan forholde seg rolig selv til hunden roer seg, da slipper man og tilføre enda mer energi/frustrasjon i situasjonen. På tur kan du jo stå på båndet og ha det kort slik at han må ligge, stå bare rolig der la han kjempe fra seg og slipp opp presset på båndet i det hunden roer seg, eller du kan binde han i noe, et tre eller en lyktestolpe feks og gå ut av rekkevidde til han er rolig igjen. Om du vil korrigere adferd så hadde jeg personlig heller brukt en spruteflaske med vann feks heller enn og ta tak i nakke eller øre, fordi det blir mer kort, pressist og overraskende og viss det virker vil det ha en helt annen effekt fordi det ikke tilfører energi på samme måte som det andre.

Hva som skaper denne situasjonen kan jo være så mangt, du har jo hannhund (viss jeg ikke har lest helt feil) og hos en del hannhunder er det mye hormoner i sving i valpe og unghund tiden og det kan man jo ikke gjøre så mye med, men hormonene forsvinner etterhvert og plutselig har man mye igjen for det arbeidet man har lagt ned underveis. Men det kan jo også være at han er understimulert eller overstimulert, men det er fryktelig vanskelig og si over nett.. Mtp alderen så vil jeg gjette på hormoner, de har gjerne en periode rundt 5-7 mnd, isåfall går det nok over etter en mnds tid, så får de en igjen rundt 1 år også rundt 2-3 år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takker for mange gode svar! da har jeg litt og prøve meg på :) satser som sakt på att dette bare er en fase! og det med å ta hunden i nakken er noe jeg gjør som siste utvei. er ikke sånn att jeg tar han i nakken hver gang han gjør noe jeg ikke liker,er ikke den største fan av dette. men nå har jeg en del ting og prøve ut! takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takker for mange gode svar! da har jeg litt og prøve meg på :) satser som sakt på att dette bare er en fase! og det med å ta hunden i nakken er noe jeg gjør som siste utvei. er ikke sånn att jeg tar han i nakken hver gang han gjør noe jeg ikke liker,er ikke den største fan av dette. men nå har jeg en del ting og prøve ut! takk :)

Jeg kan ta i hunden min jeg også, men det gjelder og lære seg når det er fordelaktig og når det evt ikke er det. Det er sjeldent slik at en ting hjelper mot alt så man bør ha litt flere alternativ. Også innenfor aktiv korigering, det er stor forskjell på hvordan et kort presist dult i siden eller en kjapp smekk virker i en situasjon og hvordan det og ta øret eller nakken virker. De to siste skaper mye mer konflikt og fører med seg mye mer drivstoff inn i fighten enn de to første gjør. Hos en hund som koker så ville jeg ikke brukt noen av dem, da ville jeg heller tatt timeout i bånd/bur eller tvangsholdt de til de roer seg, ikke noe sinne eller frustrasjon, bare ro.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta i hunden min jeg også, men det gjelder og lære seg når det er fordelaktig og når det evt ikke er det. Det er sjeldent slik at en ting hjelper mot alt så man bør ha litt flere alternativ. Også innenfor aktiv korigering, det er stor forskjell på hvordan et kort presist dult i siden eller en kjapp smekk virker i en situasjon og hvordan det og ta øret eller nakken virker. De to siste skaper mye mer konflikt og fører med seg mye mer drivstoff inn i fighten enn de to første gjør. Hos en hund som koker så ville jeg ikke brukt noen av dem, da ville jeg heller tatt timeout i bånd/bur eller tvangsholdt de til de roer seg, ikke noe sinne eller frustrasjon, bare

må prøve dette. blir bare så overraskett hver gang han slår seg vrang på tur. kan gå helt fint og plutselig henger han etter buksa på meg og ska "ta meg" . er oppvokst med hund,småe raser da. dette er min første hund og da av stor type..er litt vanskeligere å kontrollere en valp på 25 kg enn det er å kontrollere en chihuahua! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må prøve dette. blir bare så overraskett hver gang han slår seg vrang på tur. kan gå helt fint og plutselig henger han etter buksa på meg og ska "ta meg" . er oppvokst med hund,småe raser da. dette er min første hund og da av stor type..er litt vanskeligere å kontrollere en valp på 25 kg enn det er å kontrollere en chihuahua! :)

Har du lagt merke til om det er en sammenheng i "anfallene" ? Altså om de alltid skjer på slutten av turen, eller alltid etter han har gått løs eller alltid på samme plass etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lagt merke til om det er en sammenheng i "anfallene" ? Altså om de alltid skjer på slutten av turen, eller alltid etter han har gått løs eller alltid på samme plass etc?

nei det virker som di kommer når det passe han. han kan slå seg vrang på begynnelsen av turen,midt i turen eller på slutten. og enkelte gang kan man faktisk gå tur der han er en engel og gå med. så han skifter en del på akkurat det. var ute og luftet han for rundt en time siden,å da slo han seg helt vrang. var ute med han nå og da var han helt rolig. så det er ikke bare og skjønne hvorfor han gjør dette. vil tru det er hormoner og tenner det står i. for jeg begynte og legge merke til det når han begynte og miste valpetennene sine og di nye begynte og bryte fram! han har enda ikke slått seg vrang når vi drar fisketurer rundt omkring,så det er jo en possitiv ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at mange bruker time out. Men hva med å vise hunden et alternativ til hva den kan tygge på, slik at den forstår sammenhengen? Alle hunder har et tyggebehov som skal tilfredsstilles, og det får den ikke ved å bli satt i skammekroken?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg opplever at valpen må tvinges i ro når den får raptus. Det går selvfølgelig ann å prøve å gi den noe annet å tygge på før man legger den i valpegården, men vi har alltid hatt 1-3 leker i valpegården og det er ikke snakk om lange tiden i valpegården, kun til den har roet seg ned. I mange tilfeller klarer ikke valpen (vi har hatt) å roe seg ned før den blir puttet oppi der.

Når Zelda var valp så hun til slutt på buret valpegården som sitt fristed og søker fremdeles til buret hvis hun vil ha fred fra besøkende barn og voksne.

Personlig synes jeg det er en god løsning :)

TS, kanskje du kan legge valpen på et rom med en grind foran døren, hvis du har plass? Sikkert lettere med tanke på størrelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever at valpen må tvinges i ro når den får raptus. Det går selvfølgelig ann å prøve å gi den noe annet å tygge på før man legger den i valpegården, men vi har alltid hatt 1-3 leker i valpegården og det er ikke snakk om lange tiden i valpegården, kun til den har roet seg ned. I mange tilfeller klarer ikke valpen (vi har hatt) å roe seg ned før den blir puttet oppi der.

Når Zelda var valp så hun til slutt på buret valpegården som sitt fristed og søker fremdeles til buret hvis hun vil ha fred fra besøkende barn og voksne.

Personlig synes jeg det er en god løsning :)

TS, kanskje du kan legge valpen på et rom med en grind foran døren, hvis du har plass? Sikkert lettere med tanke på størrelse :)

buret funker fint for min del når vi er inne. brukte og sette han i gangen på timeout,med to store høytalere framfor døren. men det ble det slutt på når han ble så stor att han bare dyttet høytalerne bort :) han er ikke lange tida i buret før han roer seg ned,av og til kommer han ut og begynner og gire seg opp igjen. da er det rett tilbake i buret. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Det jeg har lært og som har fungert for oss er: når valpen/unghunden får biteraptus og biter på f.eks hender.. så trykker man, legger en finger ned på tungen dens. Da klarer den ikke bite.. Dersom man gjør dette hver gang.. så finner den ut at det ikke er nice å bite på hender.  

Med å ta tak i ankler, bukseben osv.. så snur jeg meg vekk og står stille.. til hunden begynner å kjede seg.. og av seg selv vil gå videre.. evt setter seg pent ved siden av og venter. 

Med hund som hopper opp ved hilsing på folk, har jeg gjerne godbit i hånden og holder hunden nede på gulvet ved å holde hånden flatt over hodet dens i "sitt-høyde" for hunden.   

de 3 tingene har fungert supert for oss 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært og som har fungert for oss er: når valpen/unghunden får biteraptus og biter på f.eks hender.. så trykker man, legger en finger ned på tungen dens. Da klarer den ikke bite.. Dersom man gjør dette hver gang.. så finner den ut at det ikke er nice å bite på hender. ;)

Med å ta tak i ankler, bukseben osv.. så snur jeg meg vekk og står stille.. til hunden begynner å kjede seg.. og av seg selv vil gå videre.. evt setter seg pent ved siden av og venter.

Med hund som hopper opp ved hilsing på folk, har jeg gjerne godbit i hånden og holder hunden nede på gulvet ved å holde hånden flatt over hodet dens i "sitt-høyde" for hunden.

de 3 tingene har fungert supert for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært og som har fungert for oss er: når valpen/unghunden får biteraptus og biter på f.eks hender.. så trykker man, legger en finger ned på tungen dens. Da klarer den ikke bite.. Dersom man gjør dette hver gang.. så finner den ut at det ikke er nice å bite på hender. ;)

Med å ta tak i ankler, bukseben osv.. så snur jeg meg vekk og står stille.. til hunden begynner å kjede seg.. og av seg selv vil gå videre.. evt setter seg pent ved siden av og venter.

Med hund som hopper opp ved hilsing på folk, har jeg gjerne godbit i hånden og holder hunden nede på gulvet ved å holde hånden flatt over hodet dens i "sitt-høyde" for hunden.

de
3 tingene har fungert supert for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er nå 7 mnd, og ditt innlegg kunne vært skrevet av meg for 2 mnd siden! Jeg har en flat som bet som besatt på oss hele tiden, helt fra vi fikk henne. Da hun var 5 mnd begynte jeg å lure på om det var noe feil med henne som bet sånn hele tiden. Og spesielt ute på tur klikket hun plutselig og hoppet og bet etter hendene mine og kroppen/beina. Det var rett og slett grusomt! Hun bet også barna hjemme en del, ofte alt for hardt.

Nå er hun en enklere og mykere hund og dette har vi gjort de to siste månedene:

Biting på hendene: Når hun biter og det kjennes roper vi AU! (roper høyt, det høres sikkert litt merkelig ut for naboene). Da kvekker hun til og vi sier kom og avleder med godtbit, leke eller annet. Og etter en stund slutter hun faktisk med tullebitingen og hun begynner å gjøre noe annet. Hun elsker å kosebite, og vi har markert grensen for kosebiting og vond biting for henne, og nå forstår hun det. Men jeg har hatt min andel med blåmerker og småsår på hendene:-)

Hopping: Vi går ett bestemt skritt mot henne, helt oppreist i overkroppen og sier nei bestemt. Fortsetter sånn helt til hun setter seg, da roser vi og gir gjerne en godbit eller leke. Hopper hun opp igjen fortsetter vi. I startet ble hun oppstemt av dette, men nå forstår hun av hun ikke får lov å hoppe og slutter med det ganske raskt. Men alle hun hopper på må gjøre samme øvelsen, også de på besøk.

Hopper og biter ute på tur: Her har jeg måttet vært streng, fordi hun giret seg opp og ble helt villstyring. Jeg napper litt hardt i båndet og sier bestemt NEI, og så begynner jeg å gå raskt framover. Og sånn fortsetter jeg til hun roer seg, da sier jeg "flink jente" med veldig myk stemme. Noen ganger begynner hun hoppingen/bitingen igjen når jeg sier "flink jente" og da blir jeg streng igjen. I starten kunne turen være en skikkelig slåss-tur som ikke var noe hyggelig i det hele tatt, men etter 2 mnd med samme konsekvens forstår hun at nei er nei og hun slutter med tullet og går faktisk ofte ganske fint i bånd. Akkurat på dette har jeg erfart at det er viktig å skille på stemmeleiet (myk god stemme når hun gjør noe riktig, og litt sint streng mørk stemme når hun gjør noe hun ikke skal).

Når det gjelder biting på møbler og ting i huset: Valpen vet ikke forskjell på lekene sine og sko/møbler/ting. Alt er leker for valpen. Du må derfor hele tiden bytte ut det den ikke får bite på med det som er lov. Og denne innlæringen tar TID. De skjønner det ikke etter en gang, men mange repetisjoner og lang tid. Og for at valpen ikke skal løpe fra ting til ting som ikke er lov bør du lage noe den kan jobbe litt lenge med, f.eks. fylle en kong med forskjellig mat som den må jobbe for å spise opp (tørrfor, smøreost, leverpostei, ost, skinke - stapp den full og legg i fryseren et par timer, da har valpen en halvtimes jobb foran seg før alt er spist:-)

Meningen med innlegget mitt er å si at jeg har vært der du er, og nå begynner jeg å se at vi kanskje er på vei framover og at ting blir bedre etterhvert. Men det krever arbeid og hard innsats!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja har da overlevd to flater og husker dem gjerne ville bite.

Tror jeg hadde laget et alternativ til å bite på dere. Altså trent apport med hunden da får han en glede av.

og 6 mnder kaller ejg unghund det er første utvikling.

Jeg begynte med mine når dem var valp med å pipe og trekke vekke hender. Da roet dem seg ned på det. Biting ute har jeg ikke huske jeg ahr opplevd menTror jeg ville trent litt lydighet på turene altså alla gå på plass sitt bli, inkalling osv. Erindrer at daboene trodde ejg var gal her tidligere krysset veien fjerten ganger for hunden syntes turen var treg. Kryssingen var emd på plass. Da begynte den å gå fint på tur. Jeg ville trent i denne fasen også men ikke hatt store krav til dhunden. Etter hva du sier så tipper jeg du får en hund på ca35 kg og bedre å få styr på det nå enn når han er voksen. Kan også¨være at om du trener inn sitt og bli, ta på utstyr, kle på deg sittvidere lukk opp døren og sier ja til at nå får du lov til å gå ut av døren kan hjelpe deg på veg. KAn være at bitingen går på at jessss jippi vi er pååååååååååå tuuuuuuuuuuuuur som gjør at det koker i skallen på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...