Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har sett at mange har spurt om det med valp i bur, men fant ingen tilfeller som passer mitt problem. Jeg har en hund fra før og fikk en ny senest idag. Planen har hele tiden vært å ha den nye i bur, enkelt fordi vi har hems og at jeg vil ha henne så nært som mulig. Det å ha hunden i bur er ikke nødvendigvis noe jeg liker. Jeg vil ikke ha hunden nede da jeg føler den kan føle seg alene, å jeg kan foreløpig ikke ha hunden i sengen (som den andre) i frykt for at hun skal ramle ned. Jeg har lagt inn tyggebenet hennes, god varm pels å ligge på samt teppet hennes med lukten av mor, far og søsken. Jeg bryr meg ikke om å måtte vaske opp eller rydde etter henne, det er sjarmen med valp. Vi har en hylle som er i hodehøyde med oss, som buret står på. Da kan hun lett se oss. Hun peip å ble litt urolig først men det tok ikke mange minuttene før det ble stille. Dette er første gang jeg har valp da min tidligere var omplassering. Jeg vil gjerne høre hva folk tenker om tilfellet..

Hun vil såklart aldri bli satt i bur på dagtid, eller utenom sovetid da jeg mener hun skal oppdage mest mulig, sammen med min andre hund.

Hva tenker andre om tilfelle, å har du noen tips til andre bedre løsninger.. Nede på gulvet er ikke aktuelt, da tror jeg bok hun føler seg veldig forlatt!

Takk på forhånd, setter pris på raskt svar!

Skrevet

Hunden din tar garantert ikke skade av å være i bur disse nettene. Men hvorfor kan ikke du sove nede med henne den første tiden, om det er der hun skal være til vanlig?

  • Like 1
Skrevet

Hunden din tar garantert ikke skade av å være i bur disse nettene. Men hvorfor kan ikke du sove nede med henne den første tiden, om det er der hun skal være til vanlig?

Slik jeg forstår det skal hunden være i senga sammen med den andre, men kan ikke foreløpig da man er redd den kan falle ned. Altså er det vel ment som en midlertidig løsning frem til hunden skjønner at den må passe seg for å ikke falle ned.

Selv ville jeg helst satt opp kompostgrinder f.eks. langs kanten, men dersom det er vanskelig så kan jeg ikke se at det er krise å bruke buret noen timer om natten.

Skrevet

Jeg har hatt valper i senga fra første dag, og de pleier ikke å falle ned. De legger seg stort sett tett inntil meg. Et større problem er at noen av valpene ikke klarer å holde seg hele natten og kan tisse i sengen. Jeg synes forøvrig ikke det er noe problem å ha hundene i bur om natten. Jeg begynte å ha tispene mine i bur om natten da de hadde løpetid, og hanhunden i min seng. Men han vil være med de andre og nå sover alle i buret. Når klokka er ca 22.00 går hanhunden og legger seg i buret heeelt frivillig. Hvis det tar for lang tid før vi ber jentene legge seg og stenger døren, kommer han og henter oss... Så jeg tror neppe de har vondt av å ha sitt eget "soverom" i form av et bur. Buret er stort nok til at alle tre kan ligge strekk ut (buret er størrelse stor hund), men de legger seg som regel tett inntil hverandre.

Skrevet

Det første jeg tenkte var kompostgrinder e.l. for og sikre at hun ikke kommer seg ned. Vil du være nær henne kan du jo bare legge deg på en madrass på gulvet? :) Ellers så ser jeg ingen krise med og bruke bur slik du skisserer her, bare på natten i starten.

Skrevet

Tusen takk for mange bra svar her! Skal sjekke muligheten for å sette opp slike "gjerder", det negative er at sengen er bygd på en måte som gjør at det er to store åpninger å falle ned når man er så liten. Setter pris på svarene! Takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...