tips til overtaling av foreldre

[Penøttsmør]

Helt ærlig så er det ikke overtaling du trenger å gjøre. Det er heller å vise at du kan ta ansvar for en hund, og at du har litt selvinnsikt på at foreldrene dine mest sannsynelig må hjelpe deg masse med den fremover. Livet ditt kommer til å forandre seg utrolig mye fra du er 17 og da hunden valp, til du kommer kommer i slutten av tjueåra og hunden er 10. Om foreldrene dine ikke er interesserte i det(kjedelig å sitte igjen med en hund man kanskje ikke vil ha), så ville jeg ventet til jeg hadde flyttet hjemme fra.

Å ha en hund er mye mer ansvar enn de fleste tenker seg, kanskje til og med mye mer krevende enn man hadde tenkt...

[Orca]

OT
Hmm.. Du minte meg om noen den hunden dere har er ikke tilfeldigvis en tibetansk spaniel? Og heter Dixie?

RED: Ah glem det, så i en annen tråd du hadde vokst opp med schäfer

[GryAnettN]

Jeg ville nok ha bare smurt seg med tålmodighet litt til! Jeg har ønsket meg hund så lenge jeg kan huske, men for min mor og min stefar har nok alltid uaktuelt. I dag er jeg vell egentlig ganske så glad at de sa nei. Plutselig skulle jeg begynne på vgs, noe som resulterte i at jeg ble nødt til i flytte ut i en alder av 15 og hadde ikke hatt nubbsjangs å ha hund der jeg bodde eller hatt økonomien til det! Nå fem år etter er jeg endelig klar til å få meg hund, da jeg er ferdig med videregående og fått stått på egne ben noen år. Blir jo og studere videre nå i høst, men jeg har heldigvis min samboer som trår til når jeg ikke kan! Hadde det ikke vært for han hadde det ikke blitt aktuelt før om et par år til!

[Wachita]

Det nytter desverre ikke å overtale. Foreldre sier nei av en grunn, og mye av det har noe med at som 17 åring ser du ikke alt ansvaret som ligger i å ha hund.

Jeg har dog ikke hund selv, i en alder av 21, av den enkle grunn til at det ikke har passet å ha hund, slik som det har vært. Selvom jeg har ønsket meg hund siden jeg var liten. Først nå er jeg klar for å ha hund, etter å ha bodd borte i 4 år, funnet meg en jeg skal gifte meg med og har 3 katter med. Først nå passer det å ha hund. Det er når du flytter ut, og har egen økonomi du virkelig ser hvor mye ansvar det er å ha et dyr.

Feks, å ha hest når du bor hjemme er HELT annerledes enn å ha hest når du bor alene. Jeg selv syns alt virket så enkelt når jeg hadde hest når jeg bodde hos mine foreldre. Men etter jeg flyttet ut og fikk en ny hest, så jeg virkelig hvordan det var å ha henne. Jeg fikk det til, etter mye om og men. Slik er det med hund og. Du skal ha tid til å lufte den flere ganger til dagen, den skal trenes, den skal jobbes med mentalt, og ikke bare fysisk. Den skal ha behov som dekkes. Mat, utstyr skal kjøpes regelmessig. Du kan ikke sove over hos noen uten å ha hunden med deg om du er alene. Den skal til vetrinæren, skal du da ta buss, kjøre bil?

Det er ufattelig mye du må tenke gjennom før du anskaffer deg en hund som skal være din egen, og som du skal ha ene ansvar for.

Skal du betale alt for hunden, eller skal dine foreldre gjøre det? Det er også noe å tenke på.

[Guest lijenta]

Ønsket meg hund i mange år og hadde spart opp til både hund og utstyr og fikk mast meg til å ringe på en labrador som kostet 2000 da jeg ca var ti år men fikk nei av mine foreldre. Jeg ble sur og skuffet og var i grunnen skuffet langt inn i voksen alder for det. Så satte jeg meg ned og så på situasjonene rundt meg fra da så god jeg kunen og fant ut at det hadde vært slemt mot valpen å kjøpe en da. Jeg kjøpte selv en da jeg var 27 forda var tiden moden for det. HAr siden hatt en til flere hunder. Sønnen fikk lov til å kjøpe seg egen hund da han var 20 og jeg måtte regne med å passe den i kortere eller lengere tider fordi han er ung og uforutsette ting skjer og det har skjedd ja jeg har måtte passe henne i kortere eller lengere tid

[Guest bikkje1]

Les masse om hunder, hva du gjør i forskjellige situasjoner, forsikringer, utstyr, utgifter etc. Vis annonser med bikkjer til salgs osv.

Jeg har mast en del om hund, og etter at bikkja vi passet i en liten uke dro, så fortsatte jeg å mase, bare at da satt jeg meg faktisk inn i temaet, og leste og leste. Jeg fant masse annonser med bikkjer til salgs, og en dag fant jeg faktisk en som pappaen min forelsket seg helt i. Men da var han ikke helt sikker på hund, så han ble solgt..

Men da var vi kommet "så langt", så da var det bare å lete etter en annen bikkje! Så i morgen tar jeg turen et sted i Oslo, og henter valpen min!

[Huldra]

Kvitt deg med hesten (du er jo klar over at du må det før eller siden uansett), flytt ut, og skaff deg hund. Du blir atten om et år, da er du gammel nok til å bestemme selv. Og fra da av tar du ansvar for ditt eget liv. Ikke send hunden hjem til foreldrene dine bare fordi du spontant finner ut at det passer bra en helg; bli heller hjemme fremfor å være med på det som er gøy. Det blir din hund, og ditt ansvar. Ta det. Og ta det igjen og igjen. Det er sånn det er å være voksen; man trenger ikke å mase på foreldrene, man trenger ikke å overtale de til noe. Man bare gjør det man vil, men tar ansvar for det man velger å gjøre. Men ikke gjør det i deres hus.

Ang dette med å kvitte seg med hesten; av erfaring vet jeg at det kan være nok å henge fingrene i med en hund når man flytter hjemmefra og skal være voksen, man trenger ikke den tidstyven en hest er, i tillegg til at det koster flesk. Hest kan du få deg igjen når du er blitt skikkelig etablert og vet at du har både tid og penger til det.

Frem til du tenker å få deg hund, så har du ett helt år på deg til å jobbe ved siden av skolen, legg deg opp penger og spar til egen hund (regner med du ikke forventer at foreldrene dine skal betale for deg?). Spar opp penger til depositum. Planlegg når det passer best å få hund; i en ferie (da trenger du penger siden du ikke får lønn). Begynn å finn et passende sted å bo; husk at det er krevende å finne sted hvor det er lov med hund så begynn i god tid. Ikke gi opp bare fordi du ikke finner noe første uken; det kan gå måneder... Finn ut hvilken hund du vil ha, finn oppdretter, ta kontakt og planlegg et kjøp. Kjøp utstyr når du har bestemt deg for rase slik at ikke alle utgiftene kommer på en gang. Tenk fremover, planlegg, spar opp penger, ta ansvar, vær voksen.

[siljebg]

Kvitte meg med hesten? Det er det morsomste jeg har hørt ! hehe, sorry men hest er livet mitt, Det er det jeg driver med. Nå skal jeg bo hjemme og gå skole (toppidrett, hest) hær i minst tre år framover og har ingen planer om å bytte ut hesten. Kanskje når jeg skal studere at jeg må beslutte meg med å selge hesten å ta ei pause. Sånn det ser ut nå, og med planer om å ta lærerutdanning, Ser jeg ikke det som et problem enda. Det er et lite hundemiljø i stallen hvor hesten står nå, og dersom man tar med hunden i stallen ofte og venner den til miljøet fra starten av, er det bare å la den dilte rundt der med de andre hundene når jeg gjør stallarbeid. De jeg har snakket med som har hund og studerer sier at det ikke er noe problem. Har begynt på hundebok nr 4 siden ferien startet, sett flere filmer om hundehold ol. synes det er kjempe gøy. takker for alle råd og historier. tar imot alle

[ingvildoline]

Anbefaler deg å sette av det det vil koste deg i mnd. å ha hund på en egen konto og spare i et år (for å vise foreldrene dine at du klarer de økonomiske utgiftene, samt at du har råd til selve kjøpesummen på hunden).

Ellers har jeg hørt om barn som har luftet plastposer tre ganger for dag i en måned for å vise at de kommer til å gidde å gå tur med bikkja

[siljebg]

Anbefaler deg å sette av det det vil koste deg i mnd. å ha hund på en egen konto og spare i et år (for å vise foreldrene dine at du klarer de økonomiske utgiftene, samt at du har råd til selve kjøpesummen på hunden).

Ellers har jeg hørt om barn som har luftet plastposer tre ganger for dag i en måned for å vise at de kommer til å gidde å gå tur med bikkja

hehe ja kanskje jeg skal gjøre det! eller ta med kaninene på valpekurs

[siljebg]

det jeg har gjort til nå er å lese mange bøker, vi har snakket mye om det, jeg jobber bra med skolen og gjør plikter de ber meg om + litt mer. Samtidig har jeg vert litt kreativ å gjemme litt lapper rundt omkring men bilder av pudler og litt tekst. de er bla. limt i taket, under dolokket, inni mat bokser osv. de ler hver gang de finner en lapp og sier noe som ; du gir deg aldri du, Silje, eller ; skal se du får viljen din (høres nesten litt bortskjemt ut, men ikke missforstå, jeg er ikke det). Ellers har jeg skrevet et 5 siders brev på data med skrift str. 11 om hva det vil føre til om jeg får egen hund, hva jeg kommer til å gjøre i framtiden og om kostnader og konsekvenser. tenkte jeg skulle legge det i postkassa om ei stund

[siljebg]

wops mange skrivefeil ble litt ivrig

[maysofie]

Jeg fylte selv 18 år i sommer, og er på mitt tredje år med egen hund, nå til og med to! Anskaffelsen av Bonnie var impulsivt av både meg og mamma, vi hadde snakket om å skaffe oss hund helt siden vi flyttet fra pappa fem år tidligere. Vi kom tilfeldigvis over henne på nett med notis at hun skulle avlives hvis hun ikke fikk et nytt hjem snart og jeg maste om henne i et par dager før vi satte kursen mot Trondheim. Jeg brukte deler mine konfirmasjonspenger på henne, resten satt jeg inn på sparekonto til utgifter i forbindelse med hundeholdet. Det var vell det dummeste vi kunne gjort, helt ærlig... Vi plages med henne den dag idag pga. dårlig gemytt, selv om jeg jobber med det hver eneste bidige dag. Hund skal ikke anskaffes på impuls eller for plutselig nytt interesseområde.

Hund har stått meg nært og kjært siden jeg ble født. Året Bonnie kom i hus begynte interessen min for hund og hundesport virkelig å blomstre, og jeg ønsket en til hund til bruk, en stabil og aktiv hund jeg kunne starte forfra med. Økonomien stod på skjeiva i den tiden, og tillot ikke en til hund i huset. Etter et par år med jobb ved siden av skolen hadde jeg selv spart opp mer enn sparepengene som ble brukt på bil, jeg satte mitt eget grunnlag. Mamma tvilte i starten på engasjementet mitt, så jeg viste henne hvor alvorlig dette var for meg med å begynne for fult på Bonnie. Ting gikk treigt, et år på helse- og sosialfag ble gjennomført før jeg presenterte min drøm om å gå hundefag på Østlandet 1500km unna. Da skjønte mamma hvor seriøst jeg hadde gått inn for dette og valgte å flytte sammen med meg som støtte, men hun ville enda at jeg skulle skaffe meg mer muskler rundt leggene, so to speak. Jeg har vært aktiv med bistand økonomisk og generelt hjelpsom med hus, bil og alt mulig annet. Et år med hund som fag på videregående og et myndighetsbevis senere, så ligger der en snart 4mnd gammel valp på ene siden av meg og en 4år gammel blanding på den andre.

Jeg tror foreldrene dine har skjønt at du ønsker deg hund, men at de ikke har tillatt det fordi de trenger litt mer. Det kan være vanskelig å få en ny hund i huset, det er mye jobb. Hvis dine planer er toppidrett med hest så er også det både kostnadsfult og tidkrevende, en firbeint til i regningen så skjønner jeg godt en evt. skepsis. Det er bra du har vist interesse, men dette er vel kanskje ikke noe som burde 'overtales'. Du trenger støtte til ny hund, det er ikke rettferdig å 'tvinge' på foreldrene dine ansvar hvis de i utgangspunktet ikke ønsker det. Men vær rett fram, sett dem ned og snakk godt med dem istede for å levne hint og skriverier, selvfølgelig greit å ha en liten notis, men ikke la det være hovedfremgangsmåten. Ikke gi deg med det første, men ikke påtving dem noen ting som helst. Sett deg ordentlig ned i tankeboksen og se det fra alle sider mulig, la dine egne tanker gå bort litt, det er tross alt et levende individ det er snakk om

Beklager om det ble litt babbel, men tenkte jeg kunne dele min 'ung med ønske om hund'-erfaring. Ellers så er det kommet mange gode kommentarer og tips tidligere!

Masse lykke til!

[siljebg]

[siljebg]

Jeg fylte selv 18 år i sommer, og er på mitt tredje år med egen hund, nå til og med to! Anskaffelsen av Bonnie var impulsivt av både meg og mamma, vi hadde snakket om å skaffe oss hund helt siden vi flyttet fra pappa fem år tidligere. Vi kom tilfeldigvis over henne på nett med notis at hun skulle avlives hvis hun ikke fikk et nytt hjem snart og jeg maste om henne i et par dager før vi satte kursen mot Trondheim. Jeg brukte deler mine konfirmasjonspenger på henne, resten satt jeg inn på sparekonto til utgifter i forbindelse med hundeholdet. Det var vell det dummeste vi kunne gjort, helt ærlig... Vi plages med henne den dag idag pga. dårlig gemytt, selv om jeg jobber med det hver eneste bidige dag. Hund skal ikke anskaffes på impuls eller for plutselig nytt interesseområde.

Hund har stått meg nært og kjært siden jeg ble født. Året Bonnie kom i hus begynte interessen min for hund og hundesport virkelig å blomstre, og jeg ønsket en til hund til bruk, en stabil og aktiv hund jeg kunne starte forfra med. Økonomien stod på skjeiva i den tiden, og tillot ikke en til hund i huset. Etter et par år med jobb ved siden av skolen hadde jeg selv spart opp mer enn sparepengene som ble brukt på bil, jeg satte mitt eget grunnlag. Mamma tvilte i starten på engasjementet mitt, så jeg viste henne hvor alvorlig dette var for meg med å begynne for fult på Bonnie. Ting gikk treigt, et år på helse- og sosialfag ble gjennomført før jeg presenterte min drøm om å gå hundefag på Østlandet 1500km unna. Da skjønte mamma hvor seriøst jeg hadde gått inn for dette og valgte å flytte sammen med meg som støtte, men hun ville enda at jeg skulle skaffe meg mer muskler rundt leggene, so to speak. Jeg har vært aktiv med bistand økonomisk og generelt hjelpsom med hus, bil og alt mulig annet. Et år med hund som fag på videregående og et myndighetsbevis senere, så ligger der en snart 4mnd gammel valp på ene siden av meg og en 4år gammel blanding på den andre.

Jeg tror foreldrene dine har skjønt at du ønsker deg hund, men at de ikke har tillatt det fordi de trenger litt mer. Det kan være vanskelig å få en ny hund i huset, det er mye jobb. Hvis dine planer er toppidrett med hest så er også det både kostnadsfult og tidkrevende, en firbeint til i regningen så skjønner jeg godt en evt. skepsis. Det er bra du har vist interesse, men dette er vel kanskje ikke noe som burde 'overtales'. Du trenger støtte til ny hund, det er ikke rettferdig å 'tvinge' på foreldrene dine ansvar hvis de i utgangspunktet ikke ønsker det. Men vær rett fram, sett dem ned og snakk godt med dem istede for å levne hint og skriverier, selvfølgelig greit å ha en liten notis, men ikke la det være hovedfremgangsmåten. Ikke gi deg med det første, men ikke påtving dem noen ting som helst. Sett deg ordentlig ned i tankeboksen og se det fra alle sider mulig, la dine egne tanker gå bort litt, det er tross alt et levende individ det er snakk om

Beklager om det ble litt babbel, men tenkte jeg kunne dele min 'ung med ønske om hund'-erfaring. Ellers så er det kommet mange gode kommentarer og tips tidligere!

Masse lykke til!

Tusen takk! Nei jeg kommer ikke til å påtvinge foreldrene mine verken ansvar eller kostnader. Det er bare snakk om tillatelse til å ha en hund i hus. Jeg er jo 18 når det er snakk om kjøp, så da står jeg jo ansvarlig for alt med stell og kostnader selv. Jeg greier ikke å tvinge de til å si ja uansett. De må bare ta det mer på alvor og faktisk diskutere det skikkelig. Virker som at de er litt redd for å snakke om det for de skifter bare tema. De vet godt hva jeg vil men de har så varierende syn på det. Den ene dagen virker de positiv og den andre dagen negativ. Var på nippet til å inngå en avtale en dag om at dersom jeg får bra karakterer får jeg lov. De så på hverandre og sa de skulle prate om det, men har ikke hørt noe om det liksom. Vil ikke bringe det temaet opp igjen heller for jeg er redd for at de skal trekke det tilbake. Når det er snakk om at toppidrett er tidskrevende så stemmer det ikke. Vi er de som har flest fritimer og mest fritid. utgjør to år (almen) fordelt på 3 år. Hest tar jo selvfølgelig tid men det er ikke problem og eventuelt ta med hunden i stallen