Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoppevalp


May_Kristin
 Share

Recommended Posts

Hei.

Golden Retrievervalpen min på 4,5 måned oppfører seg for det meste eksemplarisk, men nesten hver eneste tur vi er ute får hun noen "raptuser" hvor hun hopper opp og biter seg fast i det hun får tak i. Det være seg jakkeermer, hender, bukser og skjørt (har sluttet å bruke sistnevnte etter at hun har ødelagt et par stykker). Jeg sier tydelig nei når hun hopper, og går bestemt videre, uten at dette hjelper nevneverdig mens det står på. Har også prøvd å avlede med pinne eller leke hun liker godt, men føler mest at det blir å belønne negativ atferd. Har forsøkt å gi sittkommando før hun evt får pinne eller leke, men det virker som hun blokkerer meg helt.

Jeg klarer ikke å se at det er noen klare utløsende årsaker, men det skjer som regel på slutten av turen. Vi går ikke særlig langt ennå, varierer mellom 15 min og 45 min i rolig rusletempo 3-4 ganger om dagen, i tillegg til lufteturer. Men lengden på turen har ikke hatt noe å si enn så lenge.

Noen som har tips og råd? Etter dagens tur har jeg fått en skikkelig flenge i hånda mi, og en ting er at jeg selv blir skadet, men vil ikke at hun under noen omstendigheter skal skade alle, uhell eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppfatning om at det er et ganske vanlig problem hos valper og unghunder, ettersom jeg har hørt mange streve med dette. Mitt råd er egentlig bare å ignorere det, og ikke la hunden få tak i noe å bite i. Stå på båndet om du må, evt finn en løsning slik at du kjapt kan binde han slik at han ikke får tak i deg. All form for oppmerksomhet (også negativ) kan være med på å forsterke atferden. Jeg ville ventet til hunden var rolig før jeg gikk rolig videre, uten noe veldig dill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når yngstefrøkna har tulla rundt på den måten med hopp og sprett, napping etter hender, jakkeerme og kobbel, då har eg sagt bestemt nei og stoppar opp for og ventar til ho har roa seg. Så går eg vidare. Om ho skulle fortsette, då fortsetter eg prosessen med nei og stopp. Har ikkje vert noko problem å få roa ho på den måten her.

Men kanskje godbit eller noko kan hjelpe til, så du rosar når ho ikkje tullar? Ville i vert fall stoppa og venta til ho har "landa" heilt etter å blokkere deg ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet mange er i mot å straffe hunder på denne måten, men jeg må si at jeg holder med det Geir M. Nordenstram skriver i boken sin Full kontroll. Måten hundene sier ifra på når det er nok, er slettes ikke pen. Når valpen blir for påtrengende på moren, sier hun klart ifra, til valpen underkaster seg. Jeg sier ikke at man skal gjøre valpen vondt, men jeg synes vi må snakke hundens språk og rett og slett ikke være dumsnill som mange hundeeiere er. Du kan jo lese litt fra boken om du ikke har gjort det alt, for å være sikker på at jeg ikke har missforstått noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i grunnen ikke veldig positiv til slik håndtering i utgangspunktet, men jeg har forsøkt i desperasjon. Det som da skjer er at valpen eskalerer i adferden sin, blir sint og glefser. Så da finner jeg ignorering mye mer nyttefullt siden hun da hvertfall ikke blir sint.

Ellers takker jeg for andre tips og råd, skal forsøke å stå rolig til hun gir seg neste gang det står på. Håper det er noe som også gir seg etterhvert som hun vokser, men greit å plukke det bort mens hun ennå er veldig lærervillig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skikkelig sint på tullevalpen når han presterte å rive ene armen av skjorta mi ute på tur. Jeg slet skikkelig med dette og da han under en raptus klarte å smette ut av halsbåndet, ut på hovedveien og var millimeter fra å havne under en bil så ble det sele og struphalsbånd fra neste tur av.

Båndet er fast i selen hans, men når han nå får "tulltak" så tar jeg tak i halsbåndet og strammer det kjapt. Strammer ikke så veldig, skal jo ikke kvele bikkja, men gjøre det fryktelig kjedelig å være tullete. Når jeg prøvde det med vanlig halsbånd vrei han seg rundt og bet i hånda mi. Tok et par dager før han skjønte greia, men nå har vi gått fra to-tre tulltak hver tur til kanskje en-to i uka og de klarer jeg å stoppe før de blir heftige. Nå har jeg sluttet å bruke halsbåndet da det holder med et napp i selen for å få han ut av tullemoduset.

Prøvde å avlede med leke en liten periode (før han lekte seg på veien). Det funket som avledning, men gjorde ikke frekvensen av tulltak mindre.

Ignorering funket dårlig for meg da den andre firbeinte ble neste offer for bitinga.. og han kjeftet mer høylydt enn det jeg gjorde og valpen ble bare enda mer tullat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første. Vær rolig selv. Dønn rolig, selv om du skal reagere og handle. Blir du irritert og kavete drar du bare opp valpen og den blir usikker på deg i tillegg. Det øybliket bliket valpen/unghunden gjør første bykset som du vet blir etterfulgt av hopping og nafsing, så sier du klart nei, tar tak i halsbåndet og holder den fast i et grep den ikke kan vri seg ut av (bak i nakken eller en hånd på hver side med hunden mellom beina). Det skal ikke gjøre vondt, og ikke være en straff, men for det første hindrer du den i å gjøre vondt på deg og for det andre oppnår den ikke noe annet med tullet sitt enn å bli holdt fast i et solid grep til den klarer å roe seg. I tillegg blir det en hjelp for valpen til å roe seg ned. Noen valper trenger hjelp til å roe ned i starten. Ikke slipp før valpen/unghunden er helt rolig. Du kjenner den synker litt sammen i kroppen, puster litt roligere og slapper av. De første gangene er det ikke usannsynlig at den vil bruke tid og dra seg mer opp for å komme løs. Men om du klarer å ikke gi deg, være rolig og holde fast til hunden er rolig, så funker det veldig bra.

Enig her, å gjøre valpen vondt bringer ingen vei. Roen er viktig å holde, men de trenger å settes på plass. De kan jo ikke Norsk :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre sier her, så er det viktig å holde seg rolig. Vet at det ikke er like lett når det holder på, men det er ihvertfall det som funker best.

Har nå en 9 mnd gammel Flat som gjorde veldig mye av det da hun var enda yngre. Nå kan det skje innimellom, men hun er mye lettere å roe ned/avlede.

Det jeg gjør hvis jeg ser at hun begynner er å få henne til å gjøre noe helt annet. Sette seg ned, gå pent vef siden av meg sånn at hun glemmer at hun var på vei til en raptus.

De gangene det har vært skikkelig ille og jeg ikke har fått kontakt med henne, så står jeg enten på båndet sånn at hun ikke får hoppet opp på meg eller keg binder henne fast.

Hun er også en sånn som lett har kommer seg ut av selen når hun har holdt på sånn. Bruker alltid sele på tur, men når hun begynner å hoppe fester jeg kobbelet til halsbåndet samtidig som båndet er igjennom sele ringen, og da får hun ikke dratt seg ut. Om hun gjør det sitter ihvertfall halsbånd/kobbel igjen i selen.

Valpene/unghundene ser vel på det som en slags lek tenker jeg. En gang da hun tok skikkelig tak i hånda mi, dyttet jeg henne bort og hun kom hoppende rett på igjen akkurat som om der var skikkelig kult.

Så å ikke gi noen forsterkning på adferden er nok det lureste.

Eller hva med å roe ned med ett godbitsøk f.eks, bare sånn for å ikke gire opp hunden enda mer?

Haha, nå ser det ut som om jeg har den gale hunden. Men hun oppfører seg fint mesteparten av tiden altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min valp har gjort litt av dette, og jeg fant rett og slett ut at når valpen er sliten, da begynner den ta båndet, hoppe, oppføre seg som en galning. Så kanskje prøve ikke gå for mye turer, men utforske, eller gå et sted der valp kan utforske litt med langline:) Det hjalp her i huset:) nå tar ho båndet fordi ho vil vi skal komme oss fort avgårde, men da rikker jeg ikke meg en meter før ho slipper det, og funker det også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...