Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pus har hatt diaré i noen dager nå. Det lukter skikkelig vondt, og er av gjørmekonsistens, og han trekker det innimellom ut av kassa. Han spiste litt lite, men det ser ut til å ta seg opp igjen nå. Drikker som normalt, tisser kanskje litt mindre enn normalt, men tisser fortsatt. Kuro er fin i formen.

Så. Han er innekatt på litt over et halvt år. Hva kan dette komme av? Hvis han fortsatt er dårlig i magen i morgen, så ringer jeg dyrlegen. Men frem til det hadde det vært ålreit med noen forslag til hva jeg kan gjøre.

Han har gått på v&h med taurintilskudd, men nå har jeg kjøpt Orijen også som skal stå fremme, i tilfelle det er noen næringsstoffer han mangler.

Skrevet

Nei, diareen kom lenge før Orien kom i hus - det kjøpte jeg i dag, for å se om litt kvalitetstørrfôr kunne få litt skikk på pusemagen. Har dessverre ikke noe probiotika :(

Skrevet

Det kan være bakterieinfeksjon.
Kjøp zoolac og gi dobbel dose til det gir seg.

Det er sjelden katter får diaré av mangel på næring, da er det noe skikkelig skikkelig feilernæring eller andre sykdommer på gang.

Har han ellers fått ormekurer og vaksiner og alt slik?

Skrevet

Prøv å gi kokt kyllingfilet og zoolac, kyllingfilet er fint og lett for magen. Da min katt var på det verste hadde han helt fin mage av kyllingfilet og fikk skikkelig diare av alt annet. Nå har han blitt bedre :) Diare kan være et tegn på mark, har den kastet opp også? Katter tåler diare veldig dårlig, så bra at du tenker på å ta den med til veterinæren om den ikke blir bedre raskt :)

Skrevet

Han er innekatt og har derfor ikke fått markkur eller vaksiner. Det har overhodet ikke vært noe oppkast, og diareen er ikke flytende, bare "gjørmete" om det gir mening.

I går oppdaget jeg forøvrig også at han har spist en del hundemat - han har faktisk klort opp sekken med hundemat og fisket ut fôrbiter. Nå har jeg lagt den sånn at han ikke får tak i den og heller sørget for at han har tilgang på Orijen (...goddammit, må finne et annet sted å ha den skålen, det var visst max upopulært hos sambis at den sto der jeg satte den). Sjekket nå i stad, og jeg kunne se en tilsynelatende hard bæsj i kassa! Skal følge nøye med, men da blir det ikke telefon til veterinær riktig ennå, hvertfall. :)

Skrevet

Har han aldri fått ormekur? Isåfall ville jeg gitt det, de får orm overført fra mor gjennom melka som kattunger :) Min hadde aldri vært ute når hun kom til meg men var full av orm stakkars :shocked:

Skrevet

Jeg fikk ham da han var 6 mnd, og såvidt jeg vet kom han fra en oppdretter til hun som hadde ham før meg, så jeg regner med at han har fått det. :)

Han er mye bedre nå altså. Jeg oppdaget at det var kommet en del utenfor og havnet på matta under kassa (gudene vet når det skjedde :huh: ), og det luktet bare helt sinnsykt forferdelig, og det var sånn det luktet tidligere, men det er ikke i nærheten av så ille lenger. Krysser fingrene for at han fortsetter å bli bra like fort.

Han oppfører seg fremdeles helt normalt, så jeg er ikke veldig bekymret ennå.

Skrevet

katt med diarré kan være så mangt. Noe av det som kan være vanskeligst å få vekk er tri-trichomonas foetus, en tarmparasitt som stadig blir vanligere også her til lands. Ofte kalt "den engelske parasitten" tidligere. Ligner giardia i mikoskopet, men ser man de levende så ser man forskjell.

Så om dette er et stadig tilbakevendene problem;

alternativ 1: ta avføringsprøver. Men være obs på at tri-trich ofte ikke kan påvises i store perioder, kun når de skilles ut (som ofte, men ikke alltid, samfaller med diarré perioder). Avføringsprøver bør også se etter giardia, coccidier og unormal bakterieflora eller unormale nivåer av normal bakterieflora.

Medisinen for tri-trich er nærmest umulig å oppdrive, med annet noen har gjort noe nytt de siste 6mnd (sist jeg sjekket, følger litt med på sånne ting av gammel vane).

Alternativ 2, behandle for giardia å se om det hjelper. Enten flagyl (smaker dritt, vanskelig å få i katten) eller Panacur i dobbel dose over 5 dager. Dette vil som regel også slå ned tri-trich, men den vil komme tilbake. Det samme gjelder med coccidier.

alternativ 3, behandle bare symptomet - diarréen. Med probiotika og evt med imodium i en akkuttfase. Imodium har også hjelpestoffer som gjør at tarmen får slappe av litt og får resituert seg noe.

alternativ 4: behandle med bredspektret antibiotika (noe mange veterinærer tyr til som første behandling), kanskje sammen med alternativ 2 (det ville jeg gjort om jeg skulle antibiotikabehandlet). Men husk da og også gi mye probiotika for å hjelpe til med å lage en sund bakterieflora i tarmene.

"gjørmebæsj" er ganske typisk for tri-trich og det samme er en helt forferdelig lukt. Men det KAN være mye annet også.

edit: i siste instans hvis ikke noen prøver gir svar og ingenting hjelper så kan man ta biopsi av tarmen og se om katten har IBD (irritated bowel disease). En kronisk betennelse i tarmen. Noen katter med IBD kan gå på spesialfôr og slik holde diarréen i sjakk. Det sagt så har de 2 kattene jeg har hatt med tilbakevendene diarré vært like bra på høy andel v&h som på dyre veterinærdietter.

Skrevet

Takk for utfyllende svar, Snøfrost. Planen er fremdeles å se det an noen dager til, nå som det lukter mye mindre ekkelt og har fått bedre konsistens. Så lenge han spiser og drikker og oppfører seg normalt stresser jeg ikke, men er det ikke tilbake til normalen om noen dager så blir det veterinærtime - og da skal jeg ta med bæsj når vi kommer og kreve å få tatt prøvene med en gang. Må man fange opp bæsjen på noen annen måte enn bare å plukke den opp av kassa?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...