Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke så stas som blond 180 cm høy jente, eller med overdimensjonerte hoteller med sin storhetstid på 70-tallet hvor fuglene nå hadde flytta inn, hvor du kunne SE ebolaviruset formere seg i frokostbuffet-fatene, og hvor taxisjåførene brukte bilene som mulige harakiri-alternativer. :D Men god couscous, for all del.

Min opplevelse med Egypt (bortsett fra at jeg er 155 cm da. :P). Aldri igjen, aldri!

Skrevet

Et knippe bilder:

Var et fantastisk flott sted med mulighet for å finne på noe om vi hadde hatt lyst, men vi valgte å ligge på stranda hele dagen bortsett fra en dag vi dro til Elafonissi.

Men det er nok heftig mange der i juli vil jeg tro :P

IMG_3489.jpg

IMG_3586-1.jpg

IMG_3616.jpg

IMG_3778.jpg

IMG_3780.jpg

IMG_3782-1.jpg

Bildekvaliteten er til å grine av, jeg vet. Men jeg orker ikke fikse og ordne nå :P

Skrevet

Santorini!!! Som andre har nevnt, vulkansk øy, så strendene er ikke hvite, men sorte. Men det er en del av sjarmen! Det er utrolig stilig! Jeg elsker Santorini, har vært der 3 ganger. Litt mer voksenøy har jeg inntrykk av enn de andre greske øyene. Og utsikten over kalderaen er ubeskrivelig!! Det er to byer som bokstavelig talt er bygget PÅ klippene av krateret, med utsikt til den lille resten av vulkanen i midten. Nyyydelig. Med alle de typiske hvite husene med blå tak. Og er du interessert i arkeologi kan du dra til den oppgravde byen Akrotiri, som var der før det massive vulkanutbruddet som sprengte hele øya i filler. Santorini består idag av 4/5 mindre øyer, men alt var tidligere EN gigantisk vulkan. Denne øya gjorde meg interessert i geologi som liten :P

Men ja, det er nydelig der. Mine to favorittbyer der er Fira og Oia, de to som er bygget på kraterklippene. Så har du Perissa og Kamari, som er de to byene med sorte strender. Så kan man dra på turer til de andre øyene og til selve vulkanen om man vil, og de varme kildene.

Jeg liker hvertfall veldig godt denne øya.

Ellers har jeg hørt Azorene er et interessant sted, tror det er utenfor Spania.

Skrevet

Jeg var på Kalymnos for tre år siden, det var veldig trivelig. Rolig, ikke så mange turister (eller rettere sagt, ikke så mange skandinaviske turister), liten øy - men stor nok til å leie bil en dag og oppleve litt mer. Vi pleide å ta en liten båt over til naboøya Telendos, hvor det var fine strender og flere koselige små restauranter. Der gikk livet i sakte tempo og man kunne bare slappe av. Hvis hovedformålet med turen er å spise god mat, ligge på stranda, sløve i skyggen, lese bøker, være sammen og kanskje ta en liten utflukt på egenhånd er Kalymnos et fint reisemål. :) Vi reiste på chartertur med Apollo. Da flyr man til Kos, blir skysset over i en buss, tar en båt i ca. tre kvarter og blir deretter kjørt med buss til hotellet sitt. Det blir visst for langt og tungvint for en del sydenturister, så de blir igjen på Kos. Dermed slipper man unna mange av de menneskene som jeg i alle fall helst vil unngå når jeg er på sydentur. :P Vi bodde her: http://www.apollo.no/reiser/europa/hellas/kalymnos/myrties-og-massouri/hotell/aegean-homes - veldig koselig!

Kefalonia er også ei gresk øy jeg likte godt. I det hele tatt syns jeg det er fint å feriere i Hellas.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...