Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Poster dette innlegget her, beklager om jeg poster på feil plass.

Historeien er slik:
Vi har en 5, snart 6 år gammel Japansk spisshund (hannhund) som alltid har oppført seg som en valp. Han har vært "enebarn" så lenge vi har hatt han.
Han har vært livlig og har løpt hele tiden. Elsket å løpe rundt og rundt i en vanvittig fart og generelt veldig leken.

For ca 3 uker siden fikk han urinveisinfeksjon og gikk på antibiotika. Han er snart ferdig med den kuren.

Han måtte ha lang kur pga veldig kraftig infeksjon.

Han oppfører seg som om han er frisk nå, så tydelig at det hjalp.

For et par dager siden så fikk vi en likedan hund på omplassering som et krisehjem for en kort periode.

Vår hund som allid har vært leken og elsket å løpe, men har plutselig på veldig kort tid blitt "kjedelig" og veldig "voksen".

Når vi slipper han løs på tur så har han alltid løpt og løpt og løpt. Nå tusler han bare i føttene våre og virker lite interessert.

Vi savner den han har vært tidligere og håper ikke at dette har "skader" han på noe vis.

Er det noen som kan komme med råd, tips o.l? Kanskje noen har vært borti en lignende situasjon før som kan fortelle meg om han blir seg selv igjen?

PS: Vi var nettopp til dyrlege i forbindelse med urinveisinfeksjonen og han er frisk og ved god helse ellers.

Takk for svar.

Skrevet

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Skrevet

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Han ble først slik når han ble syk, men det har ikke endret seg etterpå.

En stund når han ble bedre så lekte han som han brukte. Sprang som en "tulling" osv.

Nå bare luffer han etter. Han elsker vanligvis å leke med sokker, men det gjør han heller ikke nå.

Skrevet

Min erfaring er det går over.Tror du vil få den lekne hunden din tilbake

Det er jo nytt for den som har alltid vært der alene..

Tror den "gamle" bruker tid på å observere og betrakte nykomlingen(e) i en periode.

Lekenheten kommer tilbake.

La han få være "enebarn" på noen turer. Og finn på leker eller lek de to hundene kan ha sammen.

Skrevet

Jeg håper virkelig det. Har ordentlig vondt av å se på at han ikke er seg selv. Det siste vi vil er å påføre han smerte både fysisk og psykisk. Håper vi får hunden vår tilbake.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...