Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Poster dette innlegget her, beklager om jeg poster på feil plass.

Historeien er slik:
Vi har en 5, snart 6 år gammel Japansk spisshund (hannhund) som alltid har oppført seg som en valp. Han har vært "enebarn" så lenge vi har hatt han.
Han har vært livlig og har løpt hele tiden. Elsket å løpe rundt og rundt i en vanvittig fart og generelt veldig leken.

For ca 3 uker siden fikk han urinveisinfeksjon og gikk på antibiotika. Han er snart ferdig med den kuren.

Han måtte ha lang kur pga veldig kraftig infeksjon.

Han oppfører seg som om han er frisk nå, så tydelig at det hjalp.

For et par dager siden så fikk vi en likedan hund på omplassering som et krisehjem for en kort periode.

Vår hund som allid har vært leken og elsket å løpe, men har plutselig på veldig kort tid blitt "kjedelig" og veldig "voksen".

Når vi slipper han løs på tur så har han alltid løpt og løpt og løpt. Nå tusler han bare i føttene våre og virker lite interessert.

Vi savner den han har vært tidligere og håper ikke at dette har "skader" han på noe vis.

Er det noen som kan komme med råd, tips o.l? Kanskje noen har vært borti en lignende situasjon før som kan fortelle meg om han blir seg selv igjen?

PS: Vi var nettopp til dyrlege i forbindelse med urinveisinfeksjonen og han er frisk og ved god helse ellers.

Takk for svar.

Skrevet

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Skrevet

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Han ble først slik når han ble syk, men det har ikke endret seg etterpå.

En stund når han ble bedre så lekte han som han brukte. Sprang som en "tulling" osv.

Nå bare luffer han etter. Han elsker vanligvis å leke med sokker, men det gjør han heller ikke nå.

Skrevet

Min erfaring er det går over.Tror du vil få den lekne hunden din tilbake

Det er jo nytt for den som har alltid vært der alene..

Tror den "gamle" bruker tid på å observere og betrakte nykomlingen(e) i en periode.

Lekenheten kommer tilbake.

La han få være "enebarn" på noen turer. Og finn på leker eller lek de to hundene kan ha sammen.

Skrevet

Jeg håper virkelig det. Har ordentlig vondt av å se på at han ikke er seg selv. Det siste vi vil er å påføre han smerte både fysisk og psykisk. Håper vi får hunden vår tilbake.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...