Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendringer etter hund nummer 2


Cathman
 Share

Recommended Posts

Hei

Poster dette innlegget her, beklager om jeg poster på feil plass.

Historeien er slik:
Vi har en 5, snart 6 år gammel Japansk spisshund (hannhund) som alltid har oppført seg som en valp. Han har vært "enebarn" så lenge vi har hatt han.
Han har vært livlig og har løpt hele tiden. Elsket å løpe rundt og rundt i en vanvittig fart og generelt veldig leken.

For ca 3 uker siden fikk han urinveisinfeksjon og gikk på antibiotika. Han er snart ferdig med den kuren.

Han måtte ha lang kur pga veldig kraftig infeksjon.

Han oppfører seg som om han er frisk nå, så tydelig at det hjalp.

For et par dager siden så fikk vi en likedan hund på omplassering som et krisehjem for en kort periode.

Vår hund som allid har vært leken og elsket å løpe, men har plutselig på veldig kort tid blitt "kjedelig" og veldig "voksen".

Når vi slipper han løs på tur så har han alltid løpt og løpt og løpt. Nå tusler han bare i føttene våre og virker lite interessert.

Vi savner den han har vært tidligere og håper ikke at dette har "skader" han på noe vis.

Er det noen som kan komme med råd, tips o.l? Kanskje noen har vært borti en lignende situasjon før som kan fortelle meg om han blir seg selv igjen?

PS: Vi var nettopp til dyrlege i forbindelse med urinveisinfeksjonen og han er frisk og ved god helse ellers.

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Han ble først slik når han ble syk, men det har ikke endret seg etterpå.

En stund når han ble bedre så lekte han som han brukte. Sprang som en "tulling" osv.

Nå bare luffer han etter. Han elsker vanligvis å leke med sokker, men det gjør han heller ikke nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er det går over.Tror du vil få den lekne hunden din tilbake

Det er jo nytt for den som har alltid vært der alene..

Tror den "gamle" bruker tid på å observere og betrakte nykomlingen(e) i en periode.

Lekenheten kommer tilbake.

La han få være "enebarn" på noen turer. Og finn på leker eller lek de to hundene kan ha sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...