Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den eldste tispa vår fikk konstatert jurkreft for et par uker siden da vi var til dyrlegen for vaksiner og årlig sjekk. Vi fikk to valg av veterinæren, enten operere nå mens svulsten fremdeles er liten, eller la naturen gå sin gang med tanke på hundens alder.

Tispa er 12 år, hun er en pensjonert rådyrjeger (dachs). Fra tidligere har hun en skade i skulderen, som opp til det siste året kun har slått seg opp etter lengre og mer krevende turer. Det siste året har vi derimot sett at det skal mindre og mindre til for at hun blir halt. Hun har også blitt ganske stiv i rygg og bakende, og går på rimadyl for dette + at vi har anskaffet et dekken til bruk når det er kaldt. I tillegg er det andre alderstegn som syn (påvist grå stær som ikke ser ut til å plage henne veldig mye) og dårlig hørsel. For to år siden gikk hun gjennom en tøff periode med livmorbetennelse. Det tok altfor lang tid før vi fikk ordnet det, men den tredje (!) veterinæren fikk stilt rett diagnose og hun ble operert.

Vi har kommet frem til at hun denne gangen skal slippe omfattende operasjoner, iogmed at hun tross alt (kreft eller ei) nok ikke har så lenge igjen pga alder og andre skavanker. Hun lever for fine turer i skogen der hun kan (i bånd) få snuse etter rådyr. Mister hun dette har hun nok ikke mye livskvalitet igjen.

Det jeg er interessert i er litt erfaringer fra andre som har hatt hunder med jurkreft. Hva kan vi vente oss fremover? Hva skal vi følge med på?

Vurderingen av når nok er nok er jo fryktelig vanskelig, spesielt når det skjer gradvis over tid, men vi skal holde god kontakt med dyrlegen som kan hjelpe oss. Ønsker bare litt innspill fra andre også.

Guest Jonna
Skrevet

Er det tatt vevsprøve?

Jeg fjernet jurlist på eldste tispen min pga svuls som gjor at det væsket og blødde fra ene puppen. En omfattende operasjon.

Prøven viste at den kulen var godartet og det egentlig/antagelivis hadde holdt med antibiotika kur for væskingen og den antagelivis hadde vært sakte voksende.

Jeg kommer IKKE til å la henne gå igjennom en slik operasjon igjen nå om jeg finner nye kuler. Hun fylte 9 i mars.

Men du kjenner din hund best. Den yngste hadde jeg gjor det med d.d.

Skrevet

Av nysgjerrighet:

Ble det foretatt en biopsi av kulen(e)? Hvordan vet dere at det er kreft?

Spør fordi jeg har en tispe på 8 som skal inn og operere vekk en kul bak det ene juret. Vi vet ikke om den er ond- eller godartet ennå, da de ikke har testet det og siden de ikke kunne kjenne noe kun ved å klemme på kulen slik den er nå.

Min skal fjerne de to bakerste pattene, ikke hele jurlisten. Jeg krysser bare fingrene for at det går smertefritt for seg og at det ikke er kreft!

Skrevet

Nei, ingen prøve ble tatt. Men klumpen/svulsten er ganske stor, og egentlig så burde vi ha oppdaget det tidligere. Det er bare det at den sitter akkurat der arret etter forrige operasjon var, og dumme meg tenkte at det bare var arrvevet som hadde trekt seg sammen og laget denne klumpen.

Nå skal de sies at både Mira (som dette gjelder) og Buster (10 år gammel dachs) har diverse fettklumper, vorter og flekker rundt på kroppen, som jeg tenker er ganske normalt på eldre hunder. Denne svulsten som Mira har kjennes helt annerledes ut enn en fettklump, det er mer som en større myk masse enn en kul (om noen skjønte noe av den forklaringa).

Hadde dette vært snakk om Auris, som bare er to år, hadde vi operert uten å tenke på det. Men med tanke på alder har vi nok landet på vår konklusjon. Vi har egentlig snakket om at hun ikke har så lenge igen og fulgt med på henne godt det siste året pga ryggen og skulderen, hun er jo gammel, og dersom hun blir redusert til en "asfalt-tur-hund" har hun ikke mye utbytte av livet lenger...

Skrevet

Bestemor sin da 8 år gamle storpuddel fikk noen mistenkelige kuler der lymfekjertlene var og dyrlegen antok at det var kreft. De ville ikke operere og bestemte seg for å vente ut kulene og heller avlive henne når hun ble dårlig. Det viste seg etter 3 år at kulene ikke vokste og at det var fettkuler, og hun lever nå 13 år gammel.

I ditt tilfelle er det jo diagnostisert, og etter å ha eid en rekke dyr og jobbet på sykehjemmet, så ser jeg at mange mennesker og dyr får kreft på slutten, og da er det jo spørsmålet om man skal behandle det og muligens få noen måneder ekstra eller la det være og heller la hunden få slippe rekonvalesenstiden. Synes dere har tatt en flott avgjørelse på hundens vegne. :flowers:

Vet ikke hvordan det arter seg, men jeg er sikker på at dere merker det etterhvert, at hun blir så dårlig at det er på tide å ta farvel. Det kan være lurt å bestemme seg nå (i samråd med partner eller familie hvis det angår dem, fordi det er lettere å være flere om avgjørelsen) for hvor syk hun kan bli før hun får slippe, fordi det er vanskelig når man står midt oppi det.

:hug:

Skrevet

Har vært i samme situasjon, med en eldre tispe. Hun hadde også begynt å få n oen aldersplager, så det var ikke aktuelt for oss å kjøre henne gjennom en større operasjon. Hun levde med kreften et års tid, og lenge merket vi ingenting på henne. Men på slutten ble hun fort sliten, hun ga uttrykk for smerte når jeg sjekket kulene (som bare vokste i antall), og hylte når en av de andre hundene dultet bortiu henne. Da fikk hun sovne stille inn. Vi angret aldri på at vi gjorde det på denne måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...