Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det slik at øyelysing for bichon frise ble obligatorisk for å få stamtavle og reg i nkk? Skal kjøpe en bichon frise, foreldre har stamtavle men ikke valpene fordi det ikke er veterinær som tar øyelysning der oppdretter bor. Valpen selges dog til redusert pris bare så det er sagt. Og for oss har det ingen praktisk betydning da det skal være en selskapshund. Er det noen som vet om det stemmer? :)

Skrevet

Såvidt jeg forstår fra NKKs sider så stemmer dette. Men jeg stusser på hvor oppdretter kan bo som gjør øyelysing umulig? Ja, mulig h*n må kjøre litt, men helt ærlig så kan det ikke være så vanskelig.

Personlig hadde jeg tenkt at en selskapshund også skal være frisk, det er like viktig for en selskapshund som en utstillingshund. Min mening er at det skal (altfor) mye til for at NKK setter registeringsrestriksjoner på denne måten - det er 4 raser totalt liksom - så denne er nok satt med svært god grunn.

Jeg hadde nok heller kjøpt valp fra en oppdretter som bruker de ressurser som kreves for å helseteste hundene sine før avl, jeg skal tross alt ha hunden i mange år, og de få tusenlappene man sparer på å kjøpe en uregistrert valp fra utestet opphav spiller liten rolle i lengden. Spesielt om det viser seg at valpen jeg kjøper får helseproblemer, de blir fort veldig dyre i lengden.

I det litt større bildet ønsker jeg å bruke mine penger på å støtte de oppdretterne som tar helse alvorlig og som har en langsiktig plan. Det er disse oppdretterne jeg ønsker skal fortsette å produsere hunder, og ikke de som tar snarveier. Det er den beste måten å holde rasen frisk på, og evt avle ut problemer som måtte dukke opp.

Selvsagt kan akkurat disse valpene være like friske som valper fra øyelyste foreldre, det er aldri noen garantier med hundeavl, men jeg ønsker å ha oddsen på min side når jeg kjøper valp, både for min egen del og med tanke på de som kommer etter meg. :)

Lykke til! :)

  • Like 9
Skrevet

Nei, jeg ville ikke kjøpt. Øyelysningskravet er nok satt pga en svært god grunn (det er sjeldent NKK setter slike krav). Og jeg tenker som så, selv om hunden "bare" skal være selskapshund, er det egentlig noe å sjanse på at den kanskje blir blind i ung alder, eller å måtte bruke titusenvis av kroner på operasjoner? Garantier for å unngå dette helt vil man neppe aldri få, men man kan jo prøve å minimere sjansen? :) Helse er viktig for alle hunder, og jeg vil anbefale alle å kjøpe fra oppdrettere som tar dette seriøst, samme hva slags bruk man tenker seg for hunden :)

Skrevet

Jeg tror det nordligste stedet du finner autorisert øyelyser, er i Stjørdal, så at det finnes oppdrettere som bor sånn til at det blir vanskelig å øyelyse, tviler jeg ikke på. Den eneste muligheten alle nord for Stjørdal har for å få øyelyst da, er enten på NKK-utstilling eller om en klinikk leier inn en øyelyser. Regelen kom nå 1. januar i år, så det kan jo være at denne oppdretteren ikke har "rukket" det?

Nå er det PRA, cherry eye og katarakt som er hovedproblemet på friseen så vidt jeg kan se. Cherry Eye er vel synlig på affiserte hunder, så da kan man i det minste se om foreldrene har det. PRA og katarakt derimot, er ikke synlig, og bare for å gjøre det vanskelig, så er det noe en hund kan få som voksen. PRA gjør at hunden blir blind, katarakt er grå stær og kan i verste fall gjøre hunden blind.

Men disse foreldredyrene har vel foreldre og søsken de også? Det går jo an å sjekke på Dogweb om de er øyelyst, og om PRA og katarakt er utbredt på de linjene?

Personlig ville jeg vel latt være å kjøpe derfra, selv selskapshunder burde kunne se.

Skrevet

Jeg tror det nordligste stedet du finner autorisert øyelyser, er i Stjørdal, så at det finnes oppdrettere som bor sånn til at det blir vanskelig å øyelyse, tviler jeg ikke på. Den eneste muligheten alle nord for Stjørdal har for å få øyelyst da, er enten på NKK-utstilling eller om en klinikk leier inn en øyelyser.

Det er kjipt at det ikke er mer tilgjengelig for de som bor lite sentralt. Men det kan hende det koster dem mindre å fly til Stjørdal (om det er i nord de bor) eller en annen plass, øyelyse og selge valpene til full pris og registrert, enn å selge dem til redusert pris.

Det er om ikke annet en tredje mulighet til de du lister opp.

Noe å foreslå til oppdretter, Krøllat? :)

Skrevet

Det er 21 autoriserte øyelysere i landet, 5 av de holder til i Oslo, 3 i Trondheimsområdet (Stjørdal, Trondheim og Heimdal), 5 på vestlandet (Ål, Fana, 2 på Bryne og Stavanger). De siste 8 er rundt omkring på østlandet. Det er kostbart å drive oppdrett i nord-Norge med sånne avlskrav, og jeg har faktisk forståelse for at det ikke blir gjort, særlig i raser der øyelysing ikke er et krav (hvilket - igjen dessverre - er i for få raser).

Skrevet

Nåja, det går an å reise til Finland/Sverige og øyelyse der, det kan være et nærmere og rimeligere alternativ for de som bor lengst nord. Og Tromsø mener jeg å huske har en øyelyser der en dag pr mnd. Så det er litt mer omstendig, men slett ikke umulig å få øyelyst nordpå.

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Mari: Man får ikke fly med valper under 8 uker. Så da må man evt levere de senere.

Skrevet

Nåja, det går an å reise til Finland/Sverige og øyelyse der, det kan være et nærmere og rimeligere alternativ for de som bor lengst nord. Og Tromsø mener jeg å huske har en øyelyser der en dag pr mnd. Så det er litt mer omstendig, men slett ikke umulig å få øyelyst nordpå.

Jeg sa heller ikke at det var umulig, jeg sa jeg har forståelse for at det ikke blir gjort. Det er vel ikke flust av autoriserte øyelysere på grensa heller, selv om man skulle finne på å dra til Sverige eller Finnland? For det er det som er greia her, ikke sant? Det er ikke sånn et en hvilken som helst veterinær kan gi hunden en offisiell øyelysning, det må man faktisk være autorsiert for å kunne gjøre.

Skrevet

Mari: Man får ikke fly med valper under 8 uker. Så da må man evt levere de senere.

Det er vel foreldrene, ikke valpene som skal øyelyses?

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Det er vel foreldrene, ikke valpene som skal øyelyses?

Sorry, litt sliten etter dagen skjønner jeg nå. Er så vant med valper som øyenlyses før levering. *r*

Skrevet

Bor i Nordland og det er flere dyrlegeklinikker som får øyelysere opp hit med jevne mellomrom bare så det er sagt :) Vet at dette gjøres både i Mo i Rana og i Bodø iallefall så vil tro det er flere steder nordover som gjør det samme :) Så det må planlegges litt i forveien men det rr langt fra umulig å få bikkjene sine øyelyst her iallefall - heldigvis :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Nå bor oppdretter i finnmark da, og det er et lite stykke derfra til mo i rana... Bare for å ha det sagt. Jaja er fornøyd med hunden anyway. Stamtavle eller ikke.

Skrevet

Er flere som driver med min rase i både Nordland, Troms og Finnmark, og de fleste klarer å øyelyse hundene sine ihvertfall :) Greit, avstandene er store, men når bichon frise er en av rasene som har øyelysning som registreringskrav så syns jeg, personlig, at man burde prøve å få det til. Blant annet fikk jeg nettopp vite at det leies inn øyelyser til Kirkenesutstillinga hvert år, så det er én mulighet i Finnmark ihvertfall :) Også er det vel øyelyser på NKK Tromsø kanskje?

  • Like 1
Skrevet

Nå bor oppdretter i finnmark da, og det er et lite stykke derfra til mo i rana... Bare for å ha det sagt. Jaja er fornøyd med hunden anyway. Stamtavle eller ikke.

Ja selvfølgelig men mitt poeng er at det er klinikker som selv om de ikke har øyelyser som jobber der fast så får de flydd de opp med jevne mellomrom og det kan jo hende det er flere klinikker enda lengre nord som også gjør det.V

Veldig bra du er fornøyd med hunden det er jo det viktigste, men uten øyelysning vet man ikke om hunden har øyesykdommer som kan potensielt være veldig smertefullt og gjøre hunden blind. Hunder er flink til å skjule smerte. Så praktisk betydning kan det jo ende opp å ha for dere selv om dere bare skal ha hunden til selskapshund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...