Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen :)

Dette blir visst et veldig langt innlegg..

Om planene går i orden får jeg kanskje skaffe meg hund til neste år, eller året etter. Men jeg har begynt å kikke litt rundt allerede nå, for og se etter hva som kan passe meg. Jeg har funnet ut at retrievere kan se ut til å passe til meg - da labrador og golden.

Men jeg er litt usikker på hva som passer meg best? Jeg ser så mye forskjellig om begge rasene når jeg prøver å lese om den og finner fordeler og ulemper med begge raser, så jeg blir veldig usikker.

Jeg ser mest etter en turkamerat og vil etterhvert kanskje prøve meg på spor.

Av tur vil den få alt fra 1-2 timer (varierer selvsagt) daglig, pluss små tisseturer. Den må også tåle noen rolige dager. Jeg har mest erfaring med hannhunder, og det er dette jeg vil ha igjen.

Jeg vil ha en kjærlig hund som er glad i barn og andre mennesker, og jeg har forstått at begge disse er glad i mennesker og barn.
Jeg har lest at labradoren kan være veldig forferdelig i ungdomstiden, og at den også kan være veldig overhormonell som voksen hund, men hva som stemmer det vet jeg ikke. Men har også lest at de er fantastiske hunder som passer bra til uerfarne.

Jeg er veldig skeptisk til valg av hund da familien vår hadde en hund for et par år siden, som alt gikk galt med. Det var en blandingshund som ikke endte opp som han skulle, og hadde en dårlig psyke. Jeg er derfor veldig redd for å ende opp med dette, og ønsker meg derfor en trygg og stabil hund, som også er kjent for å være "enkel" og oppdra. Er veldig redd for å gjøre noe feil igjen, og kommer til å melde meg på valpekurs når den tid kommer.

Har dere noen formeninger om hva jeg burde gjøre?

Skrevet

Du bør egentlig tenke mer på praktiske ting som: ønsker du lang eller kort pels? Ønsker du en sta eller myk hund? Ønsker du en større eller mindre hund? Ønsker du et trekkpunkt som ligger høyt eller lavt? En hund som stjeler mat, eller en hund som STJELER mat.... :P

Jeg har ei labradortispe på 5 år. Hun er overhodet ikke overhormonell, hormonene hører til hannhundene hos Labradorene, og der er det ikke SÅ mange. Det er noen, men det har oftere sammenheng med eiere som ikke vet hvordan de skal håndtere det, mer enn "løpske" hunder. Broren til hunden min har overhodet ikke vært overhormonell, så jeg vil tro det har en del med arv å gjøre også :) Generelt sett tror jeg denne overhormonellheten til labradorhanner egentlig er litt misforstått. Labradoren min blir veldig fort engasjert, kjempelykkelig. Når hun blir helt sinnsykt lykkelig så "må hun bare" gjøre ting, f.eks bære en sko. Det er jo egentlig at hunden bare bikker over i stress og ikke vet hvor den skal gjøre av seg, ergo tror jeg en del hannhunder da bikker over i å være hormonell / jokke etc. I tillegg er labradoren veldig sta og har bestemte meninger. Om man lar hannhunden styre løpet selv i det han kjenner lukta av en løpetispe vil en labrador være vanskelig å distrahere bort fra "hangup'en", mer enn andre hunder som kan skifte tanker på et lite knips. Labradorer er liksom veldig fokuserte og ikke lette å vippe av "målet". Håper dette made sense :P

Labradoren min var ikke noe mer håndfull i barndommen enn at jeg som førstegangseier overlevde. Tviler på de er så ille som det sies, det sies oftest fordi folk tror labradorer kommer ferdigprogrammerte som sedate familiehunder som bare ligger litt smårunde på verandaen og peser. Det er de ikke :P

Labradoren min er min turkamerat foran noe annet. Hun ble egentlig også kjøpt med ambisjoner innen lydighet, men jeg var for dårlig å trene under forstyrrelser i hennes barndom så vi kan kun gå lydighetsprogram alene. Spor går hun så det ljomer, hele tiden, døgnet rundt :P Særlig etter kattebæsj, søppel, ettellerannet som kan spises på vegen, i ei grøft, i skogen, i vannet, i en lomme.... You get the idea :lol: Hun har kommet ferdigprogrammert som en stabil, rolig hund - hun har ingen redsler, hun har aldri trengt noe sosialisering på hverken mennesker eller miljø - naturlig nysgjerrig. Tåler å bli kastet veggimellom, blir aldri sur. Tåler ALT av hunder, hvis noen angriper henne blir hun bare unnvikende - hun har aldri knurret eller bjeffet aggressivt i den form. Bjeffer overhodet ikke, når andre hunder står og gauler på henne fra hager ser hun rart på de og tusler videre. Veldig mye personlighet, veldig tålmodig (kan sitte og tigge mat i flere timer), glad KONSTANT og har generelt vært jækla enkel og grei. Det kommer så mye gratis i labradoren, derfor jeg har kjørt meg fast på den :P

Anyways, for å komme til poenget... For meg er individuelle forskjeller større enn raseforskjellene mellom Labrador og Golden. Noen goldens er mer lik labradorer, enn enkelte labradorer er. Og vice versa. Store, populære raser gir store gene-pools og stor variasjon. Generelt kan det vel være en trend i at labradoren er hakket mer aktiv enn goldenen, goldenen er hakket mer myk i gemyttet (dvs tåler ikke så godt å bli kjeftet på), goldenen er større i høyde enn labradoren og det er en del mer ymse helse på goldenen enn labradoren (allergier/kløer, HD/AD, øyensykdommer).

Jeg ville vurdert om jeg ville ha en kort pels som røyter noe ****** mye, men som ikke krever å dusjes hver gang man kommer inn. Goldenen har veldig fjonete lang pels, labradoren krever sjeldent å vaskes. Kanskje 2 gang året. Jeg liker også å ha en hund som tåler å få en støkk uten at den kryper sammen. Labradoren min har vært gjennom 2 store kneoperasjoner med 6 mnds mellomrom. Hun har hatt enormt mye vondt, har haltet i nesten 10mnd i strekk (dette var en hund som var vant med å få løpe løs på fjellet...) og har vært mye frustrert. Ikke en eneste gang har hun mistet troa, håpet eller gnisten sin - hun har bare ventet tålmodig på at ting skulle løse seg. Alltid logret, alltid "smilt med øynene" og alltid gått på uredd. Første gangen vi var til veterinærsjekk etter operasjon 2 skalv hele hunden som et aspeløv. Åpenbart var det forbindelser mellom noe veldig vondt og traumatisk og veterinæren. Men litt mat og litt klapp og hun har aldri vært redd for å være hos veterinæren. Selv ikke etter hun fikk analkjertelbetennelse etter operasjon 2 og måtte få diverse stikket opp where the sun doesnt shine flere gang i måneden.... Hun går inn og logrer til alle. Verden ER solskinn og regnbuer liksom, uansett hvor ****** det blir :)

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar.
Har sett i tråden din om labradoren din, og hun ser jo bare helt nydelig ut :wub:

Jeg liker det jeg leser om labradoren - og jeg syns dette er veldig vanskelig, haha!

Praktisk sett så syns jeg at pelsen til labradoren ser veldig grei ut og "praktisk" ut, på en måte.
Jeg ønsker en hund som er noe midt i mellom sta og myk? Jeg ønsker jo ikke en alt for myk hund, men ønsker ikke en hund som er alt for sta heller.

Av retriever kjenner jeg kun en flat coat og en golden, og kjenner ingen labradorer. Disse virker som herlige vesener, men jeg syns labradoren også virker herlig. Og derfor vil jeg høre erfaringer til de her inne :P

Skrevet

Labrador. Anvendelig, trivelig allroundhund. Lettstelt, aktiv, men ikke hyperaktiv og stort sett vennlig og sosial. Jeg finner minus i nesten alle andre retrievere jeg ikke finner hos labradoren.

  • Like 1
Skrevet

Njesh, hun er ikke så annoying :P Men når hun spiser kattedritt kliper jeg i ørene på a. Når vi har fotballer hender det hun får en fotball smekket i trynet, siden eller hun får et kne i trynet i det hun krasjer inn i meg. Hun tåler at jeg setter i henne rimelig forbanna om hun tøyer grensene på matstjeling og særlig stjeling av farlige ting som nylonstrømper, sleike på komfyr med varme plater og slikt. Da kjører jeg Cesar Millan-tsst med et lite klyp i siden, hun skvetter - rister seg og vi gjør noe annet etterpå (leker med en ball eller noe). Hun tåler en støyt, og hun tåler å bli satt i uten å bli klein. Nabogoldenen kryper sammen og lukker døra, blir fjern, hver gang eiern setter i den. En eier som åpenbart ikke driver med 100% positiv klikkertrening for å si det sånn.

Poenget er vel i bunn og grunn at man har en solid buffer på labradoren. Den er tilgivelig, om du trør feil i hundetreningsverden så har du ikke ødelagt hunden for all framtid liksom. Om du setter i den så skjer det ikke noe forferdelig galt, du knuser ikke et glass (eller ei sjel) for å si det sånn. Du kan drite rimelig godt på draget og drive med negativ straff på hele fjøla for så å få en åpenbaring at "shit, dette var jo litt dumt" og så snu - labradoren kommer ut som en bra hund i enden av samlebåndet (stort sett).

Skrevet

Jeg har ikke inntrykk av at labradorer er sta, men jeg hører andre beskrive dem som mer konsentrert og fokusert enn hva goldens kan være. Hvorvidt det stemmer, vet jeg ikke, da jeg kjenner for få goldens.

Da jeg skulle velge rase nå sist stod det en periode mellom jaktlabrador og jaktgolden. At det ble jaktlabrador hadde noe å gjøre med at de har mer praktisk pels og bedre helse enn jaktgoldens.

Til min trenger jeg virkelig ikke å snakke med store bokstaver. Han hører etter. Han var ganske hormonell, så han er kastrert. Han er ikke så mat -og vanngal som en del andre labradorer, jeg har egentlig inntrykk av at de fleste jaktlabradorer ikke er så ekstreme på matbiten og vanndelen som "vanlige" labradorer kan være.

I valpe -og unghundstiden var han ganske impulsiv og han har trengt mye fysisk mosjon, men jeg vil ikke si at han har hatt en krevende unghundstid. Men nå har jeg jo hatt noen hunder (hanhunder) opp igjennom årene, så man venner seg jo til de ulike fasene.

Jeg er i allefall veldig, veldig fornøyd med å ha en labrador i hus :D

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :D Liker sonen, jeg!

Jeg syns labradoren virker som om den kanskje er litt mer "meg" enn det golden er.
Men et lite spørsmål til: Hvordan er labradoren i varmen og i kulda? :)

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :D Liker sonen, jeg!

Jeg syns labradoren virker som om den kanskje er litt mer "meg" enn det golden er.

Men et lite spørsmål til: Hvordan er labradoren i varmen og i kulda? :)

Min takler varmen bra, på vinteren fryser han lett, så jeg må kle på ham dekken, men han trenger ikke mer enn et godt dekken for å være fornøyd. Er det fra følte -10 grader kler jeg på ham. Han har tynn pels og lite underull, det er andre labradorer som er bedre pelset.

Ellers vil jeg bare kommentere kort noe Kang sa om at overhormonellhet handler om at eiere ikke vet hvordan de skal håndtere det. Det er jeg uenig i. Noen ganger, ja, men de fleste atferdsproblemer handler om mer enn som så. Arv OG miljø.

Skrevet

Min takler varmen bra, på vinteren fryser han lett, så jeg må kle på ham dekken, men han trenger ikke mer enn et godt dekken for å være fornøyd. Er det fra følte -10 grader kler jeg på ham. Han har tynn pels og lite underull, det er andre labradorer som er bedre pelset.

Ellers vil jeg bare kommentere kort noe Kang sa om at overhormonellhet handler om at eiere ikke vet hvordan de skal håndtere det. Det er jeg uenig i. Noen ganger, ja, men de fleste atferdsproblemer handler om mer enn som så. Arv OG miljø.

Tja, nå poengterte jeg jo at "Generelt sett tror jeg denne overhormonellheten til labradorhanner egentlig er litt misforstått." Ergo mener jeg jo ikke at alle tilfeller av hormonelle labradorer ER eiers manglende evne til å takle det :P Tenk på at labradoren er en ekstremt populær hund og at ikke alle som skaffer seg labrador har tenkt så veldig nøye igjennom dette. Labradoren har nok et genetisk problem når det kommer til hannhunder og hormoner - men *en del* av denne myten er nok også pga manglende evne til å takle det. Om du skjønner bedre hvor jeg ville :P

Forøvrig fryser ikke min Labrador, men hun har jo en pels som nesten er 10 cm lengre enn Eines :P Labradoren min har noe ala schäferhundpels, med tjukk underull og lange dekkhår - samt nesten fane-aktig pels på hale og mage. På f.eks dette bildet kan man se hvor "lang" pelsen er (rundt halsbåndet): https://fbcdn-sphotos-f-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/420655_10152736949635167_1329507962_n.jpg

Skrevet

Ok, da skjønner jeg hva du mener, Kang. Hadde vært interessant om raseundersøkelsen på labrador også tok for seg hypersexualitet sånn at man fikk sett hvor utbredt det faktisk er.

Skrevet

Vær obs på at begge disse rasene har mye dritt på albuer og hofter, sammenlignet med f.eks Flatcoated. Så bruk tid på valg av linjer og oppdretter så du i størst mulig grad kan unngå slike arvelige ting som kan forkorte hundens liv mye.

Lykke til! :)

Skrevet

Og flat på sin side har kreft :/ Har forresten ikke inntrykk av at jaklabradorer har mye grums på albuer og hofter, men dette har jeg ikke undersøkt, så ta det med en klype salt.

Om det var i denne tråden eller en annen, ble det nevnt om labradoren at den er sta. Jeg kom til å tenke på det i da da jeg gikk tur og husket hvordan han var som valp og spesielt som unghund. Hvis han fikk noe i nesen eller bestemte seg for at noe skulle sjekkes ut, da gjorde han det og lukket ørene helt for mine innkallingsrop. Den evnen av selvstendighet setter jeg pris på nå, for spesielt i runderingen er det nyttig. Der skal han følge opp fert selv om jeg står og vifter med en nystekt kylling på midtlinja ;)

På den "vanlige" labradorens side, trente jeg redning sammen med en labbis fra Chas kennel. DET var en trivelig hund, det!

Skrevet

Noe sykdom er det vel på de fleste raser? Det gjelder vel å gjøre et godt grunnarbeid før man skaffer seg en hund, og ikke bare ta den "første og beste" man finner.
Det er derfor jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan, for denne gangen vil jeg ha en bra hund som fungerer.

Dere er gull verd som kommer med innspill og deres meninger om rasene. :lol:

Skrevet

Flatcoateden til min søster hadde sklidd rett inn i beskrivelsen din, men han er ganske rolig i forhold til mange flater da.

(Om du er åpen for andre raser enn retrievere, så kan du jo sjekke ut whippet :) Enkle og greie førstegangshunder, jevnt over godt gemytt og god helse, glad i voksne og barn. Rolige inne, og full fres ute. Litt mer "laidback" i forhold til folk enn retrieverne, litt anderledes væremåte, så ikke sikkert det er noe for deg, men ville tipse om det i alle fall.)

Skrevet

Noe sykdom er det vel på de fleste raser? Det gjelder vel å gjøre et godt grunnarbeid før man skaffer seg en hund, og ikke bare ta den "første og beste" man finner.

Det er derfor jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan, for denne gangen vil jeg ha en bra hund som fungerer.

Dere er gull verd som kommer med innspill og deres meninger om rasene. :lol:

Ja, det er jo ingen raser som er helt friske. Desverre. Jeg vurderte flere av retrieverne da jeg skulle velge rase nå sist (hadde australian sheperd før). Egentig vurderte jeg vel alle en periode, bortsett fra chessapeak (den synes jeg virker for tung og den har vokt). Tolleren ble for vimsete, lite homogen, for mye lyd og for liten. Curlyen var det alt for vanskelig å finne arbeidende curlyer. Flatten holdt jeg lenge en knapp på, men de har en del kreft, så det ble avskrekkende. Jaktgolden vurderte jeg lengst sammen med jaktlabrador og jeg var i kontakt med en del jaktgoldenseiere. Flere av de sa at det var mye veldig dårlig helse på rasen, allergier bla og siden jeg har hatt en allergihund, styrte jeg unna det. Samt at jeg ville ha en hund med mer praktisk pels, en som ikke drar med seg så mye inn. Nå er jeg veldig svak for golden sitt utseende, så det satt litt inne å velge dem bort :P Så ble det jaktlabrador, da, da de ut fra mine undersøkelser virket å være den friskeste av de store retrieverne, at det er de som gjør det best på jaktprøver i Sverige (viktig når jeg ville ha en brukshund) og til slutt at jeg fant en oppdretter det bare klaffet helt med. Hvordan helsa til utstillingslabradoren er, vet jeg derimot lite om.

Skrevet

Og flat på sin side har kreft :/ Har forresten ikke inntrykk av at jaklabradorer har mye grums på albuer og hofter, men dette har jeg ikke undersøkt, så ta det med en klype salt.

Ja, for all del. Men nå var det vel lab og golden det stod mellom her, så lite hensiktsmessig og ramse opp flat og toller sine sykdommer ;)

Skrevet

De fleste golden jeg kjenner er ikke noen pingler.

Men kanga har vel ett behov for å kaste hunden veggimellom :blink:

Hva var det for en kommentar?

  • Like 3
Skrevet

Ja, det er jo ingen raser som er helt friske. Desverre. Jeg vurderte flere av retrieverne da jeg skulle velge rase nå sist (hadde australian sheperd før). Egentig vurderte jeg vel alle en periode, bortsett fra chessapeak (den synes jeg virker for tung og den har vokt). Tolleren ble for vimsete, lite homogen, for mye lyd og for liten. Curlyen var det alt for vanskelig å finne arbeidende curlyer. Flatten holdt jeg lenge en knapp på, men de har en del kreft, så det ble avskrekkende. Jaktgolden vurderte jeg lengst sammen med jaktlabrador og jeg var i kontakt med en del jaktgoldenseiere. Flere av de sa at det var mye veldig dårlig helse på rasen, allergier bla og siden jeg har hatt en allergihund, styrte jeg unna det. Samt at jeg ville ha en hund med mer praktisk pels, en som ikke drar med seg så mye inn. Nå er jeg veldig svak for golden sitt utseende, så det satt litt inne å velge dem bort :P Så ble det jaktlabrador, da, da de ut fra mine undersøkelser virket å være den friskeste av de store retrieverne, at det er de som gjør det best på jaktprøver i Sverige (viktig når jeg ville ha en brukshund) og til slutt at jeg fant en oppdretter det bare klaffet helt med. Hvordan helsa til utstillingslabradoren er, vet jeg derimot lite om.

Litt OT, men jeg må bare kommentere, siden chessie var høyt opp på min retrieverliste da jeg vurderte typen. Her jeg bor nå er det opptil flere og de er bare så LEKRE! Supervakkert konstruert, rett og slett. Atletisk og robust, en bikkjetype som definitivt duger til alt fysisk arbeid <3 Mer vokt enn de andre retrieverne ja, men ikke genuint vakthund (sammnelignet med andre i den sjangeren).

Men det var OT altså. Keep going ;)

Skrevet

Ja, for all del. Men nå var det vel lab og golden det stod mellom her, så lite hensiktsmessig og ramse opp flat og toller sine sykdommer ;)

Hva, den skjønte jeg ikke? Jeg nevnte bare hvilke vurderinger jeg hadde gjort i rasevalget og siden jeg tenkte på alle retrieverne en periode, var det naturlig for meg å ramse opp hva som lå til grunn bak at det ble en labrador. Det må da være lov?

Skrevet

Hva, den skjønte jeg ikke? Jeg nevnte bare hvilke vurderinger jeg hadde gjort i rasevalget og siden jeg tenkte på alle retrieverne en periode, var det naturlig for meg å ramse opp hva som lå til grunn bak at det ble en labrador. Det må da være lov?

Da TS skrev at golden og lab var aktuelle i sitt startinnlegg refererte jeg til disse rasene når det gjaldt sykdommer, derav anså jeg det som irrelevant hvilke sykdommer øvrige retreivere sliter med da jeg svarer TS.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...