Hvorfor overgangen fra ulv til hund forblir et mysterium

[Hermes]

Passiv og aktiv samtidig kan jeg gå med på, men aktiv i flere tusen år så etterfulgt av passiv ser jeg som lite sannsynlig. Hadde man hatt tamme ulver i flere tusen år tidligere, ville domestiseringsprosessen allerede ha startet (i tråd med "foreldreløs valp teorien"), og man ville ikke hatt behov for passiv tilvenning av ville ulver, hvis man allerede hadde tamme.

Det spørs hva du mener med aktiv, da. Hvis du tenker på selve avlen, så er jo ikke aktiv avl noe som begynte å skje før i moderne tid. De fleste hundertyper, eller raser, var såkalte landraser frem til 1700-tallet i hvert fall, og formerte seg mer eller mindre uten vår hjelp.

Temming impliserer ikke nødvendigvis en direkte utvikling til slik type avl. Temming ville uansett vært delvis nødvendig hvis de første hundene, eller ulven som tilnærmet seg mennesket, skulle ha noen verdi for mennesket, enten som kompanjong under jakten, som varmepute, som vokter, eller som noen av de andre rollene mennesket har gitt hunden. (Men ikke på samme måte som med våre moderne hunder, så klart, en rekke folkegrupper i Asia og Afrika lever med hunder, men disse hundene er delvis "ville"; likevel følger de med menneskene på jakt, uten å ha en helt bestemt oppgave, men det har utviklet seg et samarbeid mellom hund og menneske som begge arter fikk noe igjen for—basenjien var en slik hundetype). Hvis vi for eksempel ser til hest, så er det fortsatt tilfeller hvor mennesker temmer villhest, og ikke selv styrer avlen/formeringen på noen som helst måte. Mongolerne og en rekke andre folkeslag i Sentral-Asia gjør dette.