Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Biologilæreren min kom med et snodig, men logisk bemerkelse her for leden da vi snakket om landbruk og dyr i fangenskap. Ei i klassen sa at hun hadde troen på pelsdyr oppdrett, mens læreren ikke liker det, han liker ikke dyr som blir holdt i fangenskap. Så var det ei anna ei som sa at hun ikke likte det, hun hata at dyr satt i bur osv, så sa hun som likte pelsdyroppdrett at denne jenta har jo både hamster, marsvin og fugl I BUR. Så spurte læreren denne jenta hvorfor hun trodde det var bedre med små dyr i bur og ikke greit med rever osv i bur. Jenta blei litt paff og svarte: "jo fordi fugler og gnagere har bodd i fangenskap så lenge at de syns det er greit".

Jeg mener ikke å starte enda en stor for og imot pelsdyroppdrett debatt, men jeg ble litt satt ut av det denne jenta sa, hvis hun tror at fugler og gnagere kan tilpasse seg et liv i bur, hvorfor kan ikke rever og minker gjøre det også?
Jeg selv liker ikke at dyr lever i bur, hverken gnagere, fugler eller pelsdyr.
Har noen her tenkt på dette noen gang? Hvorfor er det slik at "vi" syns det er greit med gnagere og fugler i bur?
Jeg vet om de som har marsvin og div i store innhegninger, men vet også om de som ikke har det.

Skrevet

Jeg personlig synes ikke noe om f.eks hamstere i bur da det eneste ønsket deres er å komme seg ut. Hadde et hamster i et akvarium på 250 liter og hun fikk løpe fritt i et stort rom mange ganger om dagen, men likevel prøvde hun bare å finne veien ut.

Med rottene var det annerledes, de trives tydelig med livet sitt i buret som var svæææært. Ved å alltid ha to eller flere rotter i et stort bur med hengekøyer og andre festlige ting som blir endret på hver gang man skifter buret og med konstant tilgang på mat og vann sørget jeg for å dekke de viktigste behovene deres. De fikk i tillegg mye kos og fikk faktisk løpe fritt i det dyresikre rommet når jeg var på skolen, men jeg fant dem alltid igjen i buret. De var som små hunder, og i grunn de eneste burdyrene jeg kunne tenkt meg å holde i framtiden.

Har liksom aldri brydd meg veldig om pelsdyroppdrett fordi jeg ikke har orket å sette meg inn i hvordan de har det, men jeg er likevel enig med læreren din. Burdyr flest har det ikke så bra fordi folk ofte ikke vet eller gidder å sette seg inn ihvordan man skal tilby dem et best mulig liv innenfor de rammene som er satt.

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet motstander av pelsdyroppdrett.

Men du har et godt poeng; Jeg har hatt både undulater og ørkenrotter. De har naturligvis fått masse kjærlighet, plass og sjelden vært uten artsfrender., men allikevel; Idéelt er det naturligvis ikke.

Men jeg mener at små burdyr som får servert masse kjærlighet, har god plass i buret sitt, blir fôret på god mat hele sitt liv og aldri har en eneste bekymring ikke er så ille. De som blir tatt godt vare på, og er noens hjertebarn så lenge de lever, kan ikke en gang sammenlignes med dyrene som brutalt blir stappet inn i trange bur fra fødselen, dyr som kun er født for å dø. Det er også i disse industriene at vi hører om dyr som blir flådd levende, slått sakte i hjel med hjernstenger, lagt av gårde for å blø ihjel. Og det mener jeg ikke kan sammenlignes med hamsteren som koser seg med ferske gulrøtter og løpehjul.

EDIT: Skal denne diskusjonen virkelig bli sett fra alle sider, er det vel også på sin plass å trekke inn hester som står på boks, gårdsdyr i binger og cirkusdyr som tilbringer store deler av livet i en trailer. Realiteten er vel den at vi umulig kan vite og passe på hvordan alle dyr har det til en hver tid. Faktisk tror jeg de ofte har det bedre enn vi frykter.

  • Like 1
Skrevet

Så om pelsdyroppdrettere hadde større bur, mer plass til dyra, få ett forhold til dyrene (vet selv om noen oppdrettere som faktisk kan løfte på revene, kose med dem osv) og ha dem i mer "naturlige miljøer" men fortsatt innesperret og avlivet dem humant, hadde det vært greit?

Ser den la, får gnagerene kjærlighet og stell så tror jeg de sikkert har det bra, men gjeller det da også for pelsdyrene, om de får større plasser og mer "oppmerksomhet/stell/kos/" ?

Skrevet

Så om pelsdyroppdrettere hadde større bur, mer plass til dyra, få ett forhold til dyrene (vet selv om noen oppdrettere som faktisk kan løfte på revene, kose med dem osv) og ha dem i mer "naturlige miljøer" men fortsatt innesperret og avlivet dem humant, hadde det vært greit?

Ser den la, får gnagerene kjærlighet og stell så tror jeg de sikkert har det bra, men gjeller det da også for pelsdyrene, om de får større plasser og mer "oppmerksomhet/stell/kos/" ?

Hadde det vært ansatt et menneske per andre/tredje dyr, som hadde som oppgave å gjøre livet til disse dyrene best mulig, og dyrene samtidig hadde hatt tilstrekkelig palss å bevege seg på - da kan hadde vi kunnet sammenligne livene deres med et typisk, norsk hamsterliv. Den store forskjellen er at dette er en industri - en måte for mennesker å tjene penger på. Det at noen oppdrettere er i stand til å løfte/kose på en rev - det betyr ikke at rever får det den trenger av stell og nærhet. Noe jeg er sikker på at hamsteren som står på rommet til åtte år gamle Oda i drammen får. Å håpe på at pelsdyrnæringen gjøres om til koselige farmer hvor dyrene får leve glade dager, for så å bli avlivet humant, det er vel ikke annet enn umulig?

Skrevet

Jeg har heller ikke sansen for å sette noen dyr i bur, uansett størrelse eller type. Litt ironisk kanskje, at jeg har deltidsjobb i dyrebutikk og selger dyr i bur, men jeg ser det som en sjanse til å gjøre folk mer opplyst og sørge for at de dyra som allerede er i bur har det så godt som mulig der.

Hadde et hamster i et akvarium på 250 liter og hun fikk løpe fritt i et stort rom mange ganger om dagen, men likevel prøvde hun bare å finne veien ut.

Samme erfaring har jeg. Passer et hamster med unger for jobben nå, og uansett om hun er i lekegården, har hele baderomsgulvet å gå på eller bare er i buret - hun vil ut ut ut. Man ser veldig tydelig at selvom hun er født i fangenskap er hun ikke lagd for å leve der.

Skrevet

Jeg er en stor motstander av pelsdyroppdrett. Jeg er også imot å ha dyr generelt i bur! Hamster, marsvin, kanier fugler osv. i små bur syns jeg er helt unødvendig.. Skal man først ha disse dyrene syns jeg man skal sette seg inn i deres generelle fysiske og atferdsmessige behov og holde de på en forsvarlig måte. Har man ikke plass eller interessen til å ha et optimalt dyrehold kan man bare droppe det.

(dette gjelder alle dyr såklart! hund, katt, hest osv. Man lar ikke en hest stå i trange båser hele dagen for å ta noen turer i uka heller..)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser liksom litt på det å ha en hamser/marsvin etc i et godt tiltatt bur blir jo som å ha en hund i en veldig liten leilighet/hybel. Så det er klart at man må også se til at de får positive opplevelser gjennom sine korte liv.

En rev eller mink ville man neppe hatt store nok innhegninger til at det skulle være noen som helst vits å prøve å drive kommersielt med pelsdyroppdrett..

Men det er vel litt sammenlignbart med jakt kontra kommersiell kjøttproduksjon? Folk har lettere for å akseptere kjøtt fra villtlevende dyr som bare "pang" er blitt avlivet - fremfor burhøns, griser eller kuer som aldri kommer ut av boksen sin som er minimal i størrelse..

Susanne

Skrevet

Teoretisk sett så synes jeg ikke pelsdyroppdrett er noe værre enn kjøttproduksjon, men det er jo en forskjell og det er at pelsdyr er helt unødvendig, mens mat må man ha. Men hadde pelsdyr levd gode liv før slakt så hadde jeg ærlig talt ikke hatt spesiellt mye imot det.

Jeg har hatt hamster og de var mye ute av buret, men de bodde i bur den tiden de ikke var ute. I tillegg til at de fikk være ute, løpe på gulvet, spise gress i hagen og kose så var jeg nøye på at de skulle ha ting og gjøre i buret også, kjøpte slike gnagepinner med nøtter/musli greier på, heiv inn frisk gress når det var tilgjengelig samt pinner/grener de kunne gnage eller klatre på også hadde de slike rør de kunne løpe gjennom.. Har ikke noe dårlig samvittighet for det livet mine hamstrer har hatt iallefall, de var med på alt, de var liksom min versjon av hund, for det fikk jeg ikke :P Men og bare ha en hamster(eller andre bur kjeledyr) stående i bur det er i mine øyne omtrent like ille som og ha rever/høner i bur. Jeg skriver omtrent fordi hamstere flest har mye større plass enn et industri dyr, men allikevell er det rimelig begrenset mtp og leve et helt liv der.. Får de stimuli og kjærlighet så blir det noe annet. Synes jeg.

Skrevet

http://anneviken.blogspot.no/2013/02/folk-lrer-seg-sja-burtilpassa-adferd.html#!/2013/02/folk-lrer-seg-sja-burtilpassa-adferd.html

Har en kanin eller fugl i bur noe bedre enn en rev? Neppe.... Har en hest i boks, med minimalt med utegangg i en bitteliten, gjørmete innhegning noe bedre enn en rev? Neppe. Og helt sikkert ikke valpene som blir solgt fra DH - om kjøperene følger oppdretters gode råd om burbruk...

Men har alle disse burdyrene det så fælt? Det kommer sikkert litt ann på. Dyrets mentalitet og tilpassningsevne, stell, fôring osv.

Jeg hentet en rev fra en farm for noen uker siden. Han har stått på netting i 4 år. Er sosial, trygg og grei. Ikke noe stress og redsel, men heller ingen tegn til apati. I følge dyrevernerene skal jo en hver farmrev lide av en av disse tingene. Han har nå tilgang på gård, mulighet for å grave, selskap av annen rev, osv. Alikevel foretrekker han netting som liggeplass, og synes ikke det er så farlig med denne gravingen. Å spise og å gjemme bort mat er langt viktigere. Selvsagt ser jeg at han setter pris på å bevege seg og aktivisere seg, men det er liksom ikke sååå om å gjøre.

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet ikke i mot pelsdyrindustrien i seg selv. Men jeg mener det bør bli satt ordentlige krav som gjør mye for hvordan dyrene har det før slakt. Hvordan områdene de er på skal se ut, hvordan de behandles, hvordan de skal slaktes osvosv. Og selvfølgelig at dette er noe som bør sjekkes for å følge med at folk følger opp rutinene.

Med små burdyr mener det er alt for mange som kjøper seg en kanin eller fugl fordi det er så "enkelt" og de skal uansett bare sitte i buret sitt. Det er en veldig mye enklere for folk å skaffe seg slike burdyr enn det er med f.eks hund, og det er egentlig litt trist.

  • Like 2
Skrevet

Jeg hentet en rev fra en farm for noen uker siden. Han har stått på netting i 4 år. Er sosial, trygg og grei. Ikke noe stress og redsel, men heller ingen tegn til apati. I følge dyrevernerene skal jo en hver farmrev lide av en av disse tingene. Han har nå tilgang på gård, mulighet for å grave, selskap av annen rev, osv. Alikevel foretrekker han netting som liggeplass, og synes ikke det er så farlig med denne gravingen. Å spise og å gjemme bort mat er langt viktigere. Selvsagt ser jeg at han setter pris på å bevege seg og aktivisere seg, men det er liksom ikke sååå om å gjøre.

SERIØST, du må lage en tråd om den reven altså! :P

Med små burdyr mener det er alt for mange som kjøper seg en kanin eller fugl fordi det er så "enkelt" og de skal uansett bare sitte i buret sitt. Det er en veldig mye enklere for folk å skaffe seg slike burdyr enn det er med f.eks hund, og det er egentlig litt trist.

Her sier du noe som er meget essensielt. Ansvarsfraskrivelse er mye lettere når det "bare" er et burdyr som lever i et par år, og det er lett å glemme at de skal leve et godt liv selv om de er små. Kaninfolket kan sikkert skrive side opp og side ned om sine frustrasjoner rundt kaninhold, det samme gjelder marsvin og i grunn smågnagerne. Til min store glede er folk flest med rotter blitt ganske opplyste og klar over enkelte grunnleggende ting som at stort bur og 2+ rotter er tingen. Grunnen til det er nok fordi rotter er for "spesielt interesserte", altså ikke burdyr som appellerer til alle på grunn av halen :lol:

Guest Yellow
Skrevet

En undulat som sitter i et lite, standard fuglebur med bare såvidt mulighet til å flakse med vingene i er dyreplageri dersom fuglen tilbringer tiden der hele tiden. Har man derimot et stort fuglebur med masse plass, aktiviteter i buret, de er minst to for de som er flokkdyr og de atpåtil får fly fritt i huset/leiligheten etpar timer hver dag, så er saken helt annerledes.

Så stor plass, selvsagt nødvendig rengjøring og samhold for de som faktisk er flokkdyr er ikke dyreplageri i mine øyne, selvom de tilbringer mesteparten av tiden i bur. Selv hadde jeg rotter tidligere, 3 stk. på det meste i et skort klesskap omgjort til et bur med mye boltreplass, og de kom alltid ut av buret iløpet av dagen og.

Men alle burdyr burde helt klart hatt veldig mye mer plass enn det som normalt selges i dyrebutikken. De standard undulat- eller kaninburene synes jeg aldri skulle ha fått lov å bli solgt som evt. annet enn transportbur, det er urforsvarlig lite plass i disse.

Skrevet

Her sier du noe som er meget essensielt. Ansvarsfraskrivelse er mye lettere når det "bare" er et burdyr som lever i et par år, og det er lett å glemme at de skal leve et godt liv selv om de er små. Kaninfolket kan sikkert skrive side opp og side ned om sine frustrasjoner rundt kaninhold, det samme gjelder marsvin og i grunn smågnagerne. Til min store glede er folk flest med rotter blitt ganske opplyste og klar over enkelte grunnleggende ting som at stort bur og 2+ rotter er tingen. Grunnen til det er nok fordi rotter er for "spesielt interesserte", altså ikke burdyr som appellerer til alle på grunn av halen :lol:

Fisk føler jeg det er enda lettere å skaffe seg uten å sette seg noe særlig inn i noe som helst, men så har vi heldigvis de som gjør alt for at dyrene deres skal ha det så bra som mulig. Og jeg kjenner jeg er glad de folkene faktisk finnes innen gnagerverden og de dyrene det er lettest å skrive fra seg ansvaret fra! :)

Angående rotter så er jeg helt enig, og jeg håper det blir slik med fler gnagere med tiden! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...